Würmstuggu

  Würmstuggu-redaksjonen ønsker alle sine lesere et sanselig, informativt og, fremfor alt, godt nytt år. I 2021 fyller vi ti år! Det blir stas. Vi kommer sikkert til å skrive om omtrent de samme tingene i det nye året som i det gamle. Vi har imidlertid som målsetning å nå ut til flere nasjonaliteter, kjønn og hudfarver. 2021 blir et mangfoldsår. Ta vare på hverandre. Vi holder fanen høyt for Den Gode Moral. Måtte alle gode mennesker skjermes mot provokasjoner, ubehagelige ord og informasjon som kan rokke ved tilvente oppfatninger. Vi håper historien vil nå sitt endelige mål i året som - takket være hvit, kristen, vestlig imperialisme - vil bli kjent som «2021». Hilsen redaktør Dalberg og redaksjonssekretær Myhre.

  18. februar 1930 oppdaga den amerikanske astronomen Clyde Tombaugh en planet i bane utanfor Neptun. Planeten fekk namnet Pluto, etter den greske dødsguden. Same månad tok H.P. Lovecraft til å skrive ei skrekkforteljing som fekk namnet The Whisperer in Darkness . I går las eg The Whisperer in Darkness . Eg har lese forteljinga før, men det er 10-15 år sidan, så det var ikkje mykje eg hugsa av handlinga. Eigentleg var det berre dei siste ti sidene eg kjende att; det var vel dei som gjorde sterkast inntrykk på meg den gongen. Så i praksis var dette ei ny forteljing (kortoman er vel ei meir presis nemning) for meg, sjølv om eg hugsar at eg likte ho godt førre gongen eg las ho. Men sånn er det vel ofte, det er det heilskaplege inntrykket, snarare enn handlinga som festar seg. Men kva skal ein eigentleg seie om denne historia, no som ho står klar i minnet mitt? Klarte Lovecraft å røre ved mine estetiske sentiment og tilfredsstille forventningane mine med omsyn til sjanger, språk, struk...

Bilde: Leonid Pasternak Hvori et forsøk på en lesning av Rainer Maria Rilkes diktning, påbegynt og avsluttet i slutten av desember år 2020, beskrives for den interesserte leser, eller like gjerne for den uinteresserte leser. Boken det er snakk om er Rainer Maria Rilke: Duino-elegiane Gjendiktet av Åsmund Bjørnstad Aschehoug 2004 Her i Würmstuggu leser vi gjerne lyrikk såfremt den er av tilfredsstillende kvalitet. Men hvordan kan man vite at lyrikken tilfredsstiller kvalitetskravene? Jo, ved å lese den. Men da risikerer man selvfølgelig å lese dårlig lyrikk. Dette er dog en risiko jeg er villig til å ta. Würmstuggu er tross alt en konstant danger zone . Yolo.  Jeg har nå gjennomført en ganske grundig gjennomlesning av Åsmund Bjørnstads gjendiktning av diktverket Duino-elegiane av Rainer Maria Rilke. Jeg leste denne boken for et par år siden også, men det er ikke så mye jeg husker utover at jeg opplevde diktene som interessante, men vanskelig tilgjengelige. Det er for så vidt også i...

  Det er på tide å oppsummere året. Würmstuggu har opplevd store fremganger dette året, og selv ikke koronaepidemien har klart å sette en stopper for den jevne strømmen av kvalitetsstoff fra vår redaksjon. Så langt i år har vi publisert 103 innlegg, men året er ennå ikke omme, så tallet kommer trolig til å være enda høyere når vi går inn i år 2021. Januar . Redaktør Dalberg startet året med et par anmeldelser av italienske westerntegneserier, litt fun facts om tyske naziledere , litt kunstprosa og en Kunststuggu om Jan Matejko s maleri av Vladislav den korte. Håkon D. Myhre leverte en nekrolog over Christopher Tolkien og en fin og grundig analyse av de nye Star Wars -filmene. Teksten fanget tydeligvis tidsånden, for den ble en av de mest leste artiklene dette året. Februar. Februar ble innledet med en kommentar om Brexit signert redaktøren, før Myhre fulgte opp med Jon Meacham s biografi om Thomas Jefferson , som igjen ble fulgt opp av redaktørens anmeldelse av Joseph J. Ell...

  «Jesus Christ» Tekst og melodi: Alex Chilton Vi er endelig kommet til siste luke i vår musikalske julekalender. 25. desember er her, og det er på tide å presentere vår siste sang. De siste dagene har det vært noe spekulasjon i sosiale medier om hva som kommer i siste luke. Etter hva jeg kan se, har de fleste som har ytret seg i denne sammenhengen, trodd at det er grindcore som står på plakaten idag. Både. Brutal Truth og Buffalo Grillz har vært hete tips.  Dessverre må vi skuffe dem, for sangen vi skal presentere idag, er det det amerikanske «powerpop»-bandet Big Star som står for. Hva passer vel bedre på Jesu Kristi fødselsdag enn «Jesus Christ» fra Big Stars tredje album Third (innspilt i 1974, men ikke utgitt før i ‘78)? Dette er en julesang der teksten skildrer et fortryllende tablå fra Betlehemsmarken, med engler, stjerner og Davids by badet i kjærlighetens lys den første julenatt. Sangen er svært enkelt bygget opp: kort intro, vers, refreng, vers, refreng, og til slut...

  «The Cabbage» Melodi og tekst: Norman Blake Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende. Vi har mottat enda et brev. Kjære Würmstuggu.  Vi er et frilynt ektepar som har fulgt denne julekalenderen siden «day one».  Hver dag har vi gjettet hvilken sang det ble idag, men det har ikke alltid gått like bra, for å si det sånn. Vi håper dette brevet kommer frem før julaften, for vi vil gjerne påvirke redaksjonen før det er for sent.  Med vennlig hilsen Vera og Tormod Kvitvik Rælingen Dere rakk det akkurat! Ettersom det er julaften idag, blir mulighetene til å påvirke redaksjonen stadig mindre i dagene som kommer. Bak dagens luke skjuler det seg en finfin rockelåt med det skotske rockebandet Teenage Fanclub. Mitt personlige favorittalbum med denne gjengen er «Thirteen» deres «vanskelige tredjeplate», og blant de mange fine rockelåtene p...

  «A Thousand Years» Tekst og melodi: Steve Lukather og Randy Goodrum Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende.  «The Seventh One» fra 1987 er et av Totos aller beste album. De aller fleste av sangene der er top notch, men en som skiller seg litt ut, i den grad en Toto-sang kan «skille seg ut», er «A Thousand Years». Dette er en rolig ballade med en undergangspreget tekst om atomkrig eller en eller annen global katastrofe, etter hva jeg kan se gjennom mine hermeneutiske briller. Sangen har er sofistikert arrangement med mye atmosfærisk keyboard, frekk bass og mange smådetaljer.  Midtveis i sangen varter Lukather opp med en nydelig, todelt gitarsolo som er verdt hele inngangsbilletten alene. Kjenner du ikke denne platen, bør du gi den noen omganger på musikkavspillingsutstyret ditt, men pass på å gi «A Thousand Years» noen ekstra run...