Gå til hovedinnhold

Eit par EDB-tips


Tucker Stone er en av de beste tegneseriekritikerne i USA for tiden. Hans spalte "Comics of the Weak" kan leses på The Comics Journals hjemmeside eller på Stones egen side Factual Opinion. Spalten skal i utgangspunktet være ukentlig, selv om han ikke alltid klarer det. Her tar han for seg et eklektisk utvalg av nye og eldre utgivelser innenfor de fleste genrer. Stone skriver morsomt og innsiktsfullt og er ofte nådeløs i sin omtale av nyere Marvel og DC-utgivelser. Men i motsetning til mange som heller mot "alternative" tegneserier, er han ikke kategorisk negativ til superheltgenren.

Stone lager også en semiukentlig podcast kalt "Comic Books Are Burning In Hell" sammen med kritikerne Joe McCullouch, Matt Seneca og Chris Mautner. De timelange sendingene tar for seg serier innenfor alle genrer, både "seriøse" og "kulturelt høyverdige" serier og mer kommersielle produkter fra "mainstream"-forlagene. Gjengen bak podcasten er kunnskapsrike og morsomme og har idiosynkratisk smak og god formidlingsevne. Kort sagt nettets mest underholdende tegneseriepodcast.

Her hjemmer er det også dukket opp en tegneseriepodcast. "Teikneseriehovudstaden" lages av den talentfulle serieskaperen Kim Holm og to andre som jeg ikke kommer på navnet på nå. Kim Holm gjør en god jobb. Han er både morsom og kunnskapsrik og har en del gode poenger og perspektiver. Sendingene er lange og løse i formen, og preget av mye tørrprat, spesielt om dataspill. Dessuten hadde det vært bedre om Holm hadde hatt med seg noen som faktisk vet noe om tegneserier og har meninger om temaet. Spesielt moldenseren i crewet virker mer interessert i å komme med "morsomme" ordspill enn å snakke comics. Podcasten kunne sikkert blitt bedre om de hadde forberedt seg litt før innspilling, og det kan godt tenkes at de blir bedre etter hvert. Det finnes verre ting å høre på mens man vasker gulvet eller tørker støv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib