Gå til hovedinnhold

Mit anderen Mitteln


"Politikk er ublodig krig, krigen blodig politikk", sa Mao Zedung, hvis politiske virke i det store og hele beviste at politikk i aller høyeste grad kan være minst like blodig som krig. Gode hensikter er ingen garanti mot skjenselsdåder, og i krig, som i politikk, kan den moralske kompassnålen ofte synes upålitelig. Det er blitt hevdet at krig er fortsettelsen av politikk med andre midler. Både kriger, lover og pølser er menneskeskapte produkter som kan ta nattesøvnen fra noen hver. Alle eksisterer i en moralsk gråsone i spenningsfeltet mellom natur og kultur. Enkelte kriger blir imidlertid så mettet med metaforisk mening at det er lett å glemme det historiske grunnlaget - krigshandlingene, menneskene, blodet - metaforikken springer ut fra. Vi kjører på med et par bokomtaler... God's Batallions: The Case For the Crusades (2009) er skrevet av den amerikanske religionssosiologen Rodney Stark. Stark er kjent for å bruke sosiologisk metode på historiske temaer, blant annet i den  meget interessante The Rise of Christianity, men denne boken er først og fremst tradisjonell historieskrivning, hovedsakelig basert på sekundærkilder. Bokens hovedtese er at korstogene var fremprovosert av muslimsk aggresjon mot kristne pilgrimer i Det hellige land, og at korsfarerstatene ikke kan sees på som et eksempel på europeisk protokolonialisme, slik det ofte fremstilles i den offentlige diskursen. Som undertittelen antyder, har vi her å gjøre ned en mer sympatisk fremstilling av korsfarerne enn hva vi er vant med. I starten av boken tar tilbakeviser Stark også endel populære myter om den arabiske verdens kulturelle og videnskapelige overlegenhet i forhold til Europa i middelalderen, og han argumenterer godt for at Islams problematiske forhold til Vesten idag ikke kan føres tilbake til korsfarertiden. God's Batallions anbefales herved.... Siden vi først er inne på væpnede konflikter mellom øst og vest som gjerne rubriseres med det utvidede kolonialismebegrepet, kan vi også nevne Vietnam At War (2009) av Mark Philip Bradley. Denne boken handler i hovedsak om de to store Vietnam-krigene etter annen verdenskrig, den franske og den amerikanske. Det er ingen mangel på bøker om dette temaet, men til forskjell fra mye som er skrevet om Vietnam av vestlige forfattere, er krigene her beskrevet fra et vietnamesisk perspektiv. Særlig interessante er kapitlene om de politiske og sosiale forholdene i den oppsmuldrende sørvietnamesiske staten på 1960-tallet. Et annet pluss er den grundige gjennomgangen av politisk og kulturell tenkning det koloniale Vietnam i første halvel av 1900-tallet. Boken er kortfattet, velskrevet og vanskelig å legge fra seg. Check it out!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib