Gå til hovedinnhold

Eit par EDB-tips


Tucker Stone er en av de beste tegneseriekritikerne i USA for tiden. Hans spalte "Comics of the Weak" kan leses på The Comics Journals hjemmeside eller på Stones egen side Factual Opinion. Spalten skal i utgangspunktet være ukentlig, selv om han ikke alltid klarer det. Her tar han for seg et eklektisk utvalg av nye og eldre utgivelser innenfor de fleste genrer. Stone skriver morsomt og innsiktsfullt og er ofte nådeløs i sin omtale av nyere Marvel og DC-utgivelser. Men i motsetning til mange som heller mot "alternative" tegneserier, er han ikke kategorisk negativ til superheltgenren.

Stone lager også en semiukentlig podcast kalt "Comic Books Are Burning In Hell" sammen med kritikerne Joe McCullouch, Matt Seneca og Chris Mautner. De timelange sendingene tar for seg serier innenfor alle genrer, både "seriøse" og "kulturelt høyverdige" serier og mer kommersielle produkter fra "mainstream"-forlagene. Gjengen bak podcasten er kunnskapsrike og morsomme og har idiosynkratisk smak og god formidlingsevne. Kort sagt nettets mest underholdende tegneseriepodcast.

Her hjemmer er det også dukket opp en tegneseriepodcast. "Teikneseriehovudstaden" lages av den talentfulle serieskaperen Kim Holm og to andre som jeg ikke kommer på navnet på nå. Kim Holm gjør en god jobb. Han er både morsom og kunnskapsrik og har en del gode poenger og perspektiver. Sendingene er lange og løse i formen, og preget av mye tørrprat, spesielt om dataspill. Dessuten hadde det vært bedre om Holm hadde hatt med seg noen som faktisk vet noe om tegneserier og har meninger om temaet. Spesielt moldenseren i crewet virker mer interessert i å komme med "morsomme" ordspill enn å snakke comics. Podcasten kunne sikkert blitt bedre om de hadde forberedt seg litt før innspilling, og det kan godt tenkes at de blir bedre etter hvert. Det finnes verre ting å høre på mens man vasker gulvet eller tørker støv.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ
Legg inn en kommentar
Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken
Legg inn en kommentar
Les mer

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H
Legg inn en kommentar
Les mer