Tex Willer nr. 680
«Guatemala»
av Pasquale Ruju og Stafano Biglia
Egmont, 2021
Julia Kendall nr. 3
«I morderens klør»
av Giancarlo Berardi og Gustavo Trigo (med Marco Soldi og Luca Vannini)
Egmont, 2021
Det er atter på tide å ta en kikk på italienskproduserte tegneserier med handling fra det nordamerikanske kontinent. Og ettersom vi snakker om serier fra forlagshuset Bonelli, snakker vi selvfølgelig ikke om kunstserier som utfordrer mediets formale begrensninger og eksperimenterer med narrative strukturer og utfordrende tematikk, men om underholdningsserier som underordner seg gjenkjennbare mønstre der forventningen om noe nytt kun kan realiseres innenfor kjente rammer. Det er atter på tide å snakke om Tex og Julia.
Vi er kommet til andre del av historien som ble innledet i Tex Willer nummer 679. Mens den forrige episoden utspilte seg i sin helhet i Mexico, foregår det meste av handlingen i denne episoden i Guatemala, der det etter president Barrios’ har oppstått et farlig maktvakuum, der attentater, politisk terror, og innblanding fra innflytelsesrike amerikanere hører til dagens orden, og et statskupp ser ut til å være nært forestående.
Selve historien begynner med en lang, dramatisk flashback-sekvens der vi får vite om bakgrunnen til Gregorio, guvernør Montales’ vakt. Deretter har historien en tradisjonell, lineær oppbygning. Guvernør Montales reiser til Guatemala på et diplomatisk oppdrag, og den som leste forrige episode, forstår nok at dette innebærer en viss risiko for liv og helse for guvernøren; derfor velger Tex og gjengen å bli med. Denne episoden har ikke så mye action som vanlige Tex-historier, og knapt et dødelig skudd blir avfyrt, men spenning er det likevel ikke mangel på. Imidlertid er det spillet blant de rike og mektige og de sosiale forhold i Guatemala etter Barrios’ reformer som gjør dette til interessant lesning.
Pasquale Ruju og Stefano Biglia skildrer et Guatemala der godseierne og elitene, i ledtog med amerikanske forretningsmenn og lyssky operatører fra Washington, gjør det de kan for å maksimere egen profitt og holde fattigfolk og småbrukere nede. Nå er ikke jeg noen ekspert på sentralamerikansk 1800-tallshistorie, men det er ikke vanskelig å se paralleller til De forente staters ulike engasjementer i bananrepublikkene i «Amerikas bakgård» i etterkrigstiden. Særlig Guatemala ble som kjent en viktig tumleplass for CIA og amerikansk kapital på 1950-tallet.
Historien er nydelig tegnet av Stefano Biglia, som også tegnet forrige nummer. Han forteller godt og lager detaljerte, estetisk tiltalende tegninger kjennetegnet av en ren tusjstrek og god balanse mellom lyse og mørke og mørke felter.
Denne episoden avslutter på høydramatisk vis med en av de mest velkjente og potente tropene i heroisk orientert spenningsfiksjon. Jeg kommer i hvert fall til å plukke opp neste nummer.
Jeg har også plukket opp det tredje nummeret av Julia Kendall. «I morderens klør» er siste del av en trilogi der kriminolog Julia og hennes venner i politiet jakter på den psykopatiske, sadistiske og ikke minst lesbiske seriemorderen Myrna Harrod.
I dette avsluttende avsnittet har det gått noen måneder siden del to, og Myrna har etablert seg under en ny identitet i hjembyen. Det er duket for et oppgjør mellom heltinnen og antagonisten, men ikke før seriemordersken har fått utløp for sine dødelige lyster. Lyster, ja, for Myrna er en utpreget libidinøs kvinne, og volden i denne tegneserien er jevnt over så seksualisert at jeg mistenker at den ville vakt debatt om den hadde blitt utgitt for et par-tre tiår siden. Idag er et selvfølgelig ingen som bryr seg om tegneserievold lenger, og det skal vi vel være glade for. Men i disse Pride-tider er det sikkert en del som har innvendinger mot at at en formodentlig heteroseksuell ikke-menstruerende forfatter velger å bruke en menstruerende LGBTQIA+-person som antagonist i en slik serie. Men de som kunne tenkes å ha disse innvendingene, leser neppe denne serien. Dessuten er forfatter Giancarlo Berardi sannsynligvis mer interessert i å fortelle en genretypisk historie som inngår i en bestemt populærkulturell kontekst, enn å sementere antilesbiske holdninger. Uansett fungere historien bra, selv om jeg aner et gjentagende mønster oppbygningen av hver av disse tre episodene. En ting som skiller denne historien fra de to foregående, er at den for en stor del fortelles fra seriemorderskens synsvinkel, med rikelige mengder indre monolog som på samme tid menneskeliggjør og dehumaniserer henne.
Tegningene i dette siste avsnittet er utført av Gustavo Trigo (i samarbeid med Marco Soldi og Luca Vannini). Visuelt står han nærmere Vannini (som tegnet den første boken) enn Corrado Roi (som tegnet den andre), men tegningene er mer slurvete utført og mangler elegansen og presisjonen til Vannini. Men Soldis omslag, et nærbilde av vår heltinne liggende naken og bakbundet på en seng, er godt utført og fungerer godt som blikkfang i all sin spekulative prakt.
Dette er visstnok den siste boken inntil videre. Det blir interessant å se om det kommer mer Julia. Jeg leser gjerne flere bøker i denne serien, men jeg mistenker at dette er det siste vi får se av Julia, i hvert fall på en stund. Kanskje det hadde vært en idé å utgi serien i et billigere, mindre sort-hvitt-format?
(La meg til slutt meddele min irritasjon over slurvet på den redaksjonelle siden i bok nummer 2 og 3. I forrige nummer skriver redaktøren «triologi» og oppgir feil tegner, og tror du ikke han klarer å gjenta «triologi» og i tillegg stave navnet til en av tegnerne feil i nummer 3? Det er bare én side, så det kan da ikke være så vanskelig å luke ut feil.)
Kommentarer
Legg inn en kommentar