sin egen vekt på strenger smidd av gull,
og solen vitner varsomt om at snart
vil himmelen være svartere enn kull,
forlater dronningen sitt bitre leie
og hengir seg til kammerherrens favn.
Hun ler, men vet at gleden hun fornemmer
er uangripelig og uten navn.
Hun vet at prisen som hun nå betaler
vil miste sin verdi før hanen galer.
Illustrasjon: Kurt Schaffenberger
SvarSlett