Gå til hovedinnhold

Grøss og gule skjorter

 


Tex Willer: Spøkelsesmorderen

av Gianfranco Manfredi og Ugolino Cossu

Egmont, 2021


En ny «avsluttet historie i farger» er ute, folkens. Disse bøkene er et fint supplement til til hverdags-Tex, spør du meg, med jevnt god standard både på manus og tegninger og muligheten til å oppleve Tex’ skjorte i all sin gloriøse gulhet. Personlig liker jeg best bøkene med korte historier av forskjellige forfattere og tegnere, fordi jeg liker variasjonen, og fordi man da ikke nødvendigvis har kjøpt katta i sekken om man misliker en av historiene. 


«Spøkelsesmorderen» er en lang historie fra to serieskapere som er kjent for grøssertegneserier. Gianfranco Manfredi er mannen bak Magisk Vind (Magico Venti, utgitt på norsk i Tex presenterer og Pioner presenterer) som blander skrekk med western, og Ugolini Cossu er mest kjent for sitt arbeid på grøsserserien Dylan Dog, som fikk en håndfull norske utgivelser i 1991. 


Også «Spøkelsesmorderen» er full av uhygge og grøsserelementer. Her er det slasher-genren som danner utgangspunktet for historien. En  tilsynelatende død revolvermann har kommet tilbake til småbyen der han tidligere har bekledt sheriffembedet. Der sprer han frykt og død blant innbyggerne og gjenoppvekker gamle traumer. Tex og Kit prøver å komme til bunns i saken, men det er ikke så lett, for ikke alle er villige til å si sannheten om denne «spøkelsesmorderen».



Dessverre har denne historien, til tross for en ganske god og uhyggelig begynnelse, et middelmådig plot som etterlater litt for mange ubesvarte spørsmål, en ganske uinteressant antagonist, et kjedelig og uutviklet persongalleri og tegninger av en standard som er langt under det vi Tex-lesere er vant med. Ikke la deg lure av det flotte omslaget til Claudio Villa, Cossus tegninger mangler dynamikk og virker uferdige. Ansiktstegningene er minimalistiske og slurvete, streken er statisk, og figurene er stive. Det er ikke vanskelig å følge historien, og det er jo bra, men det hjelpeløse visuelle uttrykket lugger i lesningen og trekker dessverre oppmerksomheten bort fra historien som fortelles. Cossu bruker mye blekk på bakgrunner og teksturer, mon tro om han ikke hadde bidratt mer til uhyggen, og ikke minst lesernes innlevelse, om han hadde brukt noe av dette blekket på ansikter og skyggelegging av figurene. Det skal dog nevnes at utendørscenene med større folkeansamlinger er godt utført.


Dessverre sitter jeg igjen med følelsen av å ha kjøpt katta i sekken.


Ærlig talt!



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n