Gå til hovedinnhold

Om den norske Israel-lobbyens mangel på anstendighet


I en artikkel på hjemmesiden til den pro-israelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred 28. april skriver formann Conrad Myrland om LOs 1. mai-arrangement, der en av parolene lyder: "Anerkjenn Palestina - Boikott Israel":

"Søndag marsjeres det i hovedstaden. I de samme gatene hvor det norske politiet samlet opp jøder til utryddelse for 74 år siden."

Og videre:

"I noen av de samme gatene hvor 1. mai toget snor seg gjennom Oslo, ble nesten fire hundre norske jøder samlet opp for deportasjon med Donau i november 1941. I de samme gatene  skal støvlene på søndag slå i bakken med krav om å fryse ut verdens eneste jødiske stat fra verdenssamfunnet."

Vi ser altså at Myrland mener at anerkjennelse av den palestinske staten og boikott av Israel kan sammenlignes med deportasjonen av de norske jødene til nazistenes utryddelsesleirer. 

Vi gjenkjenner mønsteret, for et av Myrlands retoriske favorittgrep er å trekke paralleller mellom dagens antisionister og 1930- og 40-årenes nazister, og stemple kritikere av staten Israel som antisemitter. Det han oppnår med dette, er ikke annet enn å relativisere, trivialisere og bagatellisere det industrielle folkemordet på Europas jøder under annen verdenskrig. Dette evner han imidlertid ikke å se selv, for både Myrland og medlemmene i organisasjonen hans ser på verden med konspirasjonsteoretiske briller.

De mener at verdenssamfunnet - FN, politikere, statsbyråkrati, akademia, de store kirkesamfunnene, skoleverk og nyhetsmedier - er ført bak lyset av en verdensomfattende antisemittisk sammensvergelse. 

Disse mørke kreftene tillegges vanligvis en venstreorientert, antinasjonal agenda, og i Norge er det særlig Arbeiderpartiet, de sosialistiske partiene og LO som hevdes å stå i sentrum av Konspirasjonen, gjerne flankert av NRK og Den norske kirke som ivrige medløpere.

Kun noen få "vakte" er i stand til å gjennomskue denne konspirasjonen, og betegnende nok er disse som regel også vakte i religiøs forstand. Dette er mennesker som baserer sin Israel-støtte på bibelske landløfter og profetier, selv om MIFF hevder å være en religiøst nøytral forening. I tillegg ser vi at det er endel overlapping med antimuslimske og fremmedfiendtlige miljøer. Gå inn på kommentarfeltene på MIFFs sider på internett, og du vil finne et intenst hat mot arabere, muslimer og "sosialister" (som fungerer som en fellesbetegnelse for alle som ikke er pro-Israel). 

MIFF er med andre ord en sekt med høyreradikale og kristenapokalyptiske trekk, som kun i begrenset grad forholder seg til den reelt eksisterende verden.

Selv går jeg av politiske årsaker ikke i 1. mai-tog, og jeg kan forstå de som mener at det å innta utenrikspolitiske standpunkter ikke hører med blant fagbevegelsens oppgaver. Men å kritisere LO på denne måten er bare nedrig. Myrland har gjentatte ganger vist en fundamental mangel på anstendighet i sine uttalelser, enten de berører NRK, politikere han er uenig med eller andre som kritiserer Israel for okkupasjon og menneskerettighetsbrudd. 

Vi avslutter med Conrads tweet 22. juli 2011:

Medlemmene i MIFF er kanskje opptatt av profetier, men Conrads egne profetiske evner er dessverre ikke mye å skryte av.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...