På parti med Jesus

Å trekke paralleller mellom eget arbeid og Jesu Kristi liv og virke er en stolt tradisjon i godhetsindustrien. Finnes det noen bedre garantist for god moral enn Guds sønn? Det er derfor ikke oppsiktsvekkende når Jan Egeland i Flyktningehjelpen prøver seg på denne genren i sin juletweet 25. desember:

Men det er endel som ikke stemmer her. For å ta det mest åpenbare først: det var slett ingen farao som kunne innvilge "politisk asyl" da Jesus ble født. Egypt hadde blitt innlemmet i Romerriket i år 30 f.Kr., altså over 20 år tidligere, og herskeren var følgelig den romerske keiser Augustus. (At Jesus skulle være født i år 1. f.Kr. skal vi la passere denne gangen. Det tror ikke engang fundamentalister.)

Videre er det lite ved beretningen i Matteusevangeliet om flukten til Egypt som minner om vår tids asylsøkere. "Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død." Som vi ser reiste ikke Josef alene, slik skikken er for vår tids asylsøkere. Det er heller ingenting som tyder på at han lot som han var yngre enn han var da han kom frem til Egypt, og han reiste hjem igjen til Palestina da faren var over.

For en godhetsarbeider fra et av Europas rikeste land er det selvfølgelig fristende å heve den moralske pekefingeren mot mindre velstående land som inntil relativt nylig var russiske satelittstater og som derfor finner det særlig viktig å ivareta sin nasjonale egenart. Da spiller det liten rolle at disse landene ikke bare har erfart utfordringene som følger med en etnisk uensartet befolkning i hundrevis av år, men også har et mangelfullt utviklet velferdssystem. Noen vil kanskje si at Egeland både er kunnskapsløs og moralistisk. Sammenligningen er i alle fall anakronistisk så det holder.

Men hva har vel det å si når man er på parti med Jesus?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Varg Vikernes har ordet

BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven. I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen