Gå til hovedinnhold

Eit par EDB-tips


Tucker Stone er en av de beste tegneseriekritikerne i USA for tiden. Hans spalte "Comics of the Weak" kan leses på The Comics Journals hjemmeside eller på Stones egen side Factual Opinion. Spalten skal i utgangspunktet være ukentlig, selv om han ikke alltid klarer det. Her tar han for seg et eklektisk utvalg av nye og eldre utgivelser innenfor de fleste genrer. Stone skriver morsomt og innsiktsfullt og er ofte nådeløs i sin omtale av nyere Marvel og DC-utgivelser. Men i motsetning til mange som heller mot "alternative" tegneserier, er han ikke kategorisk negativ til superheltgenren.

Stone lager også en semiukentlig podcast kalt "Comic Books Are Burning In Hell" sammen med kritikerne Joe McCullouch, Matt Seneca og Chris Mautner. De timelange sendingene tar for seg serier innenfor alle genrer, både "seriøse" og "kulturelt høyverdige" serier og mer kommersielle produkter fra "mainstream"-forlagene. Gjengen bak podcasten er kunnskapsrike og morsomme og har idiosynkratisk smak og god formidlingsevne. Kort sagt nettets mest underholdende tegneseriepodcast.

Her hjemmer er det også dukket opp en tegneseriepodcast. "Teikneseriehovudstaden" lages av den talentfulle serieskaperen Kim Holm og to andre som jeg ikke kommer på navnet på nå. Kim Holm gjør en god jobb. Han er både morsom og kunnskapsrik og har en del gode poenger og perspektiver. Sendingene er lange og løse i formen, og preget av mye tørrprat, spesielt om dataspill. Dessuten hadde det vært bedre om Holm hadde hatt med seg noen som faktisk vet noe om tegneserier og har meninger om temaet. Spesielt moldenseren i crewet virker mer interessert i å komme med "morsomme" ordspill enn å snakke comics. Podcasten kunne sikkert blitt bedre om de hadde forberedt seg litt før innspilling, og det kan godt tenkes at de blir bedre etter hvert. Det finnes verre ting å høre på mens man vasker gulvet eller tørker støv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika