Gå til hovedinnhold

Jon Fosses trilogi: Kveldsvævd!


Trilogien

av Jon Fosse

Del 3: «Kveldsvævd»

Samlaget, 2014


Ja, kjære lesar, no har eg lese ferdig den siste forteljinga i Jon Fosses trilogi om Asle og Alida, og du spør kan hende om eg er nøgd, er Kveldsvævd ei tilfredsstillande avslutning som gjev dei svara lesaren treng for å kunne seie ja sanneleg, dette var ein tekst som gav meg noko, dette er litteratur eg truleg vil bere i hjartet mitt ein stund?

Eg trur, ja eg er ganske viss på at eg kan svare ja, for Kveldsvævd gjev svar og ender med å setje eit elegant, men samstundes mørkt  punktum for dette verket, for teksten gjev svar, men han tek også ei overraskande vending, og det eg som lesar fyrst bit meg merke i, er den uortodokse strukturen, for her startar det heile med at gamle Ales, dottera til Alida, sit i stova si og ser mora si, som har vore død i mange år, for auga sine, og etter ei stund vert synsvinkelen pensa inn på Alida, som i dette tidsplanet ikke er anna enn eit skrømt, og me får vite om alt det som hende etter at Asle, mannen hennar, vart hengt i Bjørgvin, og dette er det som utgjer brorparten av forteljinga

Korleis fungerte dette, synest du? spør du kan hende

Eg synest det var eit effektivt verkemiddel, seier eg, og eg kunne ha lagt ut om korleis Alida vert plukka opp av sambygdingen Åsleik på gata i Bjørgvin og henta hem til Dylgja for å få ein ny start i livet, men det er ikkje det eg seier, eg seier at dette med Ales og Alida er ei fin rammeforteljing som gjev svar, men samstundes opnar for nye spørsmål, og som i nokon grad står i kontrast til hovudforteljinga, ja for noko av poenget med desse forteljingane synest å vere spelet med perspektiv og korleis ulike personar kan skildre dei same hendingane på ulike måtar, for medan Andvake vert fortalt frå ein dobbel synsvinkel, er Asle forteljarstemma i Olavs draumar, og i Kveldsvævd er det Alida som fortel, eller er det eigentleg dottera Ales’ versjon av mora me får høyra, eller er den Ales me vert presentert for eigentleg berre Alidas tankar om si eiga dotter? 

Uansett handlar ikkje denne historia berre om kjærleik, men også om korleis dei ulike generasjonane er ekko av kvarandre, at me alle på sett og vis er skrømt av forfedrane våre

Likte du boka? spør du kan hende

Eg likte ho, og sjølv om eg ikke synest det er den beste boka eg har lese, synest eg at eg kan tilrå alle som berre kjenner Fosse som dramatikar, å lese ho, sjølv om eg ville ha tilrådd Fosse å prøve å skrive meir tradisjonelle setningar med punktum mellom. Språket hans tenderer diverre til å verte ein gimmick som kjem i vegen for dei ideane han bringar til torgs, ja det vil eg seie om nokon spør meg om eg er «nøgd»




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H