Gå til hovedinnhold

L'enfer, c'est les autres

Mellomkrigstiden! De store politiske psykosers tid! Dødelige drømmer! Bisarr brutalitet! I det følgende omtaler jeg en historiefaglig bok om noen av de mindre kjente profilene fra Europas høyreradikale historie, og en tegneserie fra Frankrike, baguettens og de kjederøykende eksistensialisters hjemland.

In the Shadow of Hitler: Personalities of the Right in Central and Eastern Europe er en artikkelsamling bestående av biografiske portretter av øst- og sentraleuropeiske nasjonalister og høyreradikale lederskikkelser fra første halvdel av forrige århundre. Her møter vi blant annet den polske nasjonalisten Roman Dmowski, den rumenske fascistlederen Corneliu Codreanu og Ferenc Szalasi fra Ungarns fascistbevegelse Pilkorset, samt de antisemittiske ideologene Georg von Schönerer og Theodor Fritsch. Boken inneholder også et innledende essay av den kjente fascismeforskeren Roger Griffin. Griffin ser på fremveksten av disse nasjonalrevolusjonære bevegelsene og deres dyrking av karismatiske ledere som en form for politisk modernisme som er dypt forbundet med følelsen av anomi, av normløshet og fremmedgjøring i det moderne, kapitalistiske industrisamfunnet. Selv om tankegodset som beskrives her både kan være bisart og frastøtende, holder forfatterne stort sett en saklig og nøktern tone uten å mane frem ahistoriske demoner og uhyrer. Den som går lengst i apologetisk retning, er John Woodhouse, som ikke klarer å skjule sin beundring for Gabriele D'Anunzio og ikke kan dy seg for å grave ut en avgrunn mellom den nasjonalistiske dikterens nitszcheanske elitetenkning og Mussolinis fascisme. Boken, som er redigert av Rebecca Hayes og Martyn Rady, gir et fint innblikk i de politiske karrierene til de mindre kjente lederskikkelsene på den ytterliggående høyresiden i før- og mellomkrigstiden, og jeg antar at de fleste vil lære noe nytt her. In the Shadow of Hitler er vel verdt å lese for folk som liker slike bøker. Boken ble utgitt i 2011.

Tegneserien Satania av Fabian Vehlmann og Kerascoët (et kunstnernavn som benyttes av ekteparet Sébastien Cosset og Marie Pommepuy) ble nylig utgitt i engelsk språkdrakt av NBM. Dette er en uhyre fascinerende historie som begynner som en standard eventyrhistorie og ender opp som en metafysisk spekulasjon rundt lidelse, lyst, skam, fascinasjon og fortapelse. Fortellingen handler om en redningsekspedisjon i et underjordisk grottesystem. Men ekspedisjonen går forferdelig galt og våre venner ender opp i en enorm underjordisk kaosverden hvis naturlover, flora og fauna er antitetiske til alt vi kjenner i vår verden. Ja, kan det være selveste Helvete? Forfatterne gir ingen svar, men lar den i utgangspunktet science fictionaktige historien umerkelig gli over i en mer drømmeaktig modus der hovedpersonenes lengsler, svakheter og dulgte drifter trer frem i fullt dagslys. Ja, dagslys! For selv om denne historien i sin helhet utspiller seg dypt under jorden, er farvene lyse. Ja, de blir faktisk lysere jo dypere inn inn i helvete vi kommer. Kerascoëts tegninger er preget av store kontraster, med karikerte, nesten barnebokaktige persontegninger og mer realistiske bakgrunnstegninger som bringer tankene hen til Brandon Grahams organiske sci-fi i Prophet. Men enda mer slående er kontrasten mellom det visuelle uttrykket og den bekmørke tematikken. Anbefales!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H