Würmstuggu

Et reisverk av porøse metaforer (ment for en tid som var forespeilet å komme, men som forble en evig potensialitet,) kan skimtes bak en dis av semantisk råte på veggene her hvor Mennesket er nærmest naturen. Her (hvor sjelen i en vedvarende tilstand av olfaktorisk ekstase (og uten blyghet) går til grunne og gjenreises igjen og igjen) projiseres et kollektivt prosjekt med ukjent (for ikke å si unevnelig) opphav på gråhvite treplater, som i sin fysiske form gang på gang utslettes av den gråhvite glemselen som en Ewige Wiederkunft. Illustrasjon: William Etty

17. mai, 1970 Foto: Dagbladet I 1927 vedtok Stortinget en ny fremmedlov. Paragraf 3-3 lød: "Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket."  76 år etter at  jødeparagrafen i Grunnloven ble opphevet, vedtok altså Norges lovgivende myndighet en sigøynerparagraf . Sigøynerparagrafen ble stående helt frem til 1956, forøvrig samme år som jesuittparagrafen ble opphevet. Da var det elleve år siden Hitler hadde blitt tvunget til å avbryte sitt folkemord på europas sigøynere, der rundt 100 norske sigøynere var blant ofrene. Heldigvis er ikke lenger rasetilhørighet eller etnisitet blant kriteriene for å innvilges adgang til riket, men i nyhetsmediene og den offentlige debatten er det fortsatt vanlig å tenke i rasekategorier når det gjelder sosiale problemer som på en eller annen måte kan knyttes til sigøynere. Særlig ser vi dette når pressen benytter neologismen "romfolk" som synonym for ...

Berlin, ditt legeme av håndfast ånd bestrider hvert et forsøk på å tolke Germanias solide murstenshjerte. Du er en gåtefull substans, som folket som skamløst vandrer rundt i dine gater og uten blygsel vier sine liv til opprettholdelsen av dine lemmer. Jeg står i Wilhelmstrasse og fornemmer hva Hegel må ha følt: Her samles tråder, her ender åndens gang gjennom historien, her helliges materien. Vann blir vin i dine smug. Hver sjel som lever her er celler i en mektig organisme. Du vedblir et mysterium, Berlin.

hvordan disse skulle påvirke  de gjenværende elementene  av småborgerlig dekadanse  i det europeiske kammerdramaet.  Her ser vi igjen at den immanente  antagonismen kommer til syne  gjennom et ideologisk maskespill  som ikke bare Klukk klukk klukk.  Vindmøllen smiler under stjernene.  Maskinen fester seg til jorden. in a dialectic movement  towards greater necessity  and therefore  a more profound freedom Ikke bare handlingsmønstrene, men også tankestrukturene som ledsager (forårsaker?) disse, vitner om oppløsningstendenser i den menneskelige materien vi her kan observere TURN TURN TURN (Illustrasjon: Gustave Doré)

Würmstuggu feirer i disse dager fem år. Dette er de mest leste innleggene på bloggen.  10. Drabant   Dette er en omtale av Øyvind Holen og Mikael Noguchi s eminente tegneserie Drabant . 9. Hellig paradoks  9. Språk er makt  Niendeplassen deles mellom diktet "Hellig paradoks" og en tekst om de patriarkalske strukturene i vårt viktigste kommunikasjonsmddel - språket. 8. I utakt med folket   Her har jeg litt moro med den antagelig største og mest høylytte fraksjonen i Den norske kirke. 7. Stalins folkemord Dette er en omtale av Timothy Snyder s bok Bloodlands: Europe between Hitler and Stalin og særlig folkemordet på ukrainske og sørrussiske bønder i begynnelsen av 1930-årene. 6. Den etterlyste reformasjonen  En tekst om hvorfor reformasjon av islam  ikke nødvendigvis er en god idé. (Og uansett har islam allerede vært gjennom flere reformasjoner.) 5. Opprydning og utrensking i Med Israel For Fred Splittelse er...

"Det eneste dere er interessert i, det er å springe omkring og prate dritt om alt og alle. Og så har dere fått allting helt gratis oppi fanget." Wam og Vennerød, "Lasse og Geir", 1976. OK, vi tar noen kjappe bokomtaler mens den vestlige sivilisasjonen fortsetter sin lemenmarsj mot historiens skraphaug. Fyrsten av Henrik N. Langeland (2013) Dette er oppfølgeren til den glimrende   Wonderboy fra 2003. Den ambisiøse Christian von der Hall, som siden sist har bygget opp et av landets ledende kommunikasjonsbyråer, surfer videre fra antiklimaks til antiklimaks i en roman som mangler nerve, men som oppveier dette med en mengde vasne karakterer og unødvendige opplysninger. Hvis du ikke makter å være litt slem mot hovedpersonen din, er det lite poeng i å skrive roman, Langeland. Dette var kjedelige greier.  Underkastelse av Michel Houllebecq (2015) Frankrikes litterære enfant terrible Michel Houellebecq er en slags høyrevridd, sexfiksert Dag Sol...