Gå til hovedinnhold

Jon Fosses trilogi: Kveldsvævd!


Trilogien

av Jon Fosse

Del 3: «Kveldsvævd»

Samlaget, 2014


Ja, kjære lesar, no har eg lese ferdig den siste forteljinga i Jon Fosses trilogi om Asle og Alida, og du spør kan hende om eg er nøgd, er Kveldsvævd ei tilfredsstillande avslutning som gjev dei svara lesaren treng for å kunne seie ja sanneleg, dette var ein tekst som gav meg noko, dette er litteratur eg truleg vil bere i hjartet mitt ein stund?

Eg trur, ja eg er ganske viss på at eg kan svare ja, for Kveldsvævd gjev svar og ender med å setje eit elegant, men samstundes mørkt  punktum for dette verket, for teksten gjev svar, men han tek også ei overraskande vending, og det eg som lesar fyrst bit meg merke i, er den uortodokse strukturen, for her startar det heile med at gamle Ales, dottera til Alida, sit i stova si og ser mora si, som har vore død i mange år, for auga sine, og etter ei stund vert synsvinkelen pensa inn på Alida, som i dette tidsplanet ikke er anna enn eit skrømt, og me får vite om alt det som hende etter at Asle, mannen hennar, vart hengt i Bjørgvin, og dette er det som utgjer brorparten av forteljinga

Korleis fungerte dette, synest du? spør du, kan hende

Eg synest det var eit effektivt verkemiddel, seier eg, og eg kunne ha lagt ut om korleis Alida verdt plukka opp av sambygdingen Åsleik på gata i Bjørgvin og henta hem til Dylgja for å få ein ny start i livet, men det er ikkje det eg seier, eg seier at dette med Ales og Alida er ei fin rammeforteljing som gjev svar, men samstundes opnar for nye spørsmål, og som i nokon grad står i kontrast til hovudforteljinga, ja for noko av poenget med desse forteljingane synest å vere spelet med perspektiv og korleis ulike personar kan skildre dei same hendingane på ulike måtar, for medan Andvake vert fortalt frå ein dobbel synsvinkel, er Asle forteljarstemma i Olavs draumar, og i Kveldsvævd er det Alida som fortel, eller er det eigentleg dottera Ales’ versjon av mora me får høyra, eller er den Ales me vert presentert for eigentleg berre Alidas tankar om si eiga dotter? 

Uansett handlar ikkje denne historia berre om kjærleik, men også om korleis dei ulike generasjonane er ekko av kvarandre, at me alle på sett og vis er skrømt av forfedrane våre

Likte du boka? spør du kan hende

Eg likte ho, og sjølv om eg ikke synest det er den beste boka eg har lese, synest eg at eg kan tilrå alle som berre kjenner Fosse som dramatikar, å lese ho, sjølv om eg ville ha tilrådd Fosse å prøve å skrive meir tradisjonelle setningar punktum mellom. Språket hans tenderer diverre til å verte ein gimmick som kjem i vegen for dei ideane han bringar til torgs, ja det vil eg seie om nokon spør meg om eg er «nøgd»




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Om ytringsfrihet og ytringsfrihetsfundamentalisme

Würmstuggu er for ytringsfrihet. Det skal ingen betvile. Men vi mener at den bør brukes med forsiktighet. Ytringsfrihetsfundamentalisme er et økende problem i vårt samfunn, særlig blant de som tilhører den ytterliggående høyresiden, og deres lydige lakeier, liberalistene. Særlig sistnevnte bør ikke glemme at ytringsfriheten er et resultat av opplysningstenkernes kamp for et mer rettferdig, likestilt og progressivt samfunn, og skal man påberope seg ytringsfrihet, bør det være på vegne av disse verdiene, og ikke verdier en selv finner det for godt å forsvare. Da snakker vi om noe som ligger farlig nært misbruk av ytringsfriheten. Det finnes mange ytringer som ikke i seg selv er ulovlige, men som er så problematiske at man bør avstå fra å fremsette dem hvis de kan oppleves som krenkende, støtende eller umoralske. Og det kan de fleste ytringer. Man må ikke glemme at meningsinnholdet i en ytring ikke nødvendigvis er identisk med det avsenderen legger i den. I den kommunikative prosessen e

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et