Gå til hovedinnhold

Om den norske Israel-lobbyens mangel på anstendighet


I en artikkel på hjemmesiden til den pro-israelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred 28. april skriver formann Conrad Myrland om LOs 1. mai-arrangement, der en av parolene lyder: "Anerkjenn Palestina - Boikott Israel":

"Søndag marsjeres det i hovedstaden. I de samme gatene hvor det norske politiet samlet opp jøder til utryddelse for 74 år siden."

Og videre:

"I noen av de samme gatene hvor 1. mai toget snor seg gjennom Oslo, ble nesten fire hundre norske jøder samlet opp for deportasjon med Donau i november 1941. I de samme gatene  skal støvlene på søndag slå i bakken med krav om å fryse ut verdens eneste jødiske stat fra verdenssamfunnet."

Vi ser altså at Myrland mener at anerkjennelse av den palestinske staten og boikott av Israel kan sammenlignes med deportasjonen av de norske jødene til nazistenes utryddelsesleirer. 

Vi gjenkjenner mønsteret, for et av Myrlands retoriske favorittgrep er å trekke paralleller mellom dagens antisionister og 1930- og 40-årenes nazister, og stemple kritikere av staten Israel som antisemitter. Det han oppnår med dette, er ikke annet enn å relativisere, trivialisere og bagatellisere det industrielle folkemordet på Europas jøder under annen verdenskrig. Dette evner han imidlertid ikke å se selv, for både Myrland og medlemmene i organisasjonen hans ser på verden med konspirasjonsteoretiske briller.

De mener at verdenssamfunnet - FN, politikere, statsbyråkrati, akademia, de store kirkesamfunnene, skoleverk og nyhetsmedier - er ført bak lyset av en verdensomfattende antisemittisk sammensvergelse. 

Disse mørke kreftene tillegges vanligvis en venstreorientert, antinasjonal agenda, og i Norge er det særlig Arbeiderpartiet, de sosialistiske partiene og LO som hevdes å stå i sentrum av Konspirasjonen, gjerne flankert av NRK og Den norske kirke som ivrige medløpere.

Kun noen få "vakte" er i stand til å gjennomskue denne konspirasjonen, og betegnende nok er disse som regel også vakte i religiøs forstand. Dette er mennesker som baserer sin Israel-støtte på bibelske landløfter og profetier, selv om MIFF hevder å være en religiøst nøytral forening. I tillegg ser vi at det er endel overlapping med antimuslimske og fremmedfiendtlige miljøer. Gå inn på kommentarfeltene på MIFFs sider på internett, og du vil finne et intenst hat mot arabere, muslimer og "sosialister" (som fungerer som en fellesbetegnelse for alle som ikke er pro-Israel). 

MIFF er med andre ord en sekt med høyreradikale og kristenapokalyptiske trekk, som kun i begrenset grad forholder seg til den reelt eksisterende verden.

Selv går jeg av politiske årsaker ikke i 1. mai-tog, og jeg kan forstå de som mener at det å innta utenrikspolitiske standpunkter ikke hører med blant fagbevegelsens oppgaver. Men å kritisere LO på denne måten er bare nedrig. Myrland har gjentatte ganger vist en fundamental mangel på anstendighet i sine uttalelser, enten de berører NRK, politikere han er uenig med eller andre som kritiserer Israel for okkupasjon og menneskerettighetsbrudd. 

Vi avslutter med Conrads tweet 22. juli 2011:

Medlemmene i MIFF er kanskje opptatt av profetier, men Conrads egne profetiske evner er dessverre ikke mye å skryte av.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib