Gå til hovedinnhold

Innlegg

There's still need for my sword

Bertolt Brecht er en dramatiker jeg ikke setter spesielt høyt, men som jeg likevel har lest en god del av. Lest, ja, for jeg er ikke en som renner ned teatrene. Jeg synes imidlertid skuespill ofte kan være utmerket lektyre. På scenen blir det ofte så mye annet som tar oppmerksomheten fra intrigen og ideene i et velkomponert drama. Eller kanskje det bare er jeg som er en kulturell barbar. Hva vet jeg? Som sagt, jeg kjenner Brecht fra før, så nå nylig fikk jeg lyst til å lese noe av ham igjen. Det stykket som lyste mot meg i bibliotekets dramahylle, var ungdomsverket "Baal" i Øyvind Berg s gjendiktning. Dessverre må jeg innrømme at stykket ikke engasjerte meg stort. Dets svært løse intrige, og karikerte persongalleri gjorde lesningen til et ork. Tematikken, som stort sett dreier seg rundt fyll, seksuell umoral og diktergeniets plass i den moderne verden, er rett og slett ikke nok til å bære et drama av denne lengden. Styr unna.  Men jeg vet jo at Brecht kan skrive...

Sugar bears (a meditation on the sensuousness of experience)

Sugar bears sugar bears sukker bjørner vitaminer dø hår

August - fristelsenes måned

Vi er allerede halvveis i august, og kun et par uker gjenstår av sommeren. Mange vil huske denne sommeren med glede fordi den ga rikelig med muligheter til å bevege seg utendørs med lite, eller aldeles uten, klær. Andre vil om noen år ikke ha noe minne om den i det hele tatt. Folk er forskjellige. I år er det 80 år siden den ungarske forfatteren Ödon von Horváth døde. Om en ukes tid vil det være intet mindre enn femti år siden det tsjekkoslovakiske folk fikk erfare den sovjetiske sosialismens overlegenhet etter å blitt utsatt for Dubceks dekadente fristelser i flere måneder. Og i november vil det være - hold deg fast - hundre år siden det tyvende århundrets første store verdenskrig tok slutt.  August 2018 - for en tid å være i live!

Sihproma åp røh, sihproma åp røh.

Dette er en henstilling til Würmstuggus lesere om å høre på  Queen of Time ,  det nyeste platealbumet til Amorphis . Den finske tungrocksekstetten har utgitt en fremragende samling komposisjoner som inneholder alt hva du måtte ønske deg av fengende melodier, dynamisk rytmikk og virtuos instrumentering. Og la oss ikke glemme de særegne riffene som har Amorphis' fremste musikalske kjennetegn helt siden debutalbumet The Karelian Isthmus . Hvis man skal trekke frem noen favoritter fra platen, må det i skrivende stund være "The Golden Elk", "Daughter of Hate" og det som trolig blir årets store sommerhit - "Amongst Stars".  Sett deg ut på verandaen, miks deg en drink, ta gjerne av deg skjorten hvis du er av den ublu typen, og hør gjennom denne utpreget melodiøse death metal-utgivelsen. Queen of Time gir deg det du trenger, og hvis du er heldig, fanger du kanskje Den gyldne elg. 

Gratulerer, Israel!

Idag er det 70 år siden sionistene i Palestina, etter å ha terrorisert og fordrevet landets opprinnelige befolkning i en årrekke, erklærte staten Israel for opprettet. Dagens markeringer har vært i ekte sionistisk ånd.  Interessant nok har den rasebaserte nasjonalismen vært et ytterst marginalt fenomen i Europa omtrent like lenge som den sionistiske røverstaten har eksistert. Israel er et ektefødt barn av det moderne Europas mørkeste kapitler, og landets ledere, samt store deler av dets befolkning, viser ingen tegn til å ha lært noe som helst av den kulturen og det tankesettet som var dets åndelige opphav. Gratulerer!

Hva kan man forvente av israelske ambassadører?

Israelske myndigheter klager til stadighet over at verdenssamfunnet ikke behandler Israel som en normal stat. Likevel holder de seg med ambassadører som Raphael Schutz. I henhold til israelsk tradisjon skal som kjent enhver kritikk av den sionistiske statens overgrep mot den palestinske befolkningen møtes med anklager om jødehat og nazisympatier. Forleden erklærte han at nordmenn er "etterkommere av Quisling": – Du mener fortsatt at nordmenn er etterkommere av landsforræderen Quisling? – Ja, det mener jeg. Nordmenn bør være varsomme med å bli for ytterliggående. Dette er ingen akademisk debatt. Men jeg er på sikker grunn når jeg sier at det var flere nordmenn som samarbeidet med nazister under 2.verdenskrig med å sende jøder i konsentrasjonsleirer, enn det var nordmenn som aktivt jobbet for å redde jøder. (Dagsavisen, 3. april) Undertegnede har fulgt det norske pro-israelske miljøet på internett i flere år, og har støtt på denne typen argumentasjon flere gang...

Peak MIFF

Som jeg gjør hver dag, har jeg også idag vært inne på Facebook-gruppen "Nordmenn som støtter Israel". Gruppen drives av propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred og er svært aktiv. Hver dag deles det en mengde innlegg som diskuteres med stor iver, men kanskje ikke så mye innsikt. Det som slår en når man leser i innleggene her, er at de fleste medlemmene har et religiøst ståsted man må kunne betegne som kristenfundamentalistisk. Her må man legge vekt på -fundamentalistisk, for hatet mot de tradisjonelle hovedstrømskirkene, som Den norske kirke og Den katolske kirke, er påfallende.  Videre er det så mye av det politiske tankegodset mange gir uttrykk for, som er såpass langt ute på høyresiden at man godt kan kalle det høyreradikalt. Vi snakker om nasjonalisme, innvandringsmotstand, en sykelig antipati mot fagbevegelsen, Arbeiderpartiet og de sosialistiske partiene, muslimhat, rasisme (særlig mot arabere) og et generelt konspirasjonsteoretisk syn på det norske samfunn...