Gå til hovedinnhold

Mit anderen Mitteln


"Politikk er ublodig krig, krigen blodig politikk", sa Mao Zedung, hvis politiske virke i det store og hele beviste at politikk i aller høyeste grad kan være minst like blodig som krig. Gode hensikter er ingen garanti mot skjenselsdåder, og i krig, som i politikk, kan den moralske kompassnålen ofte synes upålitelig. Det er blitt hevdet at krig er fortsettelsen av politikk med andre midler. Både kriger, lover og pølser er menneskeskapte produkter som kan ta nattesøvnen fra noen hver. Alle eksisterer i en moralsk gråsone i spenningsfeltet mellom natur og kultur. Enkelte kriger blir imidlertid så mettet med metaforisk mening at det er lett å glemme det historiske grunnlaget - krigshandlingene, menneskene, blodet - metaforikken springer ut fra. Vi kjører på med et par bokomtaler... God's Batallions: The Case For the Crusades (2009) er skrevet av den amerikanske religionssosiologen Rodney Stark. Stark er kjent for å bruke sosiologisk metode på historiske temaer, blant annet i den  meget interessante The Rise of Christianity, men denne boken er først og fremst tradisjonell historieskrivning, hovedsakelig basert på sekundærkilder. Bokens hovedtese er at korstogene var fremprovosert av muslimsk aggresjon mot kristne pilgrimer i Det hellige land, og at korsfarerstatene ikke kan sees på som et eksempel på europeisk protokolonialisme, slik det ofte fremstilles i den offentlige diskursen. Som undertittelen antyder, har vi her å gjøre ned en mer sympatisk fremstilling av korsfarerne enn hva vi er vant med. I starten av boken tar tilbakeviser Stark også endel populære myter om den arabiske verdens kulturelle og videnskapelige overlegenhet i forhold til Europa i middelalderen, og han argumenterer godt for at Islams problematiske forhold til Vesten idag ikke kan føres tilbake til korsfarertiden. God's Batallions anbefales herved.... Siden vi først er inne på væpnede konflikter mellom øst og vest som gjerne rubriseres med det utvidede kolonialismebegrepet, kan vi også nevne Vietnam At War (2009) av Mark Philip Bradley. Denne boken handler i hovedsak om de to store Vietnam-krigene etter annen verdenskrig, den franske og den amerikanske. Det er ingen mangel på bøker om dette temaet, men til forskjell fra mye som er skrevet om Vietnam av vestlige forfattere, er krigene her beskrevet fra et vietnamesisk perspektiv. Særlig interessante er kapitlene om de politiske og sosiale forholdene i den oppsmuldrende sørvietnamesiske staten på 1960-tallet. Et annet pluss er den grundige gjennomgangen av politisk og kulturell tenkning det koloniale Vietnam i første halvel av 1900-tallet. Boken er kortfattet, velskrevet og vanskelig å legge fra seg. Check it out!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...