Würmstuggu

  Vidar Sundstøl En hellig lund Tiden, 2022 Av og til når jeg er på biblioteket, rasker jeg med meg noe fra nyhetshylla uten å se så nøye på hva det er. Det var slik En hellig lund endte opp i min varetekt for noen dager siden. Uten andre forventninger enn at den visstnok skulle handle om «forholdet mellom trær og mennesker» (og med visse fordommer om tynne romaner med ullen tematikk, for det er slett ikke alltid den norske samtidslitteraturen har noe vesentlig på hjertet) begynte jeg min lesning av romanen igår.  Og forfatter Vidar Sundstøl går rett på sak: Første kapittel handler ikke om annet en trær, først eiketrærne ved fortellerens barndomshjem, og siden de middelalderske Överhogdalteppene , der flere stiliserte trær, kanskje Yggdrasil, inngår i motivet. Fortelleren, en gammel mann som avslører at han er, eller i det minste har vært, forfatter, opplyser at han har satt seg fore å avslutte sitt forfatterskap med en tekst om skogen. Jaja, tenkte jeg etter å ha lest dette...

  Collin av Stefan Heym oversatt av Ådne Goplen Gyldendal, 1980 Herunder følger en omtale av romanen Collin, utgitt på tysk i 1979, og utgitt i norsk oversettelse året etter. Bokens forfatter er Stefan Heym , en tysk jøde som av høyst forståelige årsaker flyktet fra sitt hjemland i 1933, først til Tsjekkoslovakia, og siden til De forente stater, der han ble boende i mange år inntil han i 1953 returnerte til Tyskland, nærmere bestemt Den tyske demokratiske republikk. Collin er en sykehusroman som diagnostiserer den tyske sosialismen slik den artet seg i DDR på 1970-tallet. For den østtyske samfunnsorganismen hadde klare sykdomstegn, selv om dens ledere mente å ha den dypeste innsikt i den dialektiske materialismen. Stefan Heym tar på seg rollen som lege og prøver å forklare hva som har forårsaket den reelt eksisterende sosialismens problemer. Og hans diagnose er nådeløs. Det er hverken mangelfull implementering av sosialistiske verdier, eller uheldig påvirkning fra den dekandente ...

«Sulten min er akkurat så ekte som kåtheten min / som ingen tar på alvor!» skriver Jonathan August Lengali i et av «dicktene» (geddit?) i denne samlingen. Det kan godt hende at det stemmer at ingen tar kåtheten hans på alvor, det gjelder sannsynligvis lyrikken hans også, for Yngling er en bok som er så uinteressant i sin selvforelskede, pseudomytologiske homoerotisisme at forfatteren først og fremst bør rette en stor takk ikke bare til de offentlige støtteordningene som forsåvidt finansierer de fleste norske lyrikkutgivelsene, men sannsynligvis også også forlagets ønske å oppdra leserne til å sette pris på «skeivhet», for at boken i det hele tatt er utgitt. Dette er en bok som sikkert var morsom å skrive, men som leser opplever jeg ingen dybde i diktene og slett ingen litterær briljans. Symptomatisk nok avsluttes boken med en referanseliste over popsangene som er sitert i diktene. Hvis du overveldes av dypsindigheten i tekstene til Britney Spears og Lady Gaga, er dette kanskje boken ...

  Tex Willer nr. 695 «Fiendens piler» av Pasquale Ruju og Giuseppe Prisco Egmont, 2022 Etter et lengre, vellykket eventyr i Nord-Canada er våre helter tilbake i det sørvestre hjørnet av De forente stater, nærmere bestemt Oklahoma. «Fiendens piler» er den første episoden av en todelers historie av Pasquale Ruju og Giuseppe Prisco, og så langt ser dette ut til å bli et høyst tilfredsstillende hevndrama.  Comanche-høvdingen Chogan sprer terror blant andre comancher, og en gammel høvding, som viser seg å være temmelig badass til tross for sin fremskredne alder, setter i gang en spektakulær hevnaksjon etter at gruppen hans blir massakrert. Dette er en svært indianer-sentrisk historie, for sett bort fra de nominelle heltene er alle figurene vi møter i denne episoden, comancher (pluss noen kiowaer i en flashbackscene). Tex og Kit, de eneste hvite karakterene, holder seg i bakgrunnen og fungerer mer som observatører enn som hovedpersoner. Deres primære funksjon i dette narrativet er...

  Ikkje bare ei mor av Oddbjørn Birkeland Aschehoug, 2022 Herunder følger en omtale av nok et tekstbasert papirprodukt fra et av de av de større forlagene i Norge, Aschehoug. Rogalendingen Oddbjørn Birkeland gjorde vi oss kjent med i fjor høst, da hans diktsamling Evrydike snur fra 2019 ble omtalt på denne bloggen. Nå er han ute med en ny samling, og i og med at den forrige ikke var helt verdiløs, finner vi det for godt å publisere noen linjer om Ikkje bare ei mor også. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. Omslaget er bedre enn hva en vanligvis kan forvente av norske lyrikkutgivelser, bokstavene er er behagelige å lese, og formatet er hendig. Målformen er nynorsk, som visstnok skal egne seg spesielt til lyrikk, i hvert fall i følge folk som sjelden leser nynorske tekster, og enda sjeldnere, lyrikk. Som vanlig når jeg omtaler diktsamlinger, har jeg lest gjennom denne bok...

  Vi skriver 17. juli 2022 og noterer oss at i natt var det nøyaktig 124 år siden den historiske jernlov tvang bolsjevikene til å avrette den russiske tsarfamilien i en kjeller i Jekaterinburg, slik at den store arbeiderrevolusjonen kunne overleve og sosialismen vokse frem i Lenins rike. Derfor har vi valgt å gi våre lesere anledning til å hvile øynene på dette fine familieportrettet fra 1902 av tsar Nikolaj og hans familie i lykkeligere dager. Det er den russiske kunstnerinnen og illustratøren Jelena Samokisj-Sudkovskaja (1863-1924) som har malt denne akvarellen, som viser tsaren og tsarina Aleksandra med døtrene Olga, Tatjana, Maria og Anastasia, som altså er spedbarnet på tsarinaens fang. Aleksej, arveprinsen, ble født først et par år etter at bildet ble malt.  Dette fotoet viser rommet der familien endte sine dager den skjebnesvangre sommerdagen i 1918: Vi ønsker alle våre lesere en fortsatt god sommer!

Eller kanskje ikke. «Alle» problemer lar seg sjelden løse ved å å klikke seg inn på en nettside. Dog må nok Würmstuggu sies å være en «website» som i større grad enn de fleste bidrar til å løse folks problemer. Det er i hvert fall hva vi har hørt fra vår faste leserskare. Hvorom allting er har vi bestemt at tiden er moden for en ny spørsmålsrunde. Dessverre var redaksjonssekretær Myhre nok en gang utilgjengelig, så spørsmålene besvares ene og alene av redaktør Dalberg. Hva er Würmstuggus syn på seksualitet og kjønnsidentitet? Vi mener at menneskeheten er helt avhengig av forplantning for å overleve på sikt. Derfor ser vi med velvilje på at det oppstår erotisk spenning mellom menn og kvinner slik at forholdene ligger til rette for at den reproduktive prosessen settes i gang. Har dere lest noen interessante bøker om Jugoslavia i det siste?   Ja, jeg har lest Peter Handkes essaysamling «Jugoslavia» (Pelikanen forlag, 2015). Denne boken, som etter hva jeg forstår i stor grad har bidrat...

  Denne teksten handler om western-serier fra Bonelli, utgitt på norsk av Egmont i perioden 2015-2022 (dog produsert enda tidligere, ja i ett av tilfellene for flere tiår siden, dessuten er ikke mer enn tre av de syv opphavsmennene til disse seriene fortsatt i live) og konsumert over noen sommerdager i første halvdel av juli 2022. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. Joda, jeg har lest siste episode av Tex’ lange eventyr i Arktis, og la det være helt klart at Tex Willer nr. 694, «Oppdrag i Arktis», på ingen måte skuffet denne leseren. Ja, man kan vel med rette si at jeg er temmelig imponert over det manusforfatter Mauro Boselli og tegner Giovanni Bruzzo har fått til med dette lange polareventyret. Vi får svar på de mysteriene som har blitt reist gjennom de foregående tre avsnittene (selv om noe fremdeles er gåtefullt), og bifigurene får skinne, hver på sin måte. I denne ...

  Vi har mottatt et brev fra to nordlendinger med interesse for klær. Vi publiserer brevet i sin helhet. Kjære Würmstuggu Vi er to kles- og moteinteresserte brødre fra Salten kommune som setter pris på spalten «Motestuggu». Vi forsøker selv å kle oss slik en «skal» ifølge klesindustrien og dens talerør i næringsliv og massemedier, og derfor har også deres sporadiske innslag av motestoff gjort at vi fra tid til annen klikker innom Würmstuggu. Vi har noen spørsmål vi lurer på om dere kan være behjelpelige med å besvare.  1. Hva slags sko bruker dere idag?  2. Hva synes dere er viktigst når det gjelder fottøy, komfort eller elegance?  3. Bruker dere sokker? I så fall, hva slags?  4. Kan vi spørre hva slags undertøy dere bruker idag (om dere bruker undertøy da)?  5. Har dere noe utenpå det eventuelle undertøyet?  6. Hva slags plagg dekker dere overkroppens hudflater med idag? Vi håper ikke spørsmålene var altfor påtrengende. På forhånd takk for svarene. Me...