Würmstuggu

  Idag er det nøjagtigt 468 Aar siden Ignatius av Loyola, Grundlæggeren av Jesu Selskab, bedre kendt som Jesuiterordenen, døde af malaria i Rom. Ignatius blev født ind i en adelig Familie i Baskerland i 1491 og tjente Øvrigheden som Soldat fra han var sytten Aar og frem til 1521, da han havde en sterk religiøs Oplevelse som fik ham til at omvurdere sit tidligere Liv og vie sit Liv til Christi Efterfølgelse.  Efter en Tid bestemte han sig saagar for at uddanne sig til Theolog og træde ind i de gejstliges Rækker. I 1534 afgav Ignatius og et knippe Compagnoner, de klassiske Munkeløftene om Fattigdom, Kyskhed og Lydighed, men de gik ikke ind i en Munkeorden. Tanken var nemlig at oprette en helt ny Orden. I 1539 skrev Ignatius Reglene til den nye Ordenen. Godkendelsen fra paven lod vente paa sig, men 27. september 1540 kom Godkendelsen fra Pave Paul III. Jesu Selskab var et faktum.  Udover den almindelige Præstetjeneste viet Jesuitterordenen sin Virksomhed til Mission og Undervisning. Adski

  De korrekte. Identitespolitikk, kansellering og presset mot det liberale samfunn Frank Rossavik Cappelen Damm 2022 Har offerstatus blitt vår tids hardeste valuta? Det kan virke sånn, i hvert fall i Vest-Europa og Nord-Amerika. Det er der vi finner minst kjønnsdiskriminering, minst rasisme og minst fiendtlighet mot seksuelle minoriteter. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, er mange besatt av Vestens ondskap i fortid og nåtid, og det er blitt lagt ned stor innsats i å formulere teorier som skal sammenfatte og forklare den hvite manns ansvar for alt som er urettferdig i verden. Mye har vært skrevet om fenomenet «woke» de senere årene. Mange på venstresiden, særlig de som har oppgitt dens tradisjonelle fokus på interessekamp og økonomiske og sosiale forhold, til fordel for identitetspolitikk og moralsk progressivisme, gir gjerne uttrykk for vanskeligheter med å forstå hva woke  er, eller avfeier fenomenet som ikke-eksisterende, et fantasiforster skapt av den ytterliggående høyresiden.

  Dollfuss har besøk av kardinal Theodor Innitzer. (1933) Den alminnelige Würmstuggu-leser vil formodentlig sette pris på å påminnes om at det idag, 25. juli 2024, er nøyaktig 90 år siden den østerrikske forbundskansler og diktator Engelbert Dollfuss ble myrdet av østerrikske nasjonalsosialister under et kuppforsøk der målet var å avsette det austrofacistiske regimet og erstatte det med en pro-tysk regjering. Tyskland under Adolf Hitlers styre hadde ambisjoner om å bli den dominante makt i Europa, og i så henseende var det naturlig å skaffe seg kontroll over den språklig og kulturelt tyske reststaten som en gang utgjorde kjernen av det mektige Habsburgriket. Pangermanisme var i vinden i Tyskland og også blant Østerrikes egen nazibevegelse. Men Dolfuss og hans nasjonalistiske regime ville slett ikke la seg dominere av sin mektige nabo i nord. De orienterte seg heller mot sin fascistiske nabo i syd, Italia. Selv om kuppmakerne klarte å ta Dollfuss av dage, mislyktes kuppforsøket, og Fedr

  For tre veker sidan vart det rekna som ein høgreradikal konspirasjonsteori at Joe Biden ikkje har dei kognitive evnane til å vere president av verdas mektigaste land, og at han dimed ikkje burde stille til gjenval. I dag trekker Biden seg frå valet og let partiet finne ein ny kandidat. Det er jo ein ganske interessant utvikling.  Sjølv om røynda alltid trumfar ynskjedraumar, går det an å halde ho på ei armlengds avstand ei viss tid, og det er noko hovudsstraumsmedia og Bidens politiske allierte har jobba hardt for dei siste tre åra. Det er ganske imponerande korleis dei har klart å lukk auga for alle dei virale videoane av rare ting den gamle, gløymske mannen i Det kvite huset har gjort og sagt dei siste fire åra. Kvifor har dei gjort det? Kvifor har dei late som dei ikkje har sett det, eller avfeia dei som «cheap fakes»?  Det kan vere så mykje. Det er eit hardt politisk klima med sterk politisk polarisering i Amerika for tida. Det er mykje som står på spill for det demokratiske part

  Vi har mottatt et brev fra et oppvakt samboerpar fra vår nordligste landsdel. De setter ord på noe mange går og tenker på i disse dager. Utover ortografiske feil og bannskap (som i seg selv er herlig, men upassende for akkurat denne publikasjonen) gjengir vi brevet i uavkortet form. Dette er «reine ord for penga», som de sier. Kjære Würmstuggu Vi er et modent samboerpar fra Salangen som, foruten å gå turer i naturen og slappe av på sofaen, bruker mye av vår tid på å orientere oss i den aldri hvilende nyhetsstrømmen fra inn- og utland. Selv om vi har en særlig intreresse for vår egen landsdel, er det ikke fritt for at vi følger med på amerikansk politikk med mer enn et halvt øye.  Den siste tiden har vi lagt merke til at de norske medienes dekning av valgkampen «over there» har vært påfallende kritisk til sittende president Joe Biden. Det er visst ikke måte på hvor kritisk man skal være til at han stiller til valg til høsten. Vet man ikke hvilket parti han representerer? Partiet ha

  Dette er andre artikkel i en serie om woke og populærkultur , ført i pennen av Håkon D. Myhre.  Den fantastiske litteraturen har sine røtter i europeiske myter, legender og eventyr, særlig de mange fortellingene om kong Arthur. Disse fortellingene er, bundet opp i tanker om etnisitet og folkeferd, og selvsagt religion. Kort sagt, de er knyttet til en eldre verden, som etter alle vanlige kriterier er mer høyreorientert enn dagens verden. Dette ble forsterket av Tolkien, som ved sin store suksess formet mye av fantasylitteraturen som kom etter ham. Tolkien hadde et veldig bevisst forhold til den gamle verden, en av hans viktigste motiver for mytologien sin var å skape en mytologi for England, som han mente var blitt fratatt dette av normanner-invasjonen i 1066. Slik sett er det fullstendig rimelig å se på Ringenes Herre som en fundamentalt (etnisk) engelsk fortelling. I min anmeldelse av den siste boken til Nils Rune Langeland er jeg inne på tanken om at vårt samfunns samlende «

  Hvis faren hans kunne få ereksjon, hvis han både kunne lese og betrakte løvet som svaiet i vinden, da, tenke Paul, da manglet han absolutt ingenting i livet. Tilintetgjøre Michel Houllebecq Oversatt av Tom Lotherington Cappelen Damm, 2022 I og med at jeg er ganske godt kjent med Michel Houellebecqs forfatterskap og mer enn gjerne gjerne begir meg inn på samtaler om bøkene hans når jeg møter folk som har lest noe av ham, er det slett ikke usannsynlig at jeg før eller siden konfronteres med replikken «Jaså, De liker Houellebecq? Hva synes De så om hans siste roman, Tilintetgjøre ?». Dette er et spørsmål som lett kan besvares med noen enkle fraser som «bra», «en av hans bedre», eller «litt annerledes», gjerne fulgt av en kort kommentar om hvor denne boken står i forhold til hans tidligere utgivelser, eller kanskje med en kortfattet redegjørelse for tematikken i boken. Det er nettopp for å forberede meg på en hypotetisk fremtidig samtale av denne art jeg har valgt å forfatte denne tekste

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Frihetens grense: En reise langs NATOs nye frontlinje Nils Rune Langeland Kagge Forlag, 2024 Jeg har kost meg med Nils Rune Langelands nye bok Frihetens   grense . Denne høyst aktuelle boken er dels en reiseskildring fra Øst-Europa, og dels et sett med betraktninger om historien. Boken minner en del om Asle Tojes «Europatrilogi» , men i motsetning den har denne en klarere rød tråd, som binder den mer sammen. Hovedtematikken er NATOs nye eksistensberettigelse, begrepet frihet, særlig samvittighetsfriheten, og Vestens politiske teologi. Boken er fabelaktig skrevet, en fornøyelse for alle som setter pris på språkets mange muligheter. Langelands lekne, tidvis ironiske, stil, tar på kornet mange aspekter ved det moderne norske samfunnets insulære provinsialisme, og legger samtidig en gravitas på det moderne Vestens forsøk på å løpe vekk fra historiens skygge. En setning som «Moralsk idealisme er for den norske eliten som blod for en vampyr» er en nydelig pr

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Starship Troopers Robert A. Heinlein 1959 I denne teksten tar jeg for meg en av science fiction-genrens klassiske romaner, nemlig Starship Troopers av Robert A. Heinlein. Heinlein regnes som en av de «fire store» science fiction-forfatterne fra 1950- og 1960-tallet, og denne romanen er en av hans mest kjente. Den ble filmatisert på 1990-tallet av Paul Verhoeven, som ikke klarte å fullføre en bok han ikke forstod som annet enn «fascisme». Dette leder til en film som er en slags ondsinnet parodi på sitt eget kildemateriale. Men jeg vil legge til side Verhoevens intellektuelle latskap, og heller fokusere på Heinleins verk. Denne boken er presentert litt som en klassisk røverroman, men den har egentlig et helt annen fokus. I stedet for å legge fokuset på krigen og slag som utkjempes, er hovedfokuset på treningsregimentet, rekrutteringsprosessen og strukturen til en militære organisasjonen Heinlein har forestilt seg, særlig det «mobile infanteriet», som e

  Tex Willer nr. 720 «Piratene» av Mauro Boselli og Andrea Venturi Egmont, 2024 Maxi Tex nr. 31 «Helvetesskvadronen» av Claudio Nizzi og Ugolio Cossu Egmont, 2013 Howdy! Det er tid for Tex igjen, og idag tar jeg for meg hele to utgivelser. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.  Den siste Tex Willer-føljetongen begynte ikke særlig bra, men den tok seg opp, og avslutningen, som altså står å lese i nr. 720 av månedsheftet, er riktig så bra. Handlingen utspiller seg på Borneo, der den nederlandske tronrøveren Van Gulik får føle på kraften i Sumankans antikolonialistiske nasjonalisme. Tex og gjengen må manøvrere i maktspillet mellom de to hovedskurkene, og selv om ondskapen som vanlig straffes ved historiens avslutning, sitter jeg igjen med en følelse av at Boselli har utfordret seg selv litt ekstra med denne fortellingen, for han har utstyrt persongalleriet med litt mer nyanser enn