Gå til hovedinnhold

Slett ikke verst

Chris Claremont og Frank Miller: Wolverine (Marvel Comics, 1982)


Hva kan man si? En parentes i Frank Millers karriere og et slags kunstnerisk høydepunkt for Chris Claremont. Miller har lagt bak seg de mest prangende eisnerismene som preget hans Daredevil og heller latt seg inspirere av manga, en innflytelse som ble enda mer tydelig i Millers neste større verk Ronin.

Handlingen er lagt til et stereotypisk Japan slik landet ofte fremstilles i det mer voldsromantiske hjørnet av populærkulturen: besatt av bushido og ære og befolket av ninjaer og eldgamle samuraiklaner.

Intrigen er godt konstruert. Det dreier seg om organisert kriminalitet, politisk korrupsjon, kjærlighet og svik. Som seg hør og bør i en Claremont-historie, møter vi en sterk kvinne med formidable evner, og som seg hør og bør i en Miller-historie, viser hun seg å være svikefull som en skorpion, mens hun innerst inne bare trenger en sterk mann til å beskytte seg. Man aner at Miller har hatt mer enn en finger med i utformingen av manuskriptet. Blant annet er det merkbart mindre ordrikt enn det som er vanlig når Claremont er manusforfatter.

Frank Millers tegninger er preget av dramatiske synsvinkler, bevisst bruk av lys og skygge og dynamiske kampscener. Dette er elementer som også kjennetegnet hans arbeid på Daredevil og som han for en stor del plukket opp fra Will Eisner. Wolverine representerer også noe nytt i Millers utvikling som visuell historieforteller. Han har åpenbart oppdaget Goseki Kojima (Lone Wolf and Cub) og den japanske tegneserietradisjonen. Sidene er ofte bygget opp av avlange horisontale eller vertikale bilder, og det er en mer "luftig" sideoppbygging enn det som var vanlig i amerikanske serier fra denne perioden. Dette skaper en visuell rytme som skaper klarhet og gjør lesningen behagelig.

Joe Rubinstein står for tusjingen. Han har en mer tradisjonell tusjestil enn Miller og Klaus Janson, som tusjet Daredevil (og senere The Dark Knight Returns), noe som gir tegningene i Wolverine en polert overflate som står i en viss kontrast til det nokså radikale billedspråket.

Wolverine er ingen milepæl, hverken i tegneseriehistorien eller i den amerikanske superhelttradisjonen. Men det er et godt fortalt melodrama om en figur som det ikke er fortalt alt for mange gode historier om, og det er et interessant stykke arbeid av en tegner som fortsatt bare var i startgropen av en formidabel karriere. Check it out!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et