Würmstuggu

  Sergej Gripkov, «Vandbæreren», 1873 Aner vi en erotisk Spænding i den vinterlige Luften? Har denne unge Mand for vane at bedrive Utugt med Qvinden han leverer Vand til? Hvad er egentlig hendes Betalingsmidel? Vi spørger helst; vort Kald er ej at svare. Hvorom alting er, dette Maleri blev udført af Sergej Gripkov i 1873. Paa det Tidspunkt da denne landlige Scene blev fæstet til lerretet, var Kunstneren rundt 50 År. Han er slet ikke blant Ryslands mest kendte Malere, og nogen prangende Formue oparbeidede han sig aldrig. Ja, saa galt fat var det med hans Oeconomie at ved hans Død i 1893 maatte der taes op Kronerulling for at betale for hans Begravelse. Derfor, unge Mand, undgaa at paabegynde en Kunstnerkarriere. Den vil næppe bringe dem andet end Fattigdom og Sorg.

  Jeg har tidligere anmeldt Jens Bjørneboes to første diktsamlinger, Dikt og Ariadne , så i går aften bestemte jeg meg for å lese gjennom hans tredje diktsamling Den store by fra 1958, for muligens å skrive en anmeldelse av boken. Det ble delvis et gjensyn med dikt jeg kjenner temmelig godt fra før og samtidig et møte med tekster  som fremstod helt nye for meg, noe som kan skyldes at jeg muligens aldri har lest boken fra begynnelse til slutt før. Selv om jeg fremdeles har boken friskt i minne - det er ikke mer enn et døgn siden jeg leste den - er jeg likevel i tvil om jeg skal anmelde den. Dette har flere årsaker jeg ikke vil gå inn på her, men jeg kan godt dele noen av de tankene jeg gjorde meg under lesningen.  Boken er kort, bare om lag 50 sider fordelt på 15 dikt, hvorav det siste, lange diktet som har gitt samlingen sitt navn, består av 12 «sanger». Dette er også det minst interessante diktet, både på grunn av den abstrakte tematikken og den løse formen. Ikke over...

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Blodet Torgrim Eggen  Cappelen Damm, 2025   Torgrim Eggen er en allsidig mann. I tillegg til å være musiker og musikkjour nalist på 80- og 90-tallet, har han skrevet en rekke biografier og reiseskildringer. Men aller mest kjent er han nok som romanforfatter. På 1990- og 2000-tallet skrev han en rekke mye omtalte romaner. Eggen debuterte med Gjeld i 1992 der han tok for seg pengefolk og bankkrise. Den neste boka, Hilal , var en kjærlighetshistorie satt i et multikulturelt Oslo i 2012 preget av etniske motsetninger og fremtidsuro. Senere har han skrevet om politikere ( Trynefaktoren ), harselert med avdankede popstjerner ( Den nye Dylan ) og behandlet temaet religiøs fanatisme ( Jern ). Denne gangen har Eggen gått inn i sin egen familiehistorie. Årets roman, Blodet, handler om to brødre fra Gudbrandsdalen som velger «feil» side under krigen. Begge brødrene blir frontkjempere og kjemper for Tyskland mot bolsjevikene, henoldsvis i be...

  Neil Young i Stavern, 2016. (Foto: Tore Sætre)  MUSIKKESSAY AV ESPEN DALBERG  I disse dager fyller Neil Young 80 år. Den 12. november 1945 ble Neil Percival Young født i Winnipeg, Canada. Bare 18 år gammel platedebuterte han med bandet sitt The Squires i 1963, og siden det har han gitt ut plater med et infernalsk tempo. Først med Buffalo Springfield, siden med Crosby, Stills og Nash og til slutt under sitt eget navn, gjerne med ymse konstellasjoner av Bandet Crazy Horse i ryggen. Det må ha vært noe i vannet i Canada på 40-tallet. Joni Mitchell, Leonard Cohen og Neil Young er alle ikoniske nord-amerikanske musikere som har det til felles at de er født og oppvokst nord for grensen. Gjennom syv tiår har de alle vært med på å prege den vestlige kulturkanon med sine sanger og opptredener. Og i år er det altså Neil Young som runder 80.  Den første gangen jeg kan huske at jeg hørte Neil Young var vinteren 1992. Jeg hadde nettopp begynt på videregående. Håret hadde a...

  Mediekritikkspalta skrives av Würmstuggus anonyme, Follo-baserte medarbeider «Mediekritiker’n».  Velkommen tilbake til Mediekritikkspalta. Vi lever i ei tid der mørke strømninger får stadig mer fotfeste. Det er lett å miste trua på framtida når man ser hvordan de med makt, enten den er økonomisk eller politisk, undergraver samfunnsmoralen og framskrittet mot ei mer menneskevennlig verden. Her har mediehusa ei stor og viktig oppgave, og som dere veit, har jeg finni mi livsoppgave i å rette kritikk mot problematisk innhold i den aldri kvilende informasjonsstrømmen som møter oss i aviser, på nett og gjennom radio- og fjernsynsprogram. Men i dag begynner jeg med litt ros. Her om dagen, mens jeg satt og scrolla på X (tidligere kjent som Twitter), kom jeg over denne posten fra Meteorologisk institutt: Jøje meg! tenkte jeg. Dette var gode nyheter. Enda en institusjon som våger å velge side i den store kulturkrigen. Den rette sida, får man vel legge til, for med dette viser s...

  Brezjnev (til høyre) i munter passiar med forsvarsminister Dmitrij Ustinov. Da jeg våknet i dag morges og sjekket telefonen, som jo var årsaken til at jeg våknet, slo det meg at sannelig - ja, så sannelig! Det er jo 10. november idag - selve årsdagen for Leonid Brezjnevs bortgang! Å, som tiden har flydd! Nå er det hele 43 år siden novemberdagen i 1982 da Sovjetsamveldets leder og den sosialistiske verdensbevegelsens ledestjerne (i alle fall som vi ser bort fra kineserne og deres laieier) forlot de levendes verden. Aldri mer skulle mannen som innledet den gerontokratiske fasen i den marxistiske arbeiderstatens historie, hilse sitt folk på Den røde plass! Aldri mer skulle hans lune stemme lyde fra radio- og fjernsynsapparater over hele verden! Aldri mer skulle hans skarpe sinn opplyse det arbeidende folk og utmanøvrere dets fiender (både i lederskapet, i det nasjonale fellesskapet og det internasjonale samfunnet). Aller verst var det selvfølgelig for enken Viktoria. Hun måtte uthol...

  Abram Arkhipov, «Vaskekvinnene», 1901 Tøyvask er en kunst som har sunket kraftig i anseelse i vår del av verden de siste tiårene. Det har to hovedårsaker: automatisering av arbeidet og nedvurdering av ulønnet arbeid som tradisjonelt har vært utført av kvinner. Dette maleriet av den russiske kunstneren Abram Arkhipov forestiller en gruppe kvinner i ulik alder som er kommet sammen for å vaske klær og andre tekstiler. Dette er et høyst nødvendig og møysommelig arbeid som krever innsikt i en rekke teknikker for å fjerne skitt, lukt og mulige kilder til smitte fra klær. Arbeidet fordrer også en forståelse av tekstilfibrenes styrke, for man må være forsiktig og vite hva man gjør når man håndterer tøyet. Hvis ikke, kan resultatet bli ødelagte klær.  Bildet ble malt (eller i det minste fullført) i 1901. Da var Arkhipov i slutten av tredveårene og medlem i den innflytelsesrike kunstnergruppen «Peredvizjniki». Abram Arkhipov døde 68 år gammel i 1930. I hans liv hadde det russiske mo...