Gå til hovedinnhold

På parti med Jesus

Å trekke paralleller mellom eget arbeid og Jesu Kristi liv og virke er en stolt tradisjon i godhetsindustrien. Finnes det noen bedre garantist for god moral enn Guds sønn? Det er derfor ikke oppsiktsvekkende når Jan Egeland i Flyktningehjelpen prøver seg på denne genren i sin juletweet 25. desember:

Men det er endel som ikke stemmer her. For å ta det mest åpenbare først: det var slett ingen farao som kunne innvilge "politisk asyl" da Jesus ble født. Egypt hadde blitt innlemmet i Romerriket i år 30 f.Kr., altså over 20 år tidligere, og herskeren var følgelig den romerske keiser Augustus. (At Jesus skulle være født i år 1. f.Kr. skal vi la passere denne gangen. Det tror ikke engang fundamentalister.) 

Videre er det lite ved beretningen i Matteusevangeliet om flukten til Egypt som minner om vår tids asylsøkere. "Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død." Som vi ser reiste ikke Josef alene, slik skikken er for vår tids asylsøkere. Det er heller ingenting som tyder på at han lot som han var yngre enn han var da han kom frem til Egypt, og han reiste hjem igjen til Palestina da faren var over.
For en godhetsarbeider fra et av Europas rikeste land er det selvfølgelig fristende å heve den moralske pekefingeren mot mindre velstående land som inntil relativt nylig var russiske satelittstater og som derfor finner det særlig viktig å ivareta sin nasjonale egenart. Da spiller det liten rolle at disse landene ikke bare har erfart utfordringene som følger med en etnisk uensartet befolkning i hundrevis av år, men også har et mangelfullt utviklet velferdssystem. Noen vil kanskje si at Egeland både er kunnskapsløs og moralistisk. Sammenligningen er i alle fall anakronistisk så det holder.

Men hva har vel det å si når man er på parti med Jesus?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...