Gå til hovedinnhold

I Kim Jong-uns rike


Daniel Tudor og James Pearson: 
North Korea Confidential: Private Markets, Fashion Trends, Prison Camps, Dissenters and Defectors
Tuttle, 2015

Hvordan er egentlig livet i Den demokratiske folkerepublikken Korea under Kim Jung-un? Hvem har vel ikke stilt seg dette spørsmålet? Denne boken er et viktig korrektiv til den alminnelige oppfatningen av Nord-Korea som en monolittisk stat med et stagnert old school stalinistregime og en forstenet marxist-leninistisk-konfusiansk ideologi. Forfatterne tar for seg utviklingen som har skjedd i årene siden hungersnøden på 1990-tallet, særlig markedskreftene som tvang seg frem som en følge av det statlige distribusjonssystemets kollaps under denne krisen. 

En begrenset markedsøkonomi av mat- og forbruksvarer, til dels importert fra utlandet, supplerer idag den sosialistiske kommandoøkonomien, og er ikke bare tolerert av myndighetene, men faktisk tvingende nødvendig for at samfunnsmaskineriet skal fungere. Denne nye økonomien har også tilført den nordkoreanske samfunnet en ny sosial dynamikk gjennom fremveksten av en ny samfunnsklasse av relativt velstående handelsmenn. 

Forfatterne mener imidlertid ikke at denne utviklingen nødvendigvis vil svekke regimet, i hvert fall ikke på kort sikt. Regimet er nemlig mer tilpasningsdyktig enn mange tror. Det koreanske arbeiderpartiet har klart å opprettholde, og kanskje også styrke, den politiske kontrollen i tiden etter de vanskelige 90-årene, og vil neppe gi opp sitt maktmonopol. Likevel er det mye som tyder på at finnes rivaliserende eliter i regimet, og at Kim-familien ikke har full kontroll.

Forfatterne, som blant annet har benyttet seg av avhoppere som informanter, har også endel interessante opplysninger om dagliglivet i det nordkoreanske samfunnet. Mote, teknologi, musikk, trender, drikkekultur og narkotikabruk blir behørig omtalt. Det virker kanskje trivielt, men i et samfunn som Nord-Korea har alt dette en potensiell sosial sprengkraft.

Alt i alt en interessant bok som er vel verdt å få med seg for alle som interesserer seg for sosialisme i det 21. århundre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...