Würmstuggu

  Idag er det intet mindre enn 13 år siden Würmstuggu publiserte sitt første innlegg. Dette fant redaksjonen det verdt å feire i går kveld med et lite utvalg av det oplyste Borgerskabs lyseste hoder. Sporadiske bidragsytere, økonomiske velgjørere og den hårdeste kjerne av lesere ble invitert. Ikke mange meldte forfall.  Sammenkomsten begynte forsiktig og sivilisert, men utviklet seg efterhvert i en retning som gjør det vanskelig å erindre alt ned i minste detalj, det innser vi idag. Vi ber derfor våre lesere lese dette festreferatet med en viss skepsis.  Mens velkomstdrinkene ble inntatt, deklamerte redaktør Dalberg egne dikt med entusiasme og patos - til avmålt jubel fra gjestene. Diktene dannet utgangspunktet for mang en elevert samtale utover kvelden. Den påfølgende middagen var preget av munterhet og dannet konversasjon, og det var både taler og allsang. Så var det tid for høytlesning. Det ble lest fra D’Annunzio, Lenin, Augustin og Marcuse, og Myhre arrangerte en Tolkien-quiz som

  Tex Willer nr. 722 «Oppgjør i Rocky Mountains» av Pasquale Ruju og Alfonso Font Egmont, 2024 Jeg sier det med én gang. Historien som begynte med «Den forsvunne patruljen» og ble avsluttet med «Oppgjør i Rocky Mountains», er en av de beste Tex Willer -historiene på en god stund. Dette skyldes ikke bare at den er tegnet av den fabelaktige Alfonso Font, men også at den byr på en helstøpt historie med en hel mengde action, spenning og dessuten adskillige velkjente elementer som formentlig vil tilfredsstille lesere som setter pris på westerngenrens konvensjoner, deriblant massakrer, spritsmuglere, krigerske, men aktverdige indianere og generell mandighet i sivilisasjonens utkant. For genrefiksjon som dette handler for en stor del om forventninger. Man krever ikke nyskapning, formeksperimenter og nye ideer når man setter seg ned med Tex Willer for å la seg underholde, man vil ha det vante og velkjente, men gjerne med en liten vri. Det får man også her, for handlingen utspiller seg hverken

  Vi har mottatt et brev fra to ti år gamle piker fra Vestfold. Brevet offentliggjøres herved for våre lesere. Kjære Würmstuggu Vi er to venninner som går i samme klasse på Haga skole i Sande. Forrige uke lærte vår lærerinne oss at det finnes et norsk ord som er så farlig at det ikke er lov å si det. Ordet kan visst såre og skade mennesker. Og hvis man sier det, kan man få fengsel, eller i hvert fall bot. Ordet kommer visst fra kolonitiden, da Norge erobret fremmede land under fjerne himmelstrøk og drev med slavehandel over Atlanterhavet. Det vi lurer på er: Hva er dette ordet og hvor farlig er det? Kan man bruke det som våpen? Er det like farlig om man bare skriver det i stedet for å si det? Og hva om man sier det uten å vite det? Vi liker å finne på nye tulleord når vi leker. Håper ikke vi risikerer å skade noen om vi sier ordet ved et uhell. Vi er mildt sagt bekymret. Vi aner jo ikke hva ordet er. Det eneste vi vet, er at det begynner på N.  Med vennlig hilsen Agnes og Kate-Sigrid (

  HØRESPILL I ÉN AKT En oppfølger til dramaet «Å kle seg adekvat» (2020) Dramatis personae: Myhre. Lyssky aktør i den politisk/kulturelle randsonen Dalberg. Redaktør En telefonisk ringetone. Ringer tre ganger før røret løftes av. Myhre. Ja, det er Myhre. Dalberg. Der er De ja! Jeg har forsøkt å få tak i Dem et par dager. Hva er det De driver med? Myhre. De vet, her i storbyen er det meget som kan oppta ens tid. Det burde De vite. De var jo en gang en storbyens mann selv. Dalberg. Sant nok. I de dager visste jeg i sannhet å ta for meg av storbylivets goder. Grunnen til at jeg ringer er todelt: Først undres jeg om De har skrevet noget av interesse i det siste, altså noget som passer til Würmstuggus profil. En bokanmeldelse, eller kanskje en ny artikkel om «woke og populærkultur»? Myhre. Noget holder jeg muligens på med, uten at jeg vil avsløre mer just nu, men jeg vil ikke at De skal forvente Dem for meget med det første. Som De vet, har jeg jo flere jern i ilden. Det er jo flere pu