Würmstuggu

  Boris Kustovjev, «Feiring av åpningen av Kominterns annen verdenskongress», 1921 Kominterns annen verdenskongress, som fant sted Petrograd sommeren 1920 (og kunne telle Det norske arbeiderparti blant deltagerpartiene), har vi vært innom før her i Kunststuggu. Her er Boris Kustodievs maleri fra åpningen av kongressen. Kustodjev ble født i Astrakhan i 1878 og studerte under Ilja Repin i St. Petersburg i årene rundt århundreskiftet. Maleriene hans er ofte muntre og farverike, og fremstiller gjerne russisk folkeliv med kjærlighet og nostalgi. Men var en allsidig kunstner. Han var var også grafiker, en høyt skattet portrettmaler og en produktiv illustratør av russisk litteratur. Bildet ovenfor ble ferdigstilt og offentliggjort i 1921, året da det revolusjonære Russland gikk inn i en mindre radikal fase økonomisk sett og innførte en mer markedsorientert «ny økonomisk politikk». Vi aner at kunstneren har tro på at en ny, mer håpefull tid er i emning, og at det nye, revolusjonære Russla...

  Ettersom fred og frihet er blant Würmstuggus kjerneverdier, ser vi hver høst frem til offentliggjøringen av årets mottager av Nobels fredspris. Det er ikke alltid vi er enige med Nobelkomiteen, vi synes for eksempel de fortsatt er litt for opptatt av væpnede konflikter, men vi synes de gjør en god innsats for å fremme bildet av Norge som et land som står for sosial rettferdighet i en verden som dessverre er altfor urettferdig. I den anledning vil vi herved innføre en ny Würmstuggu-tradisjon. Siden det hvert år er mye diskusjon i redaksjonen om hvem som bør få Fredsprisen, vil vi komme med våre heteste tips. Dette kommer vi til å gjøre hvert år omtrent på denne tiden. Vi regner med at våre kandidater allerede står på Nobelkomiteens liste, og at de velger å la vår stemme bli hørt. Vi taler som kjent på vegne av det oplyste Borgerskab. Her er vår kortliste: António Guterres , generalsekretær i FN. FN har gjort en umåtelig innsats for en bedre verden i en årrekke, og særlig innsatsen...

  Teksten omslutter seg selv. Forsøker å se seg selv fra begge sider, både innenfra og utenfra. Den refererer til en hittil upublisert bokanmeldelse der en bok i serien «Dobbel Western», som utgis av forlaget Cappelen Damm og inneholder opptrykk av tidligere publiserte westernromaner i norsk oversettelse, blir vurdert på bakgrunn av objektive kriterier som for korthets skyld ikke skal gjengis her. «Boken,» skriver anmelderen, «består av to romaner, Dømt til repet og Dalens konge . Den førstnevnte er skrevet av Forrest Covington og ble opprinnelig utgitt på engelsk i 1957 under tittelen The Sheriff .» Når den norske utgaven kom ut, står det ingenting om i anmeldelsen, men oversetteren er en viss «Inge Eker». Han imponerer ikke anmelderen. «Syntaksen er så som så, og rett som det er, dukker det opp setninger som ikke gir mening. Ellers burde en korrekturleser lest gjennom teksten før den gikk i trykken.» Selve historien, derimot, er det ingenting i veien med. Anmelderen skriver: «H...

  BOKOMTALE AV HÅKON D. MYHRE Stranger in a Strange Land Robert A. Heinlein Siden jeg nylig leste og anmeldte Starship Troopers , tenkte jeg at jeg også kunne lese om igjen Heinleins andre veldig berømte roman, Stranger in a Strange Land fra 1961. Denne romanen er en merkbar kontrast til Starship Troopers , både handlingsmessig og tematisk. Man kan nesten få følelsen av at bøkene er skrevet av helt forskjellige forfattere. Heinlein var en komplisert mann, men man finner noen fellestrekk om man leter. Protagonisten er en mann som er blitt oppdratt av marsboere. Han ble født på Mars, under den første jordiske ekspedisjonen, der alle de voksne medlemmene ble drept i interne konflikter. Han ble deretter tatt inn av marsboerne, for så å komme tilbake til jorden i kjølvannet av den andre ekspedisjonen, omtrent 20 år senere. Bokens handling dekker det som skjer etter dette, og følger eventyrene og arbeidene til «mannen fra Mars», kalt Michael (Mike), etter erkeengelen. Denne fortellinge...

  Mit muntre hjerte banker for fremskridt, frihed, fred, for alt som hører med i fremtidsmenneskets tanker. Men tanker duger ei om mennesket skal forvandles. Kam’rat, da må der handles! Da må der banes vei for samfundet der fremme i håbets gyldne tid når urett er forbi og krig har latt sig temme. Kam’rat, da kan vi feire mens borgerskabet ber på sine knær og ser at friheden må seire! Illustrasjon: Revold Barysjnikov

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Etter å ha lest Nils Rune Langelands bok Frihetens grense  og Janne Haaland Matlarys Demokratiets langsomme død , tenkte jeg at Paul Gottfrieds bok Antifascism: The Course of a Crusade  var en naturlig oppfølger. Langeland forsøker å forstå det moderne demokratiets demoner som manifestert i grensen mellom NATO og Russland, og Matlary forsøker å forstå hvorfor så mange selverklærte forsvarere av det liberale demokratiet er så aggressivt fiendtlige til bevegelser som hvertfall delvis bare er et aspekt av folkemeningen i samfunnet. Gottfried mener å kunne svare på noen av disse spørsmålene, eller  i hvert fall hentyde noen svar. Gottfried står i tradisjonen til James Burnham , og har ofte blitt beskrevet som en paleo-konservativ. Gottfried, som er filosof og historiker, er ikke en ukontroversiell skikkelse, da han er redaktør for det paleo-konservative magasinet Chronicles  og var gammel venn av og eksekutør for den avdøde akadem...

  Idag er det intet mindre enn 13 år siden Würmstuggu publiserte sitt første innlegg. Dette fant redaksjonen det verdt å feire i går kveld med et lite utvalg av det oplyste Borgerskabs lyseste hoder. Sporadiske bidragsytere, økonomiske velgjørere og den hårdeste kjerne av lesere ble invitert. Ikke mange meldte forfall.  Sammenkomsten begynte forsiktig og sivilisert, men utviklet seg efterhvert i en retning som gjør det vanskelig å erindre alt ned i minste detalj, det innser vi idag. Vi ber derfor våre lesere lese dette festreferatet med en viss skepsis.  Mens velkomstdrinkene ble inntatt, deklamerte redaktør Dalberg egne dikt med entusiasme og patos - til avmålt jubel fra gjestene. Diktene dannet utgangspunktet for mang en elevert samtale utover kvelden. Den påfølgende middagen var preget av munterhet og dannet konversasjon, og det var både taler og allsang. Så var det tid for høytlesning. Det ble lest fra D’Annunzio, Lenin, Augustin og Marcuse, og Myhre arrangerte en Tol...

  Tex Willer nr. 722 «Oppgjør i Rocky Mountains» av Pasquale Ruju og Alfonso Font Egmont, 2024 Jeg sier det med én gang. Historien som begynte med «Den forsvunne patruljen» og ble avsluttet med «Oppgjør i Rocky Mountains», er en av de beste Tex Willer -historiene på en god stund. Dette skyldes ikke bare at den er tegnet av den fabelaktige Alfonso Font, men også at den byr på en helstøpt historie med en hel mengde action, spenning og dessuten adskillige velkjente elementer som formentlig vil tilfredsstille lesere som setter pris på westerngenrens konvensjoner, deriblant massakrer, spritsmuglere, krigerske, men aktverdige indianere og generell mandighet i sivilisasjonens utkant. For genrefiksjon som dette handler for en stor del om forventninger. Man krever ikke nyskapning, formeksperimenter og nye ideer når man setter seg ned med Tex Willer for å la seg underholde, man vil ha det vante og velkjente, men gjerne med en liten vri. Det får man også her, for handlingen utspiller seg hve...

  Vi har mottatt et brev fra to ti år gamle piker fra Vestfold. Brevet offentliggjøres herved for våre lesere. Kjære Würmstuggu Vi er to venninner som går i samme klasse på Haga skole i Sande. Forrige uke lærte vår lærerinne oss at det finnes et norsk ord som er så farlig at det ikke er lov å si det. Ordet kan visst såre og skade mennesker. Og hvis man sier det, kan man få fengsel, eller i hvert fall bot. Ordet kommer visst fra kolonitiden, da Norge erobret fremmede land under fjerne himmelstrøk og drev med slavehandel over Atlanterhavet. Det vi lurer på er: Hva er dette ordet og hvor farlig er det? Kan man bruke det som våpen? Er det like farlig om man bare skriver det i stedet for å si det? Og hva om man sier det uten å vite det? Vi liker å finne på nye tulleord når vi leker. Håper ikke vi risikerer å skade noen om vi sier ordet ved et uhell. Vi er mildt sagt bekymret. Vi aner jo ikke hva ordet er. Det eneste vi vet, er at det begynner på N.  Med vennlig hilsen Agnes og Kate...

  HØRESPILL I ÉN AKT En oppfølger til dramaet «Å kle seg adekvat» (2020) Dramatis personae: Myhre. Lyssky aktør i den politisk/kulturelle randsonen Dalberg. Redaktør En telefonisk ringetone. Ringer tre ganger før røret løftes av. Myhre. Ja, det er Myhre. Dalberg. Der er De ja! Jeg har forsøkt å få tak i Dem et par dager. Hva er det De driver med? Myhre. De vet, her i storbyen er det meget som kan oppta ens tid. Det burde De vite. De var jo en gang en storbyens mann selv. Dalberg. Sant nok. I de dager visste jeg i sannhet å ta for meg av storbylivets goder. Grunnen til at jeg ringer er todelt: Først undres jeg om De har skrevet noget av interesse i det siste, altså noget som passer til Würmstuggus profil. En bokanmeldelse, eller kanskje en ny artikkel om «woke og populærkultur»? Myhre. Noget holder jeg muligens på med, uten at jeg vil avsløre mer just nu, men jeg vil ikke at De skal forvente Dem for meget med det første. Som De vet, har jeg jo flere jern i ilden. Det er jo fler...