I Kim Jong-uns rike

Daniel Tudor og James Pearson:

North Korea Confidential: Private Markets, Fashion Trends, Prison Camps, Dissenters and Defectors

Tuttle, 2015

Hvordan er egentlig livet i Den demokratiske folkerepublikken Korea under Kim Jung-un? Hvem har vel ikke stilt seg dette spørsmålet? Denne boken er et viktig korrektiv til den alminnelige oppfatningen av Nord-Korea som en monolittisk stat med et stagnert old school stalinistregime og en forstenet marxist-leninistisk-konfusiansk ideologi. Forfatterne tar for seg utviklingen som har skjedd i årene siden hungersnøden på 1990-tallet, særlig markedskreftene som tvang seg frem som en følge av det statlige distribusjonssystemets kollaps under denne krisen.

En begrenset markedsøkonomi av mat- og forbruksvarer, til dels importert fra utlandet, supplerer idag den sosialistiske kommandoøkonomien, og er ikke bare tolerert av myndighetene, men faktisk tvingende nødvendig for at samfunnsmaskineriet skal fungere. Denne nye økonomien har også tilført den nordkoreanske samfunnet en ny sosial dynamikk gjennom fremveksten av en ny samfunnsklasse av relativt velstående handelsmenn.

Forfatterne mener imidlertid ikke at denne utviklingen nødvendigvis vil svekke regimet, i hvert fall ikke på kort sikt. Regimet er nemlig mer tilpasningsdyktig enn mange tror. Det koreanske arbeiderpartiet har klart å opprettholde, og kanskje også styrke, den politiske kontrollen i tiden etter de vanskelige 90-årene, og vil neppe gi opp sitt maktmonopol. Likevel er det mye som tyder på at finnes rivaliserende eliter i regimet, og at Kim-familien ikke har full kontroll.

Forfatterne, som blant annet har benyttet seg av avhoppere som informanter, har også endel interessante opplysninger om dagliglivet i det nordkoreanske samfunnet. Mote, teknologi, musikk, trender, drikkekultur og narkotikabruk blir behørig omtalt. Det virker kanskje trivielt, men i et samfunn som Nord-Korea har alt dette en potensiell sosial sprengkraft.

Alt i alt en interessant bok som er vel verdt å få med seg for alle som interesserer seg for sosialisme i det 21. århundre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen