Würmstuggu

  I fjor publiserte vi et par leserinnlegg av mikroblogger og Tesla-eier Sverre G. Skogvik. Der berettet han om sine kvaler som bruker av tjenester og produkter fra Elon Musks forretningsimperium. Du kan lese innleggene her og her . Nå har Skogvik igjen sendt oss et leserbrev. Hvordan går det med mikrobloggingen hans, og hva har han gjort med Teslaen? Vi publiserer brevet her i uavkortet form. Kjære Würmstuggu For om lag eit år sidan publiserte de eit par lesarinnlegg frå meg der eg fortalde om kvalane mine som mikrobloggar og Tesla-eigar etter at den afroamerikanske forretningsmannen Elon Musk kjøpte opp Twitter. Eg trur mange av lesarane dykkar lurer på korleis det går med meg og kva eg har gjort for å unngå å støtte det fascistiske prosjektet til Musk. La meg seie fyrst som sist: Eg er ferdig med Elon Musk. Som eg skreiv førre gong, har eg slutta å bruke Twitter, eller «X» som nettstaden heiter no (tydelegvis inspirert av Vladimir Putins «Z»). Rett nok har eg ikkje sletta konto...

  Vi skriver 1. november 2023 og gjør våre lesere oppmerksom på at om vi ser bort fra diskrepansen mellom den julianske og den gregorianske kalender, er det idag 520 år siden Giuliano della Rovere ble valgt til pave etter historiens korteste konklave, som i sin tur etterfulgte pave Pius IIIs 27 dager lange pontifikat høsten 1503.  Den nye paven tok navnet Julius II , og under ham styrket pavedømmet seg som verdslig makt, takket være et våkent øye for maktspillet mellom de italienske nabostatene og de europeiske stormaktene samt en aktiv krigspolitikk som utvidet pavestatens territorielle besittelser. Paven selv kunne titt og ofte observeres på slagmarken. Julius IIs krigerske disposisjon gav ham tilnavnet «Krigspaven».  Sommeren 1511 innkalte Julius II til Det femte Laterankonsil, det 18. økumeniske konsilet i Den katolske kirke. Konsilet åpnet våren 1512 og varte til 1517, året Martin Luther slo opp sine 95 teser på kirkedøren i Winnenburg, men dette fikk ikke pave Juliu...

  Drama i én akt Dramatis personae Dalberg . Redaktør. I førtiårene.  Myhre . Lyssky aktør i den politisk/kulturelle randsonen. Redaksjonssekretær. I trettiårene. Gate med forretninger, serveringssteder og andre kommersielle etablissementer. Tidlig ettermiddag. Dalberg spaserer bortover gaten ikledd bukser av typen «chinos» og en sort jakke av syntetisk materiale i det Myhre, kledd i brun jakke og dongeribukser, kommer ut fra en dør med et skilt over der det står «Pistolklubben Den Runde Kule». Myhre (får øye på Dalberg) . Dalberg! Hva gjør De her? Dalberg (snur seg) . Jaså, er det den karen? Jeg har just vært i skogen og felt et tre. De kommer rett fra skytetrening, ser jeg?  Myhre. Sant og visst. Og det ble endel innertiere. Jeg blir bedre og bedre med pistolen.  Dalberg. Godt, godt. De er sannelig ikke lett å oppdrive om dagen, Myhre. Det må da være godt og vel to uker siden siden sist jeg så Dem.  Myhre. Man har da sitt å gjøre. Jeg holder jo på på med d...

  Isaak Brodskij, «Lenin ved Putilov-fabrikken i mai 1917», 1929 Det er ikke lenge siden sist vi skrev om Isaak Brodskij i denne spalten. Den gang så vi på hans maleri av Lenin ved Kominterns andre verdenskongress. Denne gangen ser vi på et bilde Brodskij malte fem år senere, i 1929. Bildet har et lignende motiv, Lenin taler til en folkemengde, men denne gangen er det ikke en statsmann og diktator som taler, men en sosialistisk agitator og oppvigler, og tilhørerne er ikke marxistisk skolerte aktivister og konspiratører, men vanlige arbeidere. Den avbildede scenen finner sted i mai 1917. Den russiske revolusjonen er i gang, men den er fremdeles i sin pre-bolsjevikiske fase. Russland er på denne tiden styrt av en provisorisk regjering ledet av fyrst Lvov, men kampen om makten i det veldige riket, som fremdeles er i krig med Sentralmaktene, er slett ikke avblåst. Lenin er utrettelig i sin kamp for proletariatets diktatur i denne sårbare tid for det russiske riket, og bevæpnet med mar...

  Vi har mottatt et leserbrev fra en grammatikkforening fra Aurskog. De deler her med oss interessante tanker om substantivets plass i det norske språk. Av plasshensyn tillot vi oss å redigere bort noen avsnitt om pronomenenes subjekt- og objektformer samt en lengre utlegning om klasseperspektivet i norsk grammatikk. Kjære Würmstuggu Språket omgir oss hvor enn vi går og hva enn vi gjør. I tale, i skrift, ja selv i tankene våre. Og det som binder språket vårt sammen, er grammatikken, reglene som får ordene til å gi mening for oss som kognitive og kommuniserende vesener. Dermed former språket oss som mennesker, og dermed også det samfunnet vi alle er en del av.  På godt og vondt. Mye har vært sagt om hvorledes ord både speiler og reproduserer ideer som uttrykker ubevisste maktrelasjoner. Heldigvis har det funnet sted en oppvåkning når det gjelder problematiske ord som «jungel», «utlending», «indianer», «polakk», «fanteri», «neger», «sigøyner» og så videre. Det råder nå en viss e...

  Vi har mottatt et brev som vi her velger å publisere i uavkortet form.  Halla, Würmstuggu! Det er en ting vi lurer på. Tar dere oppdrag for fritidsklubber? Klubben vår sliter med med lave besøkstall, så vi tenkte vi skulle prøve å hente inn hjelp utenfra. Akkurat nå virker det som ungdommen her i bygda er mer opptatt av å henge på bensern og snorte kokain enn å være på klubben og bruke dens fasiliteter (blant annet et vintage bordtennisbord av merket Heemskerk fra 1947). Hadde det vært mulig for dere å komme hit og arrangere croqiuskurs, DJ-verksted, lerdueskyting eller lignende? Eller hva med et multimediashow om dansefarsotter eller slaveskipet Fredensborg? Vi er åpne for alt.  Med vennlig hilsen Berkåk ungdomsklubb v. leder Torfinn Bugge Thommessen Takk for henvendelsen. For tiden er vi dessverre opptatt med daglig drift av Würmstuggu, annet arbeid samt uproduktivt tidsfordriv. Selv om vi altså ikke har anledning til å bistå dere nå, er vi opptatt av å signalisere at...

  Overgang til menneske Gunstein Bakke Oktober, 2023 Gunstein Bakkes tredje diktsamling Overgang til menneske vil trolig oppleves forskjellig avhengig av leserens forventninger, smak, leseerfaring, konsentrasjonsevne og så videre inntil ingen tenkelige parametre gjenstår, og man sitter igjen med spørsmålet om dette er god litteratur. Det skal jeg ikke røpe her, men jeg henleder gjerne leserens oppmerksomhet mot det faktum at språket like gjerne kan tåkelegge som å klargjøre, og noen ganger kan det benyttes i et forsøk på å gripe det uhåndgripelige, det som unnslipper kategoriene vi beskriver verden med. For hva ligger mellom punkt og utstrekning, og hva skiller avstand fra nærhet? Hva er forskjellen mellom eksistens og fravær? Når tar begynnelsen slutt, og hva kommer forut for den? Hva består likhet i? Er kategoriene likegyldige? Dette er noen av spørsmålene Bakke forsøker å si noe om i disse tekstene. Han beveger seg rundt en motivkrets der sand, klær, sko, tvillinger og Bjørvika ...