Kjappe tanker: Marcuse, toleranse og Gina Carano

Jeg leste nylig essayet «Repressive Tolerance» av Herbert Marcuse fra 1964. Det fikk meg til å tenke på hvordan politisk korrekthet fungerer i dagens samfunn, men kanskje spesielt på noe litt annet, nemlig debatten rundt Sløseriombudsmannen i landets medier den siste uken. Jeg mener sakene har noe til felles, og det er kan hende noen spor å finne i Marcuses over 50 år gamle essay. 

Dette essayet er et litt å hanskes med, og jeg kommer ikke til å skrive så mye om det, bare noen kjappe tanker. Det er i dette essayet Marcuse legger ut om sin egen holdning til Karl Poppers berømte toleranse-paradoks. Popper påpekte, i The Open Society and it’s Enemies, at et fullstendig tolerant samfunn kunne ikke være tolerant mot intoleranse, siden dette ville lede til dets eget undergang. Men Poppers syn på toleranse var alltid pragmatisk, man tolererte det man ikke likte. Det er en linje fra starten på den klassiske liberalismen etter religionskrigene i Europa, og toleranse forstått som en våpenhvile, der man aksepterte at andre hadde fundamentalt annerledes måter å være på, fordi man da slapp å ligge i konflikt med dem. 

Marcuse har en bredere og mer utopisk (altså, etter mitt syn, mer venstreorientert) perspektiv på toleranse. Hans toleranse er frigjørende. Han mener toleransens funksjon var å bringe frem revolusjonære ideer for å bringe menneskeheten videre. Da samfunnene stabiliserte seg etter andre verdenskrig, mente Marcuse at toleransen ble brukt for å sikre de gjeldende interessene i samfunnet. Derfor måtte man sette opp et annet system, der toleranse skulle dyrkes for venstresiden, og undertrykkes mot høyre. Marcuse mener at høyresiden per definisjon støtter makten som er, og derfor er undertrykkende, mens venstresiden per definisjon er frigjørende og rettferdig. 

Dette er basisen for politisk korrekthet slik den praktiseres. Argumentasjonen er at høyreperspektiver er det eksisterende, undertrykkende maktapparatet, og at de derfor må undergraves så mye som mulig for å opprettholde muligheter for forandring og frigjøring. Vi ser dette bli reflektert i det enorme fokuset mediene har på hets mot såkalt utsatte minoriteter, kvinner, innvandrere, såkalte transpersoner osv. Om folk med høyreperspektiver blir utsatt for hets, eller attpåtil mister jobb, karriere, levebrød, også om de tilhører de gruppene venstresiden gjør seg til talsmenn for, blir det ignorert, benektet eller rettferdiggjort, slik man så med Star Wars-skuespillerinnen Gina Carano denne julen. 

Håkon D. Myhre

Fotografi: Wikimedia Commons