Würmstuggu

Idag er det 70 år siden sionistene i Palestina, etter å ha terrorisert og fordrevet landets opprinnelige befolkning i en årrekke, erklærte staten Israel for opprettet. Dagens markeringer har vært i ekte sionistisk ånd.  Interessant nok har den rasebaserte nasjonalismen vært et ytterst marginalt fenomen i Europa omtrent like lenge som den sionistiske røverstaten har eksistert. Israel er et ektefødt barn av det moderne Europas mørkeste kapitler, og landets ledere, samt store deler av dets befolkning, viser ingen tegn til å ha lært noe som helst av den kulturen og det tankesettet som var dets åndelige opphav. Gratulerer!

Israelske myndigheter klager til stadighet over at verdenssamfunnet ikke behandler Israel som en normal stat. Likevel holder de seg med ambassadører som Raphael Schutz. I henhold til israelsk tradisjon skal som kjent enhver kritikk av den sionistiske statens overgrep mot den palestinske befolkningen møtes med anklager om jødehat og nazisympatier. Forleden erklærte han at nordmenn er "etterkommere av Quisling": – Du mener fortsatt at nordmenn er etterkommere av landsforræderen Quisling? – Ja, det mener jeg. Nordmenn bør være varsomme med å bli for ytterliggående. Dette er ingen akademisk debatt. Men jeg er på sikker grunn når jeg sier at det var flere nordmenn som samarbeidet med nazister under 2.verdenskrig med å sende jøder i konsentrasjonsleirer, enn det var nordmenn som aktivt jobbet for å redde jøder. (Dagsavisen, 3. april) Undertegnede har fulgt det norske pro-israelske miljøet på internett i flere år, og har støtt på denne typen argumentasjon flere gang...

Som jeg gjør hver dag, har jeg også idag vært inne på Facebook-gruppen "Nordmenn som støtter Israel". Gruppen drives av propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred og er svært aktiv. Hver dag deles det en mengde innlegg som diskuteres med stor iver, men kanskje ikke så mye innsikt. Det som slår en når man leser i innleggene her, er at de fleste medlemmene har et religiøst ståsted man må kunne betegne som kristenfundamentalistisk. Her må man legge vekt på -fundamentalistisk, for hatet mot de tradisjonelle hovedstrømskirkene, som Den norske kirke og Den katolske kirke, er påfallende.  Videre er det så mye av det politiske tankegodset mange gir uttrykk for, som er såpass langt ute på høyresiden at man godt kan kalle det høyreradikalt. Vi snakker om nasjonalisme, innvandringsmotstand, en sykelig antipati mot fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og de sosialistiske partiene, muslimhat, rasisme (særlig mot arabere) og et generelt konspirasjonsteoretisk syn på det norske samfunn...

Nå har jeg akkurat lest Fabien Nury og Thierry Robins fabelaktige tegneserie The Death of Stalin ( La mort de Staline ). Den kommer jeg nesten helt sikkert til å skrive en bloggpost om en av de nærmeste dagene, men her vil jeg presentere nekrologen som stod på trykk på lederplass i Friheten , Norges Kommunistiske Partis dagsavis den 7. mars 1953, dagen da avisen kunngjorde for det norske folk at lederen for den kommunistiske verdensbevegelse hadde gått ut av tiden: VED STALINS DØD Stalin er død. Vår tids største statsmann, sovjetfolkets avholdte leder, den internasjonale arbeiderklasses og alle undertrykte og fredselskende menneskers talsmann og inspirator er borte. Det er et sorgens budskap ikke alene for sovjetfolket, men for alle som kjemper for fred og frihet i verden, for alle som kjemper for et sosialistisk samfunn, hvor det ene menneskes utbytting av det annet er brakt til avslutning og som kan sikre varig fred og framgang for alle. Stalins bortgang er et dy...

Man soll sie zerschmeißen, würgen, stechen, heimlich und öffentlich, wer da kann, wie man einen tollen Hund erschlagen muss. 1. Ei overflate, glatt som ein spegel, etterlet eg meg. Der kan du finne deg sjølv, for alt ved meg, alt eg kjende, vil vere borte. Alt ved verda er likegyldig for ein som ikkje er her meir. Kvart blikk, kvar rørsle, kvart ord - alt saman som stein på havbotnen på andre sida av jorda. Om eg hadde kunne, ville eg ha stilla havet også, omdanna det til ei stille, blank overflate, nett som eg har vore, og som eg etterlet.  2. Ukjende tonar sig inn frå nabohuset. Han har visst kjøpt eit nytt instrument. Det læt som eit strengeinstrument, men og som ein messingblåsar, du veit ein slik som vert brukt for å oppildne soldatar til å slakte ned fienden på slagmarkene i aust. Men stundom læt det òg som eit lett snorkande småbarn. Eg tek meg sjølv i tenkje på framtida og dei teknologiske framskritta som ventar der. Eg ber på ei von om at me ein gong kan...

Würmstuggu har fått inn en del spørsmål fra ivrige lesere. Jeg har, på vegne av redaksjonen, påtatt meg å besvare disse spørsmålene. Takk for alle spørsmål. Hva synes De om mennesker? Jeg liker mennesker, men ikke alle. Hva slags fjernsynsprogrammer liker De å se? Jeg liker å se Dagsnytt 18. Er glad i debatter, nyheter og dokumentarer. Blir også en del tegnefilm. Hva tenker De om kropp og utseende? Et utrolig viktig tema. Hvor pleier De å handle mat? Det varierer. For det meste Rema 1000, men også en god del på Meny og Bunnpris. Av og til Kiwi. På søndagene blir det vanligvis Bunnpris eller Kiwi. Hva slags bøker liker De å lese? For tiden går det mest i historie, politikk, filosofi, religion osv. Leser også en del skjønnlitteratur. Hva er Deres største mareritt? At en fremmed, utenomjordisk rase utsletter alt liv på jorden. Hvordan ser De for Dem livet videre? Satser på å være yrkesaktiv frem til pensjonsalderen.  Kaffe eller...

Il Tempo e lo Spazio morirono ieri. Han ligner en maskin (Effektfull! Massiv! Moderne!) der han ord for ord forsvarer ideene med kjølig nonchalanse og fallisk aggresjon, som drypp av syre, som dovne hammerslag i salmesangen, som bistre støt mot urørt, naken hud. Der noen gjenkjenner Den gamle slangen, ser andre en potent og gyllen gud. Han bringer nyheter om morgendagen, for mennesket skal menneskeliggjøres først når fortiden er lagt i grus. Rydd vei for Fremtiden. Nå brytes lenkene! I skjæringspunktet mellom tekst og stemme er tanken - er den skarp nok, kan den skjære bort alt vi ikke trenger. Vi må glemme hva vi har vært. Det er vårt kors å bære. Illustrasjon: Jack Kamen/Robert Bernstein