Stalins død

Nå har jeg akkurat lest Fabien Nury og Thierry Robins fabelaktige tegneserie The Death of Stalin (La mort de Staline). Den kommer jeg nesten helt sikkert til å skrive en bloggpost om en av de nærmeste dagene, men her vil jeg presentere nekrologen som stod på trykk på lederplass i Friheten, Norges Kommunistiske Partis dagsavis den 7. mars 1953, dagen da avisen kunngjorde for det norske folk at lederen for den kommunistiske verdensbevegelse hadde gått ut av tiden:

VED STALINS DØD

Stalin er død. Vår tids største statsmann, sovjetfolkets avholdte leder, den internasjonale arbeiderklasses og alle undertrykte og fredselskende menneskers talsmann og inspirator er borte.

Det er et sorgens budskap ikke alene for sovjetfolket, men for alle som kjemper for fred og frihet i verden, for alle som kjemper for et sosialistisk samfunn, hvor det ene menneskes utbytting av det annet er brakt til avslutning og som kan sikre varig fred og framgang for alle.

Stalins bortgang er et dypt og smertelig tap. Gjennom et helt liv har han stått framst i menneskehetens frigjøringskamp. Fra sin tidligste ungdom var han en kjemper i den revolusjonære bevegelse i Russland og var med å reise det bolsjevikiske parti. Gjennom fengsel og forvisning ble han stålsatt i denne kampen, som i marxismen hadde sitt faste og trygge grunnlag som en rettleiing til handling.

Sammen med Lenin organiserte han den seierrike oktoberrevolusjonen, som åpnet et nytt blad i menneskehetens historie. Ved Lenins død ble det Stalins oppgave å stå i spissen for den videre kamp, for å befeste sovjetmakten og virkeliggjøre sosialismen. Det verk som sovjetfolket har skapt under ledelse av Sovjetunionens kommunistiske parti med Stalin i spissen vil for alltid stå som et skille i historien. Det viser veien fram for menneskeheten i alle land og over hele jorden.

Stalins storhet består i hans evne - i likhet med Lenin - til å knytte marxismen - den revolusjonære teori - sammen med med de praktiske oppgaver. Han har videreutviklet den marxistisk-leninistiske teori. Det som har gjort Sovjetunionens kommunistiske parti så sterkt og uovervinnelig er nettopp at det i hele sin virksomhet er leder av Marx-Engels-Lenin-Stalins lære, at dets politikk til enhver tid har bygget på vitenskapen om lovene for samfunnets utvikling. I kampen for det - mot alle forvrengninger og mot opportunister av alle avskygninger - har Stalin spilt en avgjørende rolle. Stalins teoretiske arbeider vil få verdenshistorisk betydning. Han har gjennom disse gitt perspektivene i folkenes kamp over hele jordkloden mot imperialisme, krig og undertrykkelse, for fred, demokrati og sosialisme.

Stalins død betyr tapet av en genial tenker, en varmhjertet menneskevenn, en uforlignelig fører for sitt folk, for den internasjonale arbeiderklasse, for hele menneskeheten og en statsmann som raker høyt over alle aldre i vår tid.

Men hans verk vil leve. Det er millionmassenes bevisste skapende arbeid og kamp som vil føre til kommunismens fullstendige seier. Den fakkel som er tent av Stalin og som belyser veien veien som må følges vil aldri slokne. Lenins og Stalins parti vil leve. Dets grunnlag er klart og sikkert nettopp takket være at Stalin har sveiset det sammen til en enhet i tanke og vilje, teori og handling.

Friheten, 7. mars 1953