Würmstuggu

17. mai, 1970 Foto: Dagbladet I 1927 vedtok Stortinget en ny fremmedlov. Paragraf 3-3 lød: "Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket."  76 år etter at  jødeparagrafen i Grunnloven ble opphevet, vedtok altså Norges lovgivende myndighet en sigøynerparagraf . Sigøynerparagrafen ble stående helt frem til 1956, forøvrig samme år som jesuittparagrafen ble opphevet. Da var det elleve år siden Hitler hadde blitt tvunget til å avbryte sitt folkemord på europas sigøynere, der rundt 100 norske sigøynere var blant ofrene. Heldigvis er ikke lenger rasetilhørighet eller etnisitet blant kriteriene for å innvilges adgang til riket, men i nyhetsmediene og den offentlige debatten er det fortsatt vanlig å tenke i rasekategorier når det gjelder sosiale problemer som på en eller annen måte kan knyttes til sigøynere. Særlig ser vi dette når pressen benytter neologismen "romfolk" som synonym for ...

Berlin, ditt legeme av håndfast ånd bestrider hvert et forsøk på å tolke Germanias solide murstenshjerte. Du er en gåtefull substans, som folket som skamløst vandrer rundt i dine gater og uten blygsel vier sine liv til opprettholdelsen av dine lemmer. Jeg står i Wilhelmstrasse og fornemmer hva Hegel må ha følt: Her samles tråder, her ender åndens gang gjennom historien, her helliges materien. Vann blir vin i dine smug. Hver sjel som lever her er celler i en mektig organisme. Du vedblir et mysterium, Berlin.

hvordan disse skulle påvirke  de gjenværende elementene  av småborgerlig dekadanse  i det europeiske kammerdramaet.  Her ser vi igjen at den immanente  antagonismen kommer til syne  gjennom et ideologisk maskespill  som ikke bare Klukk klukk klukk.  Vindmøllen smiler under stjernene.  Maskinen fester seg til jorden. in a dialectic movement  towards greater necessity  and therefore  a more profound freedom Ikke bare handlingsmønstrene, men også tankestrukturene som ledsager (forårsaker?) disse, vitner om oppløsningstendenser i den menneskelige materien vi her kan observere TURN TURN TURN (Illustrasjon: Gustave Doré)

Würmstuggu feirer i disse dager fem år. Dette er de mest leste innleggene på bloggen.  10. Drabant   Dette er en omtale av Øyvind Holen og Mikael Noguchi s eminente tegneserie Drabant . 9. Hellig paradoks  9. Språk er makt  Niendeplassen deles mellom diktet "Hellig paradoks" og en tekst om de patriarkalske strukturene i vårt viktigste kommunikasjonsmddel - språket. 8. I utakt med folket   Her har jeg litt moro med den antagelig største og mest høylytte fraksjonen i Den norske kirke. 7. Stalins folkemord Dette er en omtale av Timothy Snyder s bok Bloodlands: Europe between Hitler and Stalin og særlig folkemordet på ukrainske og sørrussiske bønder i begynnelsen av 1930-årene. 6. Den etterlyste reformasjonen  En tekst om hvorfor reformasjon av islam  ikke nødvendigvis er en god idé. (Og uansett har islam allerede vært gjennom flere reformasjoner.) 5. Opprydning og utrensking i Med Israel For Fred Splittelse er...

"Det eneste dere er interessert i, det er å springe omkring og prate dritt om alt og alle. Og så har dere fått allting helt gratis oppi fanget." Wam og Vennerød, "Lasse og Geir", 1976. OK, vi tar noen kjappe bokomtaler mens den vestlige sivilisasjonen fortsetter sin lemenmarsj mot historiens skraphaug. Fyrsten av Henrik N. Langeland (2013) Dette er oppfølgeren til den glimrende   Wonderboy fra 2003. Den ambisiøse Christian von der Hall, som siden sist har bygget opp et av landets ledende kommunikasjonsbyråer, surfer videre fra antiklimaks til antiklimaks i en roman som mangler nerve, men som oppveier dette med en mengde vasne karakterer og unødvendige opplysninger. Hvis du ikke makter å være litt slem mot hovedpersonen din, er det lite poeng i å skrive roman, Langeland. Dette var kjedelige greier.  Underkastelse av Michel Houllebecq (2015) Frankrikes litterære enfant terrible Michel Houellebecq er en slags høyrevridd, sexfiksert Dag Sol...

(Bilde: Pexels) Nye forskningsfunn viser en klar sammenheng mellom forbruk og inntekt og slår hull på myten om at det lønner seg å spare. De med høyt forbruk av varer og tjenester, har nemlig normalt høyere inntekt enn de med lavt forbruk. Funnene tyder på at dersom man bruker mer penger på klær, reiser, elektronikk, restaurantbesøk etc, vil dette også påvirke inntektsnivået. Studier viser også at de med høyt forbruk, og dermed også høy inntekt, også har bedre helse og lever lenger enn de med mer beskjedent forbruk.  Så dersom du er misfornøyd med din økonomiske situasjon og gjerne vil ha mer penger å rutte med, kan det kanskje være en idé å bruke mer penger. Mye tyder på at dette vil gi uttelling i form av høyere lønn.

Her i Würmstuggu leser vi mer enn gjerne tegneserier, og da aller helst tegneserier fra den mektige, frihetselskende republikken på den andre siden av Nord-Atlanteren. De forente stater har i mangt og meget vært et forbilde for Europa, især siden annen verdenskrig, men den åpenlyse rasismen som gjennomsyret samfunnet i sørstatene inntil ganske nylig, ble for eksotisk, selv for de mest amerikavennlige miljøer i "Den gamle verden". John Lewis er en amerikansk politiker som har representert Georgia i Representantenes hus i kongressen siden 1987. Han har gjort noe så spesielt (til politiker å være) som å publisere sine memoarer i tegneserieform.  I March forteller han om sin oppvekst i de rasesegregerte sørstatene og sitt arbeid som aktivist og som folkevalgt for negrenes rettigheter i USA. March er en trilogi, hvorav siste bind ble utgitt for et par dager siden. Jeg har foreløbig bare lest første bind. Det fokuserer på barndom og oppvekst frem til studietiden på 1950...

Idag er det 100 år siden slaget ved Somme begynte. Den fransk-britiske offensiven mot Det tyske riket ble et nesten fem måneder langt blodbad som ga Ententen en territoriell gevinst som skulle vise seg å få minimal strategisk betydning for krigens videre gang. Dette ble det største og blodigste slaget på Vestfronten under første verdenskrig, med over en million drepte og skadede.  Da det hele var over 18. november, var det langt fra slutt på denne til da blodigste konflikten i Europas historie. "Krigen som skulle gjøre slutt på alle kriger" kom til å rase i ytterligere to år, for deretter å legge grunnlaget for 30- og 40-årenes europeiske sivilisasjonssammenbrudd. They shall grow not old, as we that are left grow old: Age shall not weary them, nor the years condemn. At the going down of the sun and in the morning, We will remember them. Laurence Binyon

Den konservative kristne avisen  Dagen  har de siste dagene kunnet melde om både svartelisting av foredragsholdere og ekskludering av medlemmer fra den pro-israelske propagandaorganisasjonen  Med Israel For Fred . MIFF-leder  Conrad Myrland  har satt ned foten og erklært den antiislamske korsfareren  Hege Storhaug  fra  Human Rights Service  og den høyreradikale sionisten  Michal Rachel Suissa  fra  Senter mot antisemittisme  uønsket som foredragsholdere for MIFFs lokallag. Hensikten er selvfølgelig å gjøre organisasjonen mer spiselig for det brede lag av befolkningen. Folk flest ser jo pr. idag på Conrads "politisk og religiøst nøytrale" forening som en gjeng rasistiske, kristenfundamentalistiske galninger med mangelfullt utviklede sjelsevner.  Og det stemmer jo godt overens med virkeligheten, om man skal dømme etter aktiviteten på MIFFs internettsider. Disse vitner om at både HRS og SMA,  i tillegg ...

Manuskriptets bleke bokstaver avgrenser ideene mot den hvite støyen som omslutter tanken. Papirets tekstur kjæler lekent med en finger som vet hvor den skal på dette legemliggjorte resonnementet av fiber og blekk. Og i en boble av lys fra en elektrisk sol puster ordene liv i halvglemte drømmer og fortrengte forestillinger og materialiserer dem i form av flate figurer ordnet i rekker på en overflate som sakte går oppløsning. [q24-9-r2K] (Illustrasjon: Bob Bugg)

Idag er det 50 år siden den store leder, lærer og styrmann Mao Zedong gav startskuddet for Den store proletariske kulturrevolusjonen og satte i gang et politisk pandemonium som fylte unge hjerter over hele Vesten med en indre jubel og kjørte millioner av kinesere gjennom sosialismens kjøttkvern.

I en artikkel på hjemmesiden til den pro-israelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred 28. april skriver formann Conrad Myrland om LO s 1. mai-arrangement, der en av parolene lyder: "Anerkjenn Palestina - Boikott Israel": "Søndag marsjeres det i hovedstaden. I de samme gatene hvor det norske politiet samlet opp jøder til utryddelse for 74 år siden." Og videre: "I noen av de samme gatene hvor 1. mai toget snor seg gjennom Oslo, ble nesten fire hundre norske jøder samlet opp for deportasjon med Donau i november 1941. I de samme gatene  skal støvlene på søndag slå i bakken med krav om å fryse ut verdens eneste jødiske stat fra verdenssamfunnet." Vi ser altså at Myrland mener at anerkjennelse av den palestinske staten og boikott av Israel kan sammenlignes med deportasjonen av de norske jødene til nazistenes utryddelsesleirer.  Vi gjenkjenner mønsteret, for et av Myrlands retoriske favorittgrep er å trekke paralleller mell...

Walter Ulbricht holder en tale under en Jugendweihe -seremoni i 1957. Jugendweihe var en seremoni som skulle erstatte den kristelige konfirmasjon i det statsateistiske DDR. Ulbricht var en begavet taler, og det skulle ikke forundre meg om mange av tilhørerne her gikk hjem med forfrisket moral og betydelig dypere innsikt i den dialektiske materialismes mysterier. 

Powerballaden var ei av dei mest særmerkte musikalske uttryksformene innan tungrocksjangeren på 1980-talet. Dei ga dei elles så hardtslåande banda eit høve til å vise seg frå ei mjukare, meir emosjonelt ladd side. På overflata skil White Lions "When the Children Cry" seg ikkje særleg frå dei typiske powerballadane, i alle fall ikkje musikalsk. Songen fylgjer ein ganske standard mal når det gjeld komposisjon og arrangement. Men teksten er noko radikalt anna. Her har me nemleg å gjere med ein song som postulerer eit ganske aparte syn på statsmakt og religion. Ja, ein kan seie at dette er ein songtekst som står med både beina godt planta i den kristenanarkistiske tradisjonen. Det er tydeleg at gutane i White Lion kjenner sin Tolstoj, for her går det politiske og det sakrale opp i ei høgare sameining.  Teksten er ein monolog retta mot lite barn som er tildelt eit oppdrag av verdshistoriske dimensjonar. "Du må vise veg / til ein betre dag / For du vart fødd / for at heil...

Eg likar å lese skodespel. Lite tekst gjer at dei er fort gjort å kome seg gjennom, og ein slepper å måtte li seg gjennom den plumpe humoren og dei lange pausene som ofte pregar teaterframsyningar. OK, dei trykte orda rører kan hende ikkje kjenslene så sterkt som ei god sceneoppsetjing kan, men replikkane er naknare og meir opne for refleksjon når dei vart lesne enn når dei vert fortolka av eit teaterensemble. Eg har lese ein del Jon Fosse i det siste.  Nokon kjem til å komme   har eg allereie skrive om .  Draum om hausten  er eit knakande godt stykke om kjærleik og død. Det har ein litt uortodoks oppbygnad, der ulike scener glir over i kvarandre trass i stor avstand i tid. Historia har eit godt driv, og med dei kunstferdige replikkane gjev Fosse hovudpersonane sine eit ferniss av levd liv og psykologisk dybde, sjølv om dei eigenleg er ganske banale elskarar i ei banal verd.  Og aldri skal vi skiljast  er eit ganske keisamt stykke om lengsel og e...

Yagoda, Menzjinskij, Dzerzjinskij Statssikkerhetstjenesten i Sovjetunionen hadde mange navn: Tsjeka, GPU, OGPU, NKVD, KGB etc. Bak disse illevarslende akronymene skjulte det seg et etterhvert formidabelt apparat hvis oppgave var å forsvare revolusjonen mot all verdens onde krefter - kapitalisme, obskurantisme, humanisme, religion, revansjisme, fascisme og generelt alle som hadde motforestillinger mot de mektige sosialistiske fremskrittene den russiske arbeiderstaten hadde oppnådd siden Oktoberrevolusjonen.  Selv om storrussisk nasjonalisme etterhvert ble en viktig bestanddel i sovjetkommunismen, er det verdt å merke seg at den tidlige bolsjevikeliten var utpreget flerkulturell. Særlig kjent er de jødiske og georgiske innslagene partitoppen. Også selveste Lenin var en god miks av svensk, tysk, jødisk, tartarsk og selvsagt russisk blod.  De to første lederne av det hemmelige politi, Feliks Dzerzjinskij (1917-26) og Vjatsjeslav Menzjinskij (1926-34), var begge p...

No er vi komne til huset vårt. Til huset vårt der du og eg skal vere saman. Du og eg åleine til huset der du og eg skal vere åleine saman. Langt borte frå dei andre. Huset der vi skal vere saman åleine i kvarandre.  Det hender ikkje så mykje i Jon Fosses fyrste skodespel Nokon kjem til å komme  (1996). Eit nygift ektepar skal flytte inn i eit gamalt, avsidesliggjande hus der dei skal "vere saman åleine i kvarandre". Dei er nesten som Adam og Eva i eit gudlaust paradis, for i huset deira skal ingen komme. Der skal dei vere "ikkje berre åleine, men åleine saman". Men kvinna får ei aning om at nokon kjem til å komme. Og ho får rett; nokon kjem. Den tidlegare eigaren av huset kjem og bryt den intense tosemda. Han er påtrengande og pratsam og viser inga forståing for trongen mannen og kvinna kjenner for å vere åleine saman i kvarandre. Han er slangen i det gudlause paradiset, katalysatoren for konflikten i stykket, som kan karakteriserast som eit mellommenneskeleg ...

Vær hilset, brave leser. Dine anstrengelser er kanskje nyttesløse, og din perseptive kapasitet trolig så begrenset at du nok bør vurdere å gi opp både praktisk og sensorisk-kognitiv bearbeiding av den uregjerlige materien vi kaller virkeligheten. Men hvorfor gå i frø når man kan la seg henføre av fortidens blodige poesi og fiksjonens spekulative herligheter? Her er en omtale av en bok om kommunismens århundre og en tegneserie om en mann av jern. Chris Kostov:  Communist Century: From Revolution to Decay: 1917-2000 Andrews UK, 2015 150 sider En kortfattet gjennomgang av kommunismens historie fra 1800-tallets sosialistiske tenkere via Oktoberrevolusjonen og Russland under Lenin og Stalin til kommunismens storhetstid etter annen verdenskrig og implosjonen i 1900-tallets siste tiår. Kostov legger kanskje litt for mye vekt på Sovjetunionens tidlige år, sammenlignet med etterkrigstiden, som jo var preget av internasjonal spredning av de kommunistiske ideer. Boken er ...