Würmstuggu

  Vi mottar daglig post med spørsmål fra leserne. Her er et utvalg av spørsmål som vi har mottatt siden forrige spørsmålsrunde. Svarene er utarbeidet av en samlet redaksjon under et seminar i Engerdal. Spørsmål: Hva tenker dere om vinneren av årets norske Melodi Grand Prix-finale? Jeg tenker både på komposisjonens musikalske kvaliteter, fremføringen og de eventuelle vinnersjansene i årets internasjonale finale. Svar: «Lighter» er en fengende poplåt som utvilsomt var finalens beste. Kyle Alessandro sang høyst tilfredsstillende og stilte med et estetisk tiltalende og godt gjennomført sceneshow. Vi håper han beholder ridderkostymet i den internasjonale finalen. I utgangspunktet tenker vi at sangen godt kan gå av med seieren i Basel, men ettersom vi ikke har hørt en eneste av de andre sangene ennå, advarer vi det oplyste Borgerskab mot å oppfatte dette som en informert prediksjon. Spørsmål: Er det ok å forby høyrepopulitiske parti som meiner ting dei leiande elitane ikkje liker? Sva...

  1984 George Orwell 1949 Etter mange utsettelser har jeg endelig lest 1984 av George Orwell igjen, for første gang siden tenårene. Denne romanen trenger selvsagt ingen introduksjon, som et av de viktigste verkene skrevet på det engelske språket i det 20. århundre. Det var veldig spennende å lese den i dag, ikke bare på grunn av hvordan vår verden har utviklet seg i mitt voksne liv, men fordi jeg de siste årene hr satt meg inn i James Burnham og den italienske eliteskolen. Orwell var både fascinert av og kritisk til Burnham, og Burnhams fingeravtrykk finnes over verdenen som skisseres i 1984. (Jeg har tidligere anmeldt to bøker av Burnham, The Managerial Revolution  og The Machiavellians .) En grunn til at jeg kviet meg med å lese boken igjen, er at jeg husket den som en dypt deprimerende bok. Nå er den det, men jeg hadde glemt hvordan Orwells språklige eleganse som gjør selve lesningen en glede som gjør det til et storslått verk å lese gjennom. Historien om Winston, s...

  Kongen som ung Mand. (1937) I Anledning Kong Haralds 88-Aarsdag vil vi i Würmstuggu-Redaktionen benytte Anledningen til, paa Vegne af den norske Nations oplyste Borgerskab, at ønske vor høit afholdte Monark tillykke med Dagen. Maatte han leve til han bliver hundrede Aar, mindst!  Kongen paaminder os daglig om at ogsaa Aristokrater af høieste Byrd kan være folkelige, og at selv i et Embede der fordrer Alvor, Forsiktighed og personlig Strenghed i det meste, er der Rum for Humør og Latter.  I mangt og meget er han et Forbillede for os Nordmænd, for i ham er den norske Folkekarakteren inkarneret. Mange blev forbløffet over hans Tolerance og medmenneskelige Sindelag da han aabnet sin Familie for en enkel Alenemor fra Sørlandet. Ja, selv ikke hendes dunkle og, i sin Tid, meget omtalte Fortid lod han sig afficere af, da han tillod hende at gifte sig med Kronprinsen og føde Norriges Tronarving. Heller ikke den ekstravagante Digteren fra Smaalenene der vandt Prinsessens Hjerte, ...

  Portrett: Robert Templeton I dag er det 60 år siden den amerikanske aktivisten Malcolm X ble myrdet i New York. Drapsmennene var medlemmer av Nation of Islam, en rasistisk, synkretistisk sekt som hadde oppnådd en viss popularitet blant radikale sorte amerikanere. Malcom X hadde selv vært medlem av Nation of Islam i flere år, men brøt med sekten i 1964, da han konverterte til sunniislam.   Malcolm Little, som var hans opprinnelige navn, ble født og vokste opp i Midtvesten, men levde det meste av sitt voksne liv på østkysten, der han opparbeidet seg et betydelig kriminelt rulleblad i løpet av 1940-årene. Det var mens han satt i fengsel han begynte å interessere seg for Nation of Islam og kom i kontakt med sektens leder Elijah Muhammad. Som aktivist i femti- og sekstiårene var Malcolm X en forkjemper for rasesegregering i Amerika og remigrasjon til Afrika. Han tok avstand fra Martin Luther Kings lære om ikkevold og sameksistens, og han kom med stadige antisemittiske uttalelser....

  Jeg har alltid vært fascinert av steder der logikken har tatt selvmord, og hva kunne være bedre enn en liten rundreise gjennom Ceaușescus dødsbo, Europas mest ubrukelige land og et Istanbul på randen av eksplosjon? Det var vinter i 2016, og jeg var på vei mot min egen mentale kollaps. București: Kommunismens rottefelle og en gal manns våte drøm București er ikke en by – det er en advarsel. Når man står midt i den, omringet av grå blokker som strekker seg som betong-tannkjøtt mot himmelen, er det umulig å ikke høre den mumlende, paranoide ånden til Nicolae Ceaușescu hviske: – Vi skal bygge et nytt București! Det skal være så vakkert at selv Stalin ville fått reisning! Ceaușescu var en mann med storhetstanker. Hans løsning på økonomiske problemer? Bygg et palass som er så enormt at det veier mer enn hele befolkningen. Hans løsning på matmangel? Reduser befolkningen, eller få barn, og la staten være ansvarlig for oppvekst og oppdragelse. Folk døde av sult, men hei – marmorgulvet i P...

  Det følgende er en omtale av Nils Rune Langelands bok «Frihetens grense». Min lesning ble gjort i begynnelsen av februar 2025, umiddelbart foranlediget av lytting til Wolfgang Wee Uncuts podcastserie om boken. Sånn sett har jeg fått mye av stoffet dobbelt opp, noe som slett ikke er så dumt. Vi liker å gjøre ting dobbelt opp, for d enne boken har vært  anmeldt  her på Würmstuggu  en gang før, da av Håkon Myhre. I Frihetens grense skildrer Nils Rune Langeland en reise langs grensen mellom vår tids store europeiske imperier. Vladimir Putins Russland og det liberale Nato-EU. En ting som kjennetegner imperier, er at de er grenseløse, de anerkjenner ingen varige grenser og søker alltid ekspansjon; derfor er grenseområdet ofte turbulent. Bakgrunnen for reisen er selvfølgelig krigen i Ukraina, der øst og vest har utkjempet en krig om kontrollen i tre år nå. Historiker som han er, kommer Langeland selvfølgelig også titt og ofte inn på de fordums imperier som har eksi...

  Herunder vil leseren finne omtaler av ikke bare Tex Willer nr. 728, men også et par eldre tegneserier fra det engelske språkområdet. Felles for dem alle er at de handler om makt og motmakt. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.  Tex Willer nr. 728 henter sitt materiale fra Tex Magazine . Det betyr at vi får to kortere, avsluttede historier i stedet for de vanlige følgetongene. «Columbia River» er skrevet av Pasquale Ruju og tegnet av Mario Rossi og er en villmarksfortelling med handling nordvestlige hjørnet at De forente stater. Historien begynner med at Tex og Carson redder en pelsjeger fra drukningsdøden, og får en bande krigerske piute-indianere i hælene. Hvorfor det, tro? Se, det er det historien handler om. Dette er et actionfylt eventyr med mange mer eller mindre overraskende vendinger. Historien er bare på noen og sytti sider, men Ruju og Rossi får plass t...