Gå til hovedinnhold

L'enfer, c'est les autres

Mellomkrigstiden! De store politiske psykosers tid! Dødelige drømmer! Bisarr brutalitet! I det følgende omtaler jeg en historiefaglig bok om noen av de mindre kjente profilene fra Europas høyreradikale historie, og en tegneserie fra Frankrike, baguettens og de kjederøykende eksistensialisters hjemland.

In the Shadow of Hitler: Personalities of the Right in Central and Eastern Europe er en artikkelsamling bestående av biografiske portretter av øst- og sentraleuropeiske nasjonalister og høyreradikale lederskikkelser fra første halvdel av forrige århundre. Her møter vi blant annet den polske nasjonalisten Roman Dmowski, den rumenske fascistlederen Corneliu Codreanu og Ferenc Szalasi fra Ungarns fascistbevegelse Pilkorset, samt de antisemittiske ideologene Georg von Schönerer og Theodor Fritsch. Boken inneholder også et innledende essay av den kjente fascismeforskeren Roger Griffin. Griffin ser på fremveksten av disse nasjonalrevolusjonære bevegelsene og deres dyrking av karismatiske ledere som en form for politisk modernisme som er dypt forbundet med følelsen av anomi, av normløshet og fremmedgjøring i det moderne, kapitalistiske industrisamfunnet. Selv om tankegodset som beskrives her både kan være bisart og frastøtende, holder forfatterne stort sett en saklig og nøktern tone uten å mane frem ahistoriske demoner og uhyrer. Den som går lengst i apologetisk retning, er John Woodhouse, som ikke klarer å skjule sin beundring for Gabriele D'Anunzio og ikke kan dy seg for å grave ut en avgrunn mellom den nasjonalistiske dikterens nitszcheanske elitetenkning og Mussolinis fascisme. Boken, som er redigert av Rebecca Hayes og Martyn Rady, gir et fint innblikk i de politiske karrierene til de mindre kjente lederskikkelsene på den ytterliggående høyresiden i før- og mellomkrigstiden, og jeg antar at de fleste vil lære noe nytt her. In the Shadow of Hitler er vel verdt å lese for folk som liker slike bøker. Boken ble utgitt i 2011.

Tegneserien Satania av Fabian Vehlmann og Kerascoët (et kunstnernavn som benyttes av ekteparet Sébastien Cosset og Marie Pommepuy) ble nylig utgitt i engelsk språkdrakt av NBM. Dette er en uhyre fascinerende historie som begynner som en standard eventyrhistorie og ender opp som en metafysisk spekulasjon rundt lidelse, lyst, skam, fascinasjon og fortapelse. Fortellingen handler om en redningsekspedisjon i et underjordisk grottesystem. Men ekspedisjonen går forferdelig galt og våre venner ender opp i en enorm underjordisk kaosverden hvis naturlover, flora og fauna er antitetiske til alt vi kjenner i vår verden. Ja, kan det være selveste Helvete? Forfatterne gir ingen svar, men lar den i utgangspunktet science fictionaktige historien umerkelig gli over i en mer drømmeaktig modus der hovedpersonenes lengsler, svakheter og dulgte drifter trer frem i fullt dagslys. Ja, dagslys! For selv om denne historien i sin helhet utspiller seg dypt under jorden, er farvene lyse. Ja, de blir faktisk lysere jo dypere inn inn i helvete vi kommer. Kerascoëts tegninger er preget av store kontraster, med karikerte, nesten barnebokaktige persontegninger og mer realistiske bakgrunnstegninger som bringer tankene hen til Brandon Grahams organiske sci-fi i Prophet. Men enda mer slående er kontrasten mellom det visuelle uttrykket og den bekmørke tematikken. Anbefales!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib