Würmstuggu

Nå har jeg akkurat lest Fabien Nury og Thierry Robins fabelaktige tegneserie The Death of Stalin ( La mort de Staline ). Den kommer jeg nesten helt sikkert til å skrive en bloggpost om en av de nærmeste dagene, men her vil jeg presentere nekrologen som stod på trykk på lederplass i Friheten , Norges Kommunistiske Partis dagsavis den 7. mars 1953, dagen da avisen kunngjorde for det norske folk at lederen for den kommunistiske verdensbevegelse hadde gått ut av tiden: VED STALINS DØD Stalin er død. Vår tids største statsmann, sovjetfolkets avholdte leder, den internasjonale arbeiderklasses og alle undertrykte og fredselskende menneskers talsmann og inspirator er borte. Det er et sorgens budskap ikke alene for sovjetfolket, men for alle som kjemper for fred og frihet i verden, for alle som kjemper for et sosialistisk samfunn, hvor det ene menneskes utbytting av det annet er brakt til avslutning og som kan sikre varig fred og framgang for alle. Stalins bortgang er et dy...

Man soll sie zerschmeißen, würgen, stechen, heimlich und öffentlich, wer da kann, wie man einen tollen Hund erschlagen muss. 1. Ei overflate, glatt som ein spegel, etterlet eg meg. Der kan du finne deg sjølv, for alt ved meg, alt eg kjende, vil vere borte. Alt ved verda er likegyldig for ein som ikkje er her meir. Kvart blikk, kvar rørsle, kvart ord - alt saman som stein på havbotnen på andre sida av jorda. Om eg hadde kunne, ville eg ha stilla havet også, omdanna det til ei stille, blank overflate, nett som eg har vore, og som eg etterlet.  2. Ukjende tonar sig inn frå nabohuset. Han har visst kjøpt eit nytt instrument. Det læt som eit strengeinstrument, men og som ein messingblåsar, du veit ein slik som vert brukt for å oppildne soldatar til å slakte ned fienden på slagmarkene i aust. Men stundom læt det òg som eit lett snorkande småbarn. Eg tek meg sjølv i tenkje på framtida og dei teknologiske framskritta som ventar der. Eg ber på ei von om at me ein gong kan...

Würmstuggu har fått inn en del spørsmål fra ivrige lesere. Jeg har, på vegne av redaksjonen, påtatt meg å besvare disse spørsmålene. Takk for alle spørsmål. Hva synes De om mennesker? Jeg liker mennesker, men ikke alle. Hva slags fjernsynsprogrammer liker De å se? Jeg liker å se Dagsnytt 18. Er glad i debatter, nyheter og dokumentarer. Blir også en del tegnefilm. Hva tenker De om kropp og utseende? Et utrolig viktig tema. Hvor pleier De å handle mat? Det varierer. For det meste Rema 1000, men også en god del på Meny og Bunnpris. Av og til Kiwi. På søndagene blir det vanligvis Bunnpris eller Kiwi. Hva slags bøker liker De å lese? For tiden går det mest i historie, politikk, filosofi, religion osv. Leser også en del skjønnlitteratur. Hva er Deres største mareritt? At en fremmed, utenomjordisk rase utsletter alt liv på jorden. Hvordan ser De for Dem livet videre? Satser på å være yrkesaktiv frem til pensjonsalderen.  Kaffe eller...

Il Tempo e lo Spazio morirono ieri. Han ligner en maskin (Effektfull! Massiv! Moderne!) der han ord for ord forsvarer ideene med kjølig nonchalanse og fallisk aggresjon, som drypp av syre, som dovne hammerslag i salmesangen, som bistre støt mot urørt, naken hud. Der noen gjenkjenner Den gamle slangen, ser andre en potent og gyllen gud. Han bringer nyheter om morgendagen, for mennesket skal menneskeliggjøres først når fortiden er lagt i grus. Rydd vei for Fremtiden. Nå brytes lenkene! I skjæringspunktet mellom tekst og stemme er tanken - er den skarp nok, kan den skjære bort alt vi ikke trenger. Vi må glemme hva vi har vært. Det er vårt kors å bære. Illustrasjon: Jack Kamen/Robert Bernstein

Å trekke paralleller mellom eget arbeid og Jesu Kristi liv og virke er en stolt tradisjon i godhetsindustrien. Finnes det noen bedre garantist for god moral enn Guds sønn? Det er derfor ikke oppsiktsvekkende når Jan Egeland  i Flyktningehjelpen prøver seg på denne genren i sin juletweet 25. desember: Men det er endel som ikke stemmer her. For å ta det mest åpenbare først: det var slett ingen farao som kunne innvilge "politisk asyl" da Jesus ble født. Egypt hadde blitt innlemmet i Romerriket i år 30 f.Kr., altså over 20 år tidligere, og herskeren var følgelig den romerske keiser Augustus. (At Jesus skulle være født i år 1. f.Kr. skal vi la passere denne gangen. Det tror ikke engang fundamentalister.)   Videre er det lite ved beretningen i Matteusevangeliet om flukten til Egypt som minner om vår tids asylsøkere. "Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død." Som vi ser reiste ikke Josef a...

Würmstuggu handler ikke bare om kropp og nærhet, det handler også om å dekonstruere selvet og la seg oversvømme av fiksjonens svalende bølger på virkelighetens brennende sand. Det handler om at hjertet alltid er mennesket fremmed, og at legemlig vellyst nesten alltid er underordnet tilværelsens monotoni i det lange løp. Kort sagt - Würmstuggu er for deg, Würmstuggu er i deg - ja, Würmstuggu er DEG. Illustrasjon: Konstantin Makovskij

Mellomkrigstiden! De store politiske psykosers tid! Dødelige drømmer! Bisarr brutalitet! I det følgende omtaler jeg en historiefaglig bok om noen av de mindre kjente profilene fra Europas høyreradikale historie, og en tegneserie fra Frankrike, baguettens og de kjederøykende eksistensialisters hjemland. In the Shadow of Hitler: Personalities of the Right in Central and Eastern Europe er en artikkelsamling bestående av biografiske portretter av øst- og sentraleuropeiske nasjonalister og høyreradikale lederskikkelser fra første halvdel av forrige århundre. Her møter vi blant annet den polske nasjonalisten Roman Dmowski , den rumenske fascistlederen Corneliu Codreanu og Ferenc Szalasi fra Ungarns fascistbevegelse Pilkorset , samt de antisemittiske ideologene Georg von Schönerer og Theodor Fritsch . Boken inneholder også et innledende essay av den kjente fascismeforskeren Roger Griffin . Griffin ser på fremveksten av disse nasjonalrevolusjonære bevegelsene og deres dyrking av karismati...