Würmstuggu

  Av Håkon Daniel Myhre I det siste har jeg lest en engelsk utgave at de nedtegnede tankene til den romerske keiseren Marcus Aurelius , under tittelen Meditations , eller Til meg selv, som verket kalles på norsk . Jeg snublet over verket i en bokhandel nylig, og har lest det med stor interesse. Kanskje det mest fascinerende med dette verket, er at det aldri var skrevet for å utgis, eller for at andre mennesker skulle lese det i det hele tatt. Teksten er en samling notater og ordtak og mer eller mindre sammenhengene tanker som Marcus Aurelius skrev til seg selv i løpet av sin tid som keiser, og reflekterer hans indre strider, tvil og vurderinger. De dreier seg aldri om politikk eller hans offentlige virke, annet enn i noen vage referanser, men utelukkende hvordan en god, selverkjennende mann skal forholde seg til verden rundt han.  Hans fokus er nesten utelukkende på det allmenne, det er ingen (direkte) diskusjoner om hoffets intriger, diplomati, krig, eller ledelse, men ...

  Tex Willer: Lidenskap ved Rio Grande av Jacopo Rauch og Sandro Scascitelli Egmont, 2020 En ny Tex Willer-bok i farver er ute, litt forsinket denne gang, men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, sies det. Så er «Lidenskap ved Rio Grande» noe tess? Ja, jeg vil si det. Manuskriptet er ved Jacopo Rauch , mens Sandro Scascitelli står for tegningene.  Selv om det er en kjærlighetshistorie som står i sentrum her, med både heftige omfavnelser og kyssing på framsk manér, er det egentlig ikke så veldig mye lidenskap i denne fortellingen, for først og fremst er det en actionhistorie med handling fra Mexico. Et ganske stereotypisk Mexico, riktignok, med korrupte, inkompetente rurales, brutale bandidos og en ond godseier i den sentrale skurkerollen. At Tex og Kit utøver sin barske justis på fremmed territorium, problematiseres i overraskende liten grad. Det ville ikke forbauset meg om våre helters handlinger i denne historien ville utløst en diplomatisk krise i den virkeli...

  Dei siste åra har eg lese ein god del Jon Fosse . Det er ikkje alt eg har likt, sant å seie er det ganske mykje av det som er keisamt og temmeleg uinteressant, spør du meg. Nokre gongar verkar det som han nyttar den særmerkte stilen sin for å dekke over at han eigentleg ikkje har noko særskilt å seie, men det er klart at han frå tid til anna treffer blink og rammar lesaren i hjartet og hugen med kraft og elan (Ja, eg seier «lesaren», for det er berre som lesar eg kjenner Fosse. Eg har ikkje sett nokon av dramaa hans på scenen.)  Dødsvariasjonar frå 2002 er eit av desse stykka. Dette er eit snedig oppbygd drama om sorg, sakn, einsemd og dødslengsel. Me møter eit foreldrepar og ei dotter i ulike fasar av livet. I tillegg møter me sjølvaste Døden i menneskeham, som dottera frå ung alder kjenner ein dragnad mot. Handlinga er ikkje-lineær, med scenar som utspelar seg på ulike tidsplan på ein dramaturgisk smidig måte. Etterkvart visar det seg at handlinga sirklar seg inn mot ei s...

Sannsynligvis orienterer du deg i den fysiske verden ved hjelp av sanseapparatet og de kognitive evnene som også gjør deg i stand til å forstå de sorte symbolene som akkurat nå åpenbarer for deg et meningsinnhold som kanskje er deg knakende likegyldig og intet mer enn et resultat av en tilfeldig skjermberøring, eller som du aktivt har oppsøkt nettopp for å ta del i tanker du ikke selv har tenkt. Men verden kan også oppleves ved å benekte sanseapparatets inntrykk og heller bruke kognisjonen, gjerne i tospann med følelsene, til å konstruere hypotetiske strukturer som bedøver, behager, trøster eller endog vekker viljen til å gjenoppta bruken av sanseapparatet. Her omtales tre litterære verker som på ulikt vis beskriver og diagnistiserer menneskets tilværelse i verden.  Vi begynner med Michel Houellebecq s roman Kartet og terrenget fra 2010. Romanen omhandler en kunstner som gjennom  sine arbeider dokumenterer et Frankrike, som vel egentlig må forstås som et bilde på Europa, i ...

  Vi har mottatt brev igjen. Vi gjengir det her i sin helhet. Kjære würmstuggu Vi er en radikal forening som har lest deres «liveblogging» fra Kim Il-sungs svar på spørsmål fra utenlandske journalister med stor interesse. Men nå begynner det å bli lenge siden forrige innlegg. Har dere gitt opp? Vi er svært nysgjerringe på hva Kim har å si til journalistene fra Den forente arabiske republikk. Som de sier på Østlandet: «Få ræva i gir!» Med vennlig hilsen Haugesund Sosialistiske Forening Kjære Haugesund Sosialistiske Forening Vi har lest mye anna litteratur i det siste, så Kims ord til verdens progressive journalister har kommet litt i bakleksa. Men vi har nå lest gjennom svara hans til Saad el Tayeh , Kamel Amer og «andre journalister fra Den forente arabiske republikk ». (Artikkelen er datert 13. september 1962, altså året etter at Syria gikk ut av unionen. På dette tidspunktet var Den forente arabiske republikk med andre ord bare det offisielle navnet på Egypt .)  ...

  «Hm... Det gikk visst ikke så bra, det her.» Idag, 3. oktober 2020, er det nøyaktig 30 år siden Den tyske demokratiske republikk gikk ut av tiden, og det territoriet den hadde besatt, ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland.  De to tyske statsdannelsene, som hadde oppstått på ruinene av det nasjonalsosialistiske Tyskland, hadde i flere tiår rivalisert, hovedsakelig på fredelig vis, dog ikke uten skittent spill, om hvem som hadde det beste samfunnssystemet.  Selv om det i over et tiår hadde vært klart for de fleste at det var det liberale, kapitalistiske Vest-Tyskland som hadde de beste kortene på hånden, hadde det sosialistiske regimet i øst fortsatt mange støttespillere i den kommunistiske verdensbevegelsen, og frem til midten av 70-årene hadde ikke det vært helt uten grunn, for sentralisert kommandoøkonomi og brutal represjon var en effektiv måte å heve den materielle levestandarden fra det nullpunktet året 1945 representerte. Men mot slutten av 1980-tallet gikk...

Tex Willer nr. 671 «Djevelklippen» av Claudio Nizzi og Corrado Mastantuono Egmont, 2020. Det er atter tid for Tex, kjære leser! Og i nr. 671 begynner en ny historie i to deler. Denne gangen besøker Tex og kompani sin venn Gros-Jean i Alberta, Canada. En elvebåteier som i lengre tid har nytt monopol på passasjertransport på sin del av Saskachewan-elven, liker ikke å få konkurranse, og tar i bruk skitne metoder for å kvitte seg med konkurrenten. Det betyr action og drama på elven der den renner gjennom Canadas villmark.  I denne første episoden er det forholdsvis lite vold, kun en mann blir drept, men det er mye spenning, der både kjeltringer og  naturen selv står for utfordringene. Det er mye fin interaksjon mellom våre helter, som denne gang omfatter hele kvartetten: Tex, Kit Carson, unge Kit og Tiger Jack. Sistnevnte er i det lakoniske hjørnet denne gangen, hans eneste replikker er et par «Ugh!» og et «Skriker du, er du død!», mens Tex og Carson serverer mange gode rep...