Gå til hovedinnhold

Oxiplegatz: Sidereal Journey



 Javel, Würmstuggu

Vi er en Heavy Metal Forening fra Lillesand som er særlig begeistret for svensk Heavy Metal. Vi satte pris på Oxiplegatz-omtalen for en tid siden. Kommer det mer Oxiplegatz-stoff? 

Stay true!


Lillesand Heavy Metal Forening

4790 Lillesand


Jada. Vi synes også tiden er moden for mer stoff om Alf Svenssons bizarrometal-prosjekt fra 1990-tallet. Vi tar denne gang for oss albumet Sidereal Journey fra 1998. La meg først nevne at dette ikke er musikk jeg har noe nostalgisk forhold til og heller ikke hører særlig mye på. Jeg begynte ikke å høre på Oxiplegatz før for tre måneder siden.


Sidereal Journey er et konseptalbum med science fiction-tema. Vårt solsystem slukes av et sort hull, og en gruppe jordboere flykter ut i kosmos i et høyhastighetsromskip for å finne en ny planet å bosette seg på...


Som Worlds And Worlds er også dette en frisk plate som egner seg godt for lyttere som lett går lei, for det er vanskelig å kjede seg når en hører på et album med så stor variasjon og så mye som skjer på en gang. Musikalsk begynner det in medias res, og det fortsetter på full guffe, tilsynelatende etter innfallsmetoden, uten hensyn til oppbygning, genrekonvensjoner og gjentagelser av melodilinjer og riff. Kanskje ikke direkte fengende, men stemningsfullt som bare det, og aldri kjedelig! Tempoet veksler mellom kjappe, midtempo og sakte partier som sett under ett kanskje gir et kaotisk inntrykk, men som fungerer ganske bra når man har hørt på en stund. De 33(!) sporene glir av og til sømløst over i hverandre, og av og til er overgangen abrupt som bare rakkern, noe som gir et noe skjødesløst inntrykk, men det er jo bare sjarmerende. Dette er er jo ikke noe smakfullt progband. 


Instrumenteringen er ikke ulik den på Worlds and Worlds, men dronesynthen er for det meste fraværende her. Det virker ikke som Svensson har oppgradert sine elektroniske instrumenter, for synthen låter like billig som på forrige plate. Selv kunne jeg tenke meg et litt fyldigere lydbilde med litt mer realistisk ersatz-orkestrering. Men det låter uansett ganske originalt.


Ellers er det mye knakende godt gitararbeid her, selv om jeg skulle ønske det var flere gitarsoli. Det flotteste riffet, i hvert fall i mine ører etter et par gjennomlyttinger, finnes på sporet «Breathless». Den operatiske vokalen fra forrige plate er her forkastet til fordel for en mer avslappet, men fortsatt kul, Bowie-aktig vokal. I tillegg er det tradisjonell black metal-brøling og mye flott sang fra Svenssons hustru. Fine tekster er det også.


Alt i alt en fin plate for folk som liker sånne plater. Jeg hygger meg i hvert fall.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib