Gå til hovedinnhold

Innlegg

Mit anderen Mitteln

"Politikk er ublodig krig, krigen blodig politikk", sa Mao Zedung, hvis politiske virke i det store og hele beviste at politikk i aller høyeste grad kan være minst like blodig som krig.  Gode hensikter er ingen garanti mot skjenselsdåder, og i krig, som i politikk, kan den moralske kompassnålen ofte synes upålitelig. Det er blitt hevdet at krig er fortsettelsen av politikk med andre midler. Både kriger, lover og pølser er menneskeskapte produkter som kan ta nattesøvnen fra noen hver. Alle eksisterer i en moralsk gråsone i spenningsfeltet mellom natur og kultur. Enkelte kriger blir imidlertid så mettet med metaforisk mening at det er lett å glemme det historiske grunnlaget - krigshandlingene, menneskene, blodet - metaforikken springer ut fra. Vi kjører på med et par bokomtaler...  God's Batallions: The Case For the Crusades  (2009) er skrevet av den amerikanske religionssosiologen Rodney Stark . Stark er kjent for å bruke sosiologisk metode på historiske temaer, bl...

Quaestor

Broder Quaestor, rekk meg handa di. Det kviler eit kosmisk slør over sanningane som vert utbroderte i parablane du fortel i netter som denne. Auga dine stirar inn i tomrommet bak dei språklege konstruksjonane, brenn vekk det råtnande kjøtet som heng att på knoklane vi verjar oss med mot inntrengjarar og tjuvar i natta. Eg undrast: kven torer sløkkje elden når tigeren går der ute og brekar som eit nyfødd lam. Broder Quaestor, når vil hammarslaga stilne? 

Dialektisk dissonans

Forkledt i språkets falmede nyanser sprer giften seg - idéenes primat. For åndens slaver legger sine sanser i lenker smidd av drømmer, løgn og prat. Materien bærer i seg en fornuft som kan erfares om en gjør seg fri fra innbildt videnskap og slott av luft, og underkaster seg ren empiri. Hvem herdet det teutonske svermeri til prøyssisk stål? Hvem speilet profetier i stålets glans? Professoren fra Trier!

På friarføter

Syn meg medynk, kjære mor. Sanninga er tung å svelgje. Men eg freistar å fortelje alt med mine eigne ord: Elskhugssjuk, men urøynd gjekk eg til ho med ring og kvast. Tru meg, mor, mitt hjarte brast. Nei var svaret som eg fekk. Sorga bér eg som ei rose djupt i hugen, langt frå ljoset.

Mer du din drufva ej kryster

Her i Würmstuggu foretrekker vi tegneserier som har fått noen år på baken. Idag tar vi en kikk på en av   1980-tallets mer interessante Batman-serier. Batman: The Cult 1-4 av Jim Starlin og Berni Wrightson DC Comics, 1988 180 sider Dypt nede i Gotham Citys kloakksystem står det enorm fallos som tilbes av en gruppe menn som lever på utsiden av samfunnet. Der nede lever de og dyrker det maskuline fellesskap og foretrekker lukten av avføring fremfor A4-samfunnets og overflatens friske luft. Dette er kulten, eller sekten, tittelen viser til. Interessant nok ender første kapittel med en scene der helten opplever en epifani foran en erigert penis i byens endetarm, men uten å dvele for meget ved mulige symbolske tolkninger, går vi videre i vår omtale av Batman: The Cult . Historien starter   in medias res med en torturscene der det er selveste Batman som får gjennomgå. Vår helt går rundt forvirret, blodig og neddopet gjennom store deler av historien,...

Bérénice

Bérénice av Jean Racine gjendiktet av Haldis Moren Vesaas Samlaget, 1989 Den nykronede keiser Titus slites mellom kjærligheten til den palestinske dronning Berenike og pliktene som Roms overhode. I bakgrunnen lurer den forsmådde elsker og lojale venn kong Antiochus. Dette er utgangspunktet for Jean Racine s tragedie fra 1670.  Racines aleksandriner er sublimt gjendiktet av Haldis Moren Vesaas , som på klingende nynorsk gjør teksten til en nytelse å lese. Replikkene flyter naturlig i det seksfotede versemålet, og rimene er poengterte. Det er ganske fascinerende å se hvor mye det fortettede språket kan bære av informasjon på hver enkelt linje.  Handlingen er ikke mye å snakke om, dette er et trekantdrama der de ulykkelige aktører farter frem og tilbake seg imellom og tømmer sine brustne hjerter. Det sentrale temaet i stykket er konflikten mellom kjærlighet og plikt, mellom frihet og ansvar, mellom individ og samfunn. Selv om Titus er verdens hersker, er hans frihet som mennesk...

Kyborgen:

"vos estis sal terrae quod si sal evanuerit in quo sallietur" Jeg herder legemet med jern og vin og arbeid, avstår fra å styrke ånden. Jeg er halvt menneske og halvt maskin, Men helt og fullt meg selv. I høyrehånden er muskelfibrene erstattet av syntetisk gummi. Benstrukturen er iblandet stål. Jeg oppfyller de krav som ubønnhørlig stilles til enhver som sikter mot eliten. Vi kyborger, som kjenner frykten i hvert menneskes blikk, vi bærer med oss alle verdens sorger. Vi styres av natur og mekanikk, og vet at uten oss forsvinner alt som mennesket elsker. Vi er jordens salt.