Gå til hovedinnhold

100 år siden oktoberrevolusjonen


Idag er det 100 år siden det kommunistiske statskuppet som hos russerne er kjent som "Den store sosialistiske oktoberrevolusjonen". Med maktovertagelsen i Russland innledet adelsmannen Lenin og hans bolsjeviker en ny epoke i menneskehetens historie. Bolsjevikene prøvde intet mindre enn å skape det perfekte samfunn gjennom å perfeksjonere mennesket som art. Bevæpnet med de angivelig videnskapelige teoriene til Marx og Engels gikk man i gang med verdenshistoriens største sosiale eksperiment. Nå skulle man sette teoriene ut i livet og bevise at de tyske herrers teorier om klasserelasjoner og produksjonsforhold faktisk var nøkkelen til forståelse av historiens indre mekanikk og dermed til kontroll over den.


Det viste seg ganske fort at det klasseløse samfunnet av frigjorte mennesker ikke lot seg realisere, selv etter at man hadde kvittet seg med de mennesker man mente stod i veien for sosialismen. På 1920-, 30- og 40-tallet bestod som kjent det kommunistiske prosjektet for en stor del i å utrydde mennesker man mente ikke hørte hjemme i sovjetstaten.


Etter annen verdenskrig kom endelig den spredningen av det sosialistiske systemet som Lenin mente revolusjonen nødvendigvis måtte avstedkomme. Russerne klarte på ny å etablere et imperium utenfor det russiske kjerneland. Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Bulgaria, Romania, ja, til og med Tyskland ble forvandlet til sosialistiske folkerepublikker. 


Problemet var bare at selv om landene fikk forfatninger og statsinstitusjoner i tråd med den dialektiske materialismens krav og dermed skulle ha de best tenkelige muligheter for å nå frem til Historiens Endelige Mål, klarte ikke de nye myndighetene å få med seg folket på det nye prosjektet. Langt mindre var de i stand til å forvandle den presumptivt rasjonelt tenkende biomassen til perfekte homo sovieticus. Folk prioriterte fortsatt seg selv og sine nærmeste fremfor staten og samfunnet, de gikk fortsatt i kirken for å tilbe den guden myndighetene hadde forsøkt å avskaffe. Menneskene stolte fremdeles mer på den virkeligheten de erfarte med sine sanser og intellektuelle evner enn på de "videnskapelige" teorier myndighetene tolket (eller snarere lot som de tolket) virkeligheten med. Men det gjør noe med en når en er klar over at det meste som kommer fra myndigheter, medier og akademia er fiksjon og fordreininger. Når man videre nektes å gi uttrykk for denne mistroen, mister man også respekten for  staten. Og mister folk respekt for staten, må staten sette seg i respekt. Man kan jo ikke lage omelett uten å knuse noen egg.


Etter å ha blitt tvangsforet med omelett i 70 år sa det russiske folk endelig nei på en så entydig måte at Sovjetsamveldets siste leder Mikhail Gorbatsjov ikke kunne gjøre annet enn å ta det på alvor. Han sikret sin plass i historien som den som demonterte det systemet Lenin innførte. Den videnskapelige sosialismen fikk et langt liv, selv etter at dens videnskapelighet var grundig avkreftet, men idag er den intet mer enn en parentes i Russland og Europas historie. Som maktmiddel har den fortsatt livskraft, særlig i Øst-Asia, men ideene er det neppe noen som tror på lenger. Og godt er det. Ingen politiske ideologier har ført til så mange dødsfall som den Lenin bygde sitt maktapparat på med start natt til 8. november 1917.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et