Gå til hovedinnhold

Jon Fosses trilogi: Kveldsvævd!


Trilogien

av Jon Fosse

Del 3: «Kveldsvævd»

Samlaget, 2014


Ja, kjære lesar, no har eg lese ferdig den siste forteljinga i Jon Fosses trilogi om Asle og Alida, og du spør kan hende om eg er nøgd, er Kveldsvævd ei tilfredsstillande avslutning som gjev dei svara lesaren treng for å kunne seie ja sanneleg, dette var ein tekst som gav meg noko, dette er litteratur eg truleg vil bere i hjartet mitt ein stund?

Eg trur, ja eg er ganske viss på at eg kan svare ja, for Kveldsvævd gjev svar og ender med å setje eit elegant, men samstundes mørkt  punktum for dette verket, for teksten gjev svar, men han tek også ei overraskande vending, og det eg som lesar fyrst bit meg merke i, er den uortodokse strukturen, for her startar det heile med at gamle Ales, dottera til Alida, sit i stova si og ser mora si, som har vore død i mange år, for auga sine, og etter ei stund vert synsvinkelen pensa inn på Alida, som i dette tidsplanet ikke er anna enn eit skrømt, og me får vite om alt det som hende etter at Asle, mannen hennar, vart hengt i Bjørgvin, og dette er det som utgjer brorparten av forteljinga

Korleis fungerte dette, synest du? spør du kan hende

Eg synest det var eit effektivt verkemiddel, seier eg, og eg kunne ha lagt ut om korleis Alida vert plukka opp av sambygdingen Åsleik på gata i Bjørgvin og henta hem til Dylgja for å få ein ny start i livet, men det er ikkje det eg seier, eg seier at dette med Ales og Alida er ei fin rammeforteljing som gjev svar, men samstundes opnar for nye spørsmål, og som i nokon grad står i kontrast til hovudforteljinga, ja for noko av poenget med desse forteljingane synest å vere spelet med perspektiv og korleis ulike personar kan skildre dei same hendingane på ulike måtar, for medan Andvake vert fortalt frå ein dobbel synsvinkel, er Asle forteljarstemma i Olavs draumar, og i Kveldsvævd er det Alida som fortel, eller er det eigentleg dottera Ales’ versjon av mora me får høyra, eller er den Ales me vert presentert for eigentleg berre Alidas tankar om si eiga dotter? 

Uansett handlar ikkje denne historia berre om kjærleik, men også om korleis dei ulike generasjonane er ekko av kvarandre, at me alle på sett og vis er skrømt av forfedrane våre

Likte du boka? spør du kan hende

Eg likte ho, og sjølv om eg ikke synest det er den beste boka eg har lese, synest eg at eg kan tilrå alle som berre kjenner Fosse som dramatikar, å lese ho, sjølv om eg ville ha tilrådd Fosse å prøve å skrive meir tradisjonelle setningar med punktum mellom. Språket hans tenderer diverre til å verte ein gimmick som kjem i vegen for dei ideane han bringar til torgs, ja det vil eg seie om nokon spør meg om eg er «nøgd»




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n