Gå til hovedinnhold

Proktologisk analyse av tre forsøk på å beskrive samtidens ugjennomtrengelighet.

"Det eneste dere er interessert i, det er å springe omkring og prate dritt om alt og alle. Og så har dere fått allting helt gratis oppi fanget."
Wam og Vennerød, "Lasse og Geir", 1976.


OK, vi tar noen kjappe bokomtaler mens den vestlige sivilisasjonen fortsetter sin lemenmarsj mot historiens skraphaug.


Fyrsten av Henrik N. Langeland (2013)
Dette er oppfølgeren til den glimrende Wonderboy fra 2003. Den ambisiøse Christian von der Hall, som siden sist har bygget opp et av landets ledende kommunikasjonsbyråer, surfer videre fra antiklimaks til antiklimaks i en roman som mangler nerve, men som oppveier dette med en mengde vasne karakterer og unødvendige opplysninger. Hvis du ikke makter å være litt slem mot hovedpersonen din, er det lite poeng i å skrive roman, Langeland. Dette var kjedelige greier. 


Underkastelse av Michel Houllebecq (2015)
Frankrikes litterære enfant terrible Michel Houellebecq er en slags høyrevridd, sexfiksert Dag Solstad. Hans prosa er glitrende, og bøkene hans er fulle av interessante observasjoner rundt tilværelsen i det senkapitalistiske Europa. Her dreier det seg om et kulturelt og politisk impotent Frankrike som villig underkaster seg islamismens dynamiske og erotisk forlokkende kraft. Handlingen utspiller seg i nær fremtid, og mye tyder på at Houellebecqs profetier fort kan gå i oppfyllelse.


A War for the Soul of America: A History of the Culture Wars av Andrew Hartman (2015)
Andrew Hartmans bok om den amerikanske "kulturkrigen" mellom konservative og venstreorienterte krefter i akademia og politikk på 70-, 80-tallet og 90-tallet er vel verdt å få med seg. Striden om negrenes borgerrettigheter i 1960-årene markerer startskuddet for denne verdikampen, som forfatteren anser som avsluttet rundt år 2000, med den liberale siden som en foreløbig seierherre. I løpet av denne perioden har en rekke bevegelser og intellektuelle skoler kommet inn på banen og preget den offentlige samtalen i the land of the free i varierende grad: nymarxister, svarte nasjonalister, neokonservative, kristenkonservative, poststrukturalister, homobevegelsen etc. Det har ikke manglet på aparte virkelighetsoppfatninger hverken på høyre- eller venstresiden. Noen har oppnådd politisk makt, noen har vært døgnfluer, og noen har oppnådd noe i retning av kulturelt hegemoni. Selv om man aner at Hartman ikke er helt nøytral, gir boken likefullt et nyansert og balansert innsyn i en kompleks diskurs, som også har hatt sine ringvirkninger her i Europas ytterkant.

(Illustrasjon: Bob Bugg)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et