Noen gode bøker om Stalin 2

Han forvandlet Russland fra et svakt og tilbakestående jordbruksamfunn til en industriell og militær stormakt. Han bygget sosialismen og omformet den russiske samfunnsstrukturen ugjenkallelig. Og prisen for det hele var millioner av lik. Hvem kan vel unngå å bli fascinert av den georgiske skomakersønnen som endte opp som den kommunistiske verdensbevegelsens store leder og den verste massemorder i Europas historie.

Her er tre gode bøker om menneskehetens lysende geni, vitenskapenes koryfé, nasjonenes far - Josef Stalin.

Jonathan Brent og Vladimir Naumov: Stalin's Last Crime - The Plot Against the Jewish Doctors 1948-1953 (2004)

De første etterkrigsårene i Sovjetisk toppolitikk var preget av utskiftning av personell og en viss omstrukturering av ledende organer i kommunistpartiet og den statlige administrasjonen. Likevel var den politiske situasjonen i det store og hele status quo. 

Seieren i Den store fedrelandskrigen hadde gitt SSSR større prestisje internasjonalt, og dette kombinert med den nye rollen som de facto imperiemakt i Øst-Europa, styrket regimets selvtillit og la grunnlaget for en mer ambisiøs utenrikspolitisk linje.

Dette er bakteppet for denne boken, som handler om de politiske kampanjene og utrenskningene som fant sted i årene 1948-53. I løpet av krigen hadde storrussisk nasjonalisme inntatt en viktig rolle i den politiske retorikken og for en stor del fortrengt internasjonalismen. Den antivestlige tonen i den politiske propagandaen ble intensivert i disse årene, og mye av propagandaen må klassifiseres som klart antisemittisk. Jøder, ofte betegnet med dekktermen rotløse kosmopolitter, ble utpekt som erkefiender av den sosialistiske patriotismen.

Brent og Naumov tar for seg disse antisemittiske kampanjene, som nådde sitt høydepunkt med likvidasjonen av Den jødiske antifascistiske komité i 1952 og det såkalte legekomplottet, som ble "avslørt" og offentliggjort i januar 1953. I de offentlige uttalelsene fra MGB het det at en rekke leger tilknyttet Kreml hadde til hensikt å myrde Stalin og andre ledere i kommunistpartiet. Mye tyder på at dette var ment å være en foranledning for en storstilt deportasjon av jøder etter mønster av de etniske deportasjonene under annen verdenskrig.

Mye har vært skrevet om dette før, men ofte har det vært mye spekulasjoner og lite hard facts. Brent og Naumov har kommet over mye interessant stoff i arkivene som gir mer klarhet og kjøtt på bena, samt modifiserer en del av de gjengse antagelsene i tidligere historiske fremstillinger.

Dmitrij Volkogonov: Stalin - Triumf og tragedie

Dmitrij Volkogonov (1928-1995) var lojal offiser i den røde hær og troende kommunist mesteparten av sitt voksne liv. Men på slutten av 1970-tallet begynte han å lete i arkivene under arbeidet med en Stalin- biografi. Det han fant der viste seg å stemme dårlig overens med det glansbildet som ble presentert av Stalin i den offentlige propagandaen. Manuskriptet var ferdigskrevet i 1983, men de rådende politiske forhold i SSSR umuliggjorde publisering, og boken ble ikke utgitt før under Gorbatsjovs glasnost. I boken bryter Volkogonov fullstendig ned det bildet av Stalin som russiske "historikere" hadde tegnet av  mannen før.

Boken er vel verd å få med seg. Volkogonov skriver mest om politikk og ikke så mye om personlige forhold. Og det er greit, for det er politikeren og ideologen Stalin som er interessant. Volkogonov går nok noe lenger enn sine vestligle kolleger i å uttrykke sympati med kommunismens overordnede politiske prosjekt, men boken er likefult en milepæl i russisk historieskrivning. Jeg har lest en dansk utgave fra 1992 som er noe forkortet. Så vidt jeg vet, er den ikke utgitt på norsk.

Niels Erik Rosenfeldt: Stalin- Diktaturets anatomi (2006)

En glimrende bok om Stalin og det politiske system som han utformet i sin tid som leder for Sovjetunionen. Rosenfeldt viser hvordan ideologiske føringer og Stalins maktpolitisme behov la forholdene til rette for stalinismen. 

Særlig vekt er lagt på overbevisningen om en uunngåelig internasjonal storkrig som politisk motiv for 30-årenes terror og massemyrderier. Denne tanken hadde sitt opphav i marxist-leninistisk teori, der en varig sameksistens av et sosialistisk og et kapitalistisk system anses som en umulighet, og ble tilsynelatende bekreftet med Tysklands opprustning og Hitlers stadig mer aggressive utenrikspolitikk i løpet av 1930-tallet.

Dette tankegodset, kombinert med en fullstendig maktkonsentrasjon i et ideologisk strømlinjeformet parti ledet av en slu og maktsyk diktator som både var fanatisk og intelligent, gjorde det mulig for et totalitært system preget av grenseløs brutalitet å vokse frem.