Gå til hovedinnhold

L'enfer, c'est les autres

Mellomkrigstiden! De store politiske psykosers tid! Dødelige drømmer! Bisarr brutalitet! I det følgende omtaler jeg en historiefaglig bok om noen av de mindre kjente profilene fra Europas høyreradikale historie, og en tegneserie fra Frankrike, baguettens og de kjederøykende eksistensialisters hjemland.

In the Shadow of Hitler: Personalities of the Right in Central and Eastern Europe er en artikkelsamling bestående av biografiske portretter av øst- og sentraleuropeiske nasjonalister og høyreradikale lederskikkelser fra første halvdel av forrige århundre. Her møter vi blant annet den polske nasjonalisten Roman Dmowski, den rumenske fascistlederen Corneliu Codreanu og Ferenc Szalasi fra Ungarns fascistbevegelse Pilkorset, samt de antisemittiske ideologene Georg von Schönerer og Theodor Fritsch. Boken inneholder også et innledende essay av den kjente fascismeforskeren Roger Griffin. Griffin ser på fremveksten av disse nasjonalrevolusjonære bevegelsene og deres dyrking av karismatiske ledere som en form for politisk modernisme som er dypt forbundet med følelsen av anomi, av normløshet og fremmedgjøring i det moderne, kapitalistiske industrisamfunnet. Selv om tankegodset som beskrives her både kan være bisart og frastøtende, holder forfatterne stort sett en saklig og nøktern tone uten å mane frem ahistoriske demoner og uhyrer. Den som går lengst i apologetisk retning, er John Woodhouse, som ikke klarer å skjule sin beundring for Gabriele D'Anunzio og ikke kan dy seg for å grave ut en avgrunn mellom den nasjonalistiske dikterens nitszcheanske elitetenkning og Mussolinis fascisme. Boken, som er redigert av Rebecca Hayes og Martyn Rady, gir et fint innblikk i de politiske karrierene til de mindre kjente lederskikkelsene på den ytterliggående høyresiden i før- og mellomkrigstiden, og jeg antar at de fleste vil lære noe nytt her. In the Shadow of Hitler er vel verdt å lese for folk som liker slike bøker. Boken ble utgitt i 2011.

Tegneserien Satania av Fabian Vehlmann og Kerascoët (et kunstnernavn som benyttes av ekteparet Sébastien Cosset og Marie Pommepuy) ble nylig utgitt i engelsk språkdrakt av NBM. Dette er en uhyre fascinerende historie som begynner som en standard eventyrhistorie og ender opp som en metafysisk spekulasjon rundt lidelse, lyst, skam, fascinasjon og fortapelse. Fortellingen handler om en redningsekspedisjon i et underjordisk grottesystem. Men ekspedisjonen går forferdelig galt og våre venner ender opp i en enorm underjordisk kaosverden hvis naturlover, flora og fauna er antitetiske til alt vi kjenner i vår verden. Ja, kan det være selveste Helvete? Forfatterne gir ingen svar, men lar den i utgangspunktet science fictionaktige historien umerkelig gli over i en mer drømmeaktig modus der hovedpersonenes lengsler, svakheter og dulgte drifter trer frem i fullt dagslys. Ja, dagslys! For selv om denne historien i sin helhet utspiller seg dypt under jorden, er farvene lyse. Ja, de blir faktisk lysere jo dypere inn inn i helvete vi kommer. Kerascoëts tegninger er preget store kontraster, med karikerte, nesten barnebokaktige persontegninger og mer realistiske bakgrunnstegninger som bringer tankene hen til Brandon Grahams organiske sci-fi i Prophet. Men enda mer slående er kontrasten mellom det visuelle uttrykket og den bekmørke tematikken. Anbefales!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et