Oxiplegatz: Sidereal Journey

Javel, Würmstuggu

Vi er en Heavy Metal Forening fra Lillesand som er særlig begeistret for svensk Heavy Metal. Vi satte pris på Oxiplegatz-omtalen for en tid siden. Kommer det mer Oxiplegatz-stoff?

Stay true!

Lillesand Heavy Metal Forening

4790 Lillesand

Jada. Vi synes også tiden er moden for mer stoff om Alf Svenssons bizarrometal-prosjekt fra 1990-tallet. Vi tar denne gang for oss albumet Sidereal Journey fra 1998. La meg først nevne at dette ikke er musikk jeg har noe nostalgisk forhold til og heller ikke hører særlig mye på. Jeg begynte ikke å høre på Oxiplegatz før for tre måneder siden.

Sidereal Journey er et konseptalbum med science fiction-tema. Vårt solsystem slukes av et sort hull, og en gruppe jordboere flykter ut i kosmos i et høyhastighetsromskip for å finne en ny planet å bosette seg på...

Som Worlds And Worlds er også dette en frisk plate som egner seg godt for lyttere som lett går lei, for det er vanskelig å kjede seg når en hører på et album med så stor variasjon og så mye som skjer på en gang. Musikalsk begynner det in medias res, og det fortsetter på full guffe, tilsynelatende etter innfallsmetoden, uten hensyn til oppbygning, genrekonvensjoner og gjentagelser av melodilinjer og riff. Kanskje ikke direkte fengende, men stemningsfullt som bare det, og aldri kjedelig! Tempoet veksler mellom kjappe, midtempo og sakte partier som sett under ett kanskje gir et kaotisk inntrykk, men som fungerer ganske bra når man har hørt på en stund. De 33(!) sporene glir av og til sømløst over i hverandre, og av og til er overgangen abrupt som bare rakkern, noe som gir et noe skjødesløst inntrykk, men det er jo bare sjarmerende. Dette er er jo ikke noe smakfullt progband.

Instrumenteringen er ikke ulik den på Worlds and Worlds, men dronesynthen er for det meste fraværende her. Det virker ikke som Svensson har oppgradert sine elektroniske instrumenter, for synthen låter like billig som på forrige plate. Selv kunne jeg tenke meg et litt fyldigere lydbilde med litt mer realistisk ersatz-orkestrering. Men det låter uansett ganske originalt.

Ellers er det mye knakende godt gitararbeid her, selv om jeg skulle ønske det var flere gitarsoli. Det flotteste riffet, i hvert fall i mine ører etter et par gjennomlyttinger, finnes på sporet «Breathless». Den operatiske vokalen fra forrige plate er her forkastet til fordel for en mer avslappet, men fortsatt kul, Bowie-aktig vokal. I tillegg er det tradisjonell black metal-brøling og mye flott sang fra Svenssons hustru. Fine tekster er det også.

Alt i alt en fin plate for folk som liker sånne plater. Jeg hygger meg i hvert fall.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen