Gå til hovedinnhold

Innlegg

Omtale av en hypotetisk roman

  Om det en gang skulle eksistere en roman der handlingen tar utgangspunkt i mitt liv frem til idag (selv om forfatteren tillater seg å ta seg friheter med hensyn til persontegninger, kronologi og selvfølgelig dialog) ville dette neppe blitt en bestselger, men trolig heller en bok for spesielt interesserte. For den alminnelige leser ville nok den ytre handlingen blitt repetitiv og føles uforløst, for nye plottråder ville stadig blitt introdusert, bare for senere å bli forlatt. Voldsscenene ville vært unnagjort i løpet av de første kapitlene, og actionsekvensene ville sjelden skildre farlige situasjoner. Genremessig ville romanen vært eklektisk. I hovedsak snakker vi om hverdagsrealisme, men med islett av romantikk, krim og erotikk. Enkelte fantasyelementer og noen surrealistiske scener vil man også kunne vente seg. Romanen bør være skrevet med personal synsvinkel, for det forekommer meg at den ytre handlingen vil være underordnet utviklingen av hovedpersonens psykologiske profil. H...

Augustrapport

  Vi har mottatt et brev som vi har valgt å publisere i sin helhet. Avsender la ved et fotografi som vi dessverre ikke kan gjengi grunnet redakassjonens retningslinnjer. Brevet besvares av redaktøren Dalberg på vegne av Würmstuggu-redaksjonen. Kjære Würmstuggu Vi er et multikulturelt kunstnerkollektiv som leser deres anmeldelser av westernfiksjon med tidvis stor og dessverre litt for ofte avmålt interesse. Vi undres om dere har lest noe bra Tex Willer i det siste.  Med vennlig hilsen Oda Sjursen, Janine Smith og Fatima Saim,  Tønsberg Art Sluts Jeg har nå lest Tex Willer nr. 735 og vil her gjøre rede for mine tanker om denne episoden med tittelen «Jakten på navahoen», som avslutter historien som ble påbegynt i samme nummer. Dette er ikke en underrettelse om personlige preferanser, men et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Nok en gang lar jeg meg imponere av Yannis Ginosatis fabelaktige tegninger. Den store detaljrikdommen, den dyna...

Haavara-avtalen

  I dag, 25 august 2025, er det 92 år siden Den sionistiske forening i Tyskland «Zionistische Vereinigung für Deutschland» og den nasjonalsosialistiske tyske stat undertegnet den såkalte Haavara-avtalen. Nazipartiet hadde da bare sittet ved makten i syv måneder, men var allerede i full gang med ulike forsøk på å «løse jødespørsmålet». Avtalen gjorde det lettere for tyske jøder å emigrere til Palestina uten å miste alt de eide. Den muliggjorde overføring av deler av formuen fra Tyskland til Palestina. Avtalen, som ble forhandlet frem av Eliezer Hoofein, direktør for den jødisk-eide Anglo-palestinske bank, var omstridt  både i den zionistiske og den nazistiske leir, men den passet godt med nazistenes langsiktige mål om å kvitte seg med jødene, og jødene ønsket å komme seg vekk på økonomisk gunstig vis. Målene til de to partene var altså overlappende. Intet mindre enn 60 000 tyske jøder emigrerte til Palestina de ni årene avtalen var virksom. Med den tyske invasjonen av Polen i s...

Bukbrødre i kamp for lov og orden

Clay Allison i  Ujevn kamp Williams forlag, 1974 La oss vende tilbake til Clay Allison, den liderlige, våpenkyndige gambleren som spiller kort, nedlegger damer og bekjemper skurker i «Sexy Western»-bøkene. Jeg har just lest boken Ujevn kamp fra 1974 og har i den anledning noen tanker jeg kunne tenke meg å dele med Würmstuggus lesere, i alle fall de av leserne som interesserer seg for sleazy westernlitteratur fra forgangen tid. Før jeg begynner, vil jeg si at jeg under lesningen fant handlingen litt treg ganske lenge, men de siste 30 sidene trakk opp totalinntrykket en god del. Det må sies at Ujevn kamp er ikke den beste Clay Allison -boken jeg har lest. Det er uansett uvesentlig, for denne teksten handler ikke om litterær kvalitet. Handlingen utspiller seg i en søvnig by i Indianerterritoriet, altså det vi idag kaller Oklahoma. I begynnelsen av boken blir vi kjent med en korrupt sheriff med en kriminell fortid. I kapittel 5 blir den føderale politimannen Sam Johnston introdu...

Pave Aleksander VI - libertiner, nepotist og maktspiller

  Vi skriver 11. august 2025 og noterer at det idag er 533 år siden den mest beryktede av renessansepavene, Aleksander VI, påbegynte sitt skandaløse episkopat. Rodrigo Borgia, som var pavens opprinnelige navn, kom fra en spansk adelsfamilie som var beryktet for sin maktsyke og hensynsløshet. Borgia utdannet seg til jurist i Bologna før han begynte sin bemerkelsesverdige geistlige karriere.   I 1456, ca. 25 år gammel, ble han utnevnt til kardinal av sin onkel Alfonso, eller pave Callistus III, om du vil. Dermed begynte en etter hvert svært innbringende karriere i kirken for den unge spanjolen. Borgia hadde en sterk libido og brød seg lite om kristen seksualmoral, for ikke å snakke om geistlig sølibat. Han spredde sin villhavre generøst til sine tallrike elskerinner og fikk minst syv barn med ulike kvinner.  Da Aleksander VI besteg pavestolen, var en ny tid i emning. Trykkpressene var i gang over hele Europa, Christofer Columbus hadde akkurat lagt ut på sin sin skjebnet...

Kunststuggu: Aleksandr Sjevtsjenko

  Aleksandr Sjevtsjenko, «Musikere», 1913 Lurer ikke du også på hva slags musikk disse musikerne, en fiolinist og en harpist, spiller? Nå er de jo selvfølgelig ikke musikere, men todimensjonale konstruksjoner bestående av geometriske figurer, utført i olje på lerret, som for iakttageren fremtrer som musikere, takket være det sensorisk-kognitive apparatet vi, eller i alle fall vi som har synsevnen intakt, tolker verden med.  Det er den russiske maleren og skulptøren Aleksandr Sjevtsjenko (1882-1948) som står bak dette kubofuturistiske maleriet fra 1913. Kubofuturismen, en blanding mellom italiensk futurisme og fransk kubisme, var det aller heteste innen russisk avantgarde-kunst rett før utbruddet av første verdenskrig. Det var en tid som higet etter noe nytt, et ønske som ble behørig innvilget, især for russerne. Hvis man ser på Aleksandr Sjevtsjenkos kunstkarriere, for ikke å si russisk kunst i det tidlige 20. århundret overhodet, under ett, utgjør kubofuturistismens perio...

Oppvåkning

  Jeg antar at drømmen er likblek og våt spent ut som et seil mellom tungsinn og lyst, i rommet der nytelse stanger mot gråt og lammede lemmer blir lokket til dyst. Ved oppvåkning er den påtagelig nær, så svinner den hurtig, snart bare en vag fornemmelse. Drømmer har ingen plass her. Kun ren tankekraft, ikke tankebedrag. Ideer som, ledet av sansene, skjærer igjennom materien, kjemien, fysikken, og frigjør vår slekt, men samtidig begjærer å inngå som ledd i systemet, logikken. Der finnes det rom for fornuften alene. Glem drømmene dine, hold tankene rene! Illustrasjon: Robert Fudd