Würmstuggu

Morgan Kane: De piskede av Louis Masterson (Kjell Hallbing) Bladkompaniet, 1968 De kaller den sabadilla - en pisk flettet av råhud og hamp. Den er omtrent åtte fot  lang. Ytterst er det ofte festet skarpslepne små trekanter av jern eller blykuler. Det finnes meksikanere som kan rive ut øyet på en motstander med et eneste slag, uten å berøre øyenbrynet. Slik begynner De piskede , den 20. romanen i Morgan Kane -serien. Handlingen er lagt til det nordlige Mexico, og den meksikanske sabadilla-pisken er det viktigste ledemotivet i denne subtilt frekke westernfortellingen.  En bande med kallenavnet «El flagellados» - de piskede - sprer frykt i delstaten Chihuahua, der de kidnapper unge rikmannsdøtre og krever skandaløse summer i løsepenger. Ting kan tyde på at banden har forbindelser til USA, så US Marshals blir tilkalt, og Morgan Kane settes på saken. Han blir plassert på haciendaen til en meksikansk stormann for å passe på datteren hans og etterforske saken. Selv o

Vi har mottatt et brev fra en sosialistisk orientert forening i Asker. Vi gjengir brevet i sin helhet. Hei, Würmstuggu Vi har lagt merke til at det har stått veldig mye om historia til verdens største imperialistmakt, USA på Würmstuggu i det siste. Biografier - kanskje det er riktigere å si hagiografier - om rasister og slaveeiere som Thomas Jefferson, George Washington og John Adams blir rost opp i skyene og framstilt som truverdig historieskriving , og propagandaskriftet til Tocqueville om det amerikanske «demokratiet» blir hylla som et mesterverk. Når skal dere skrive om krigene USA har starta og landa de har kolonisert? Når skal dere skrive om åssen USA har har sikra seg økonomisk, militær og kulturell kontroll over nesten hele kloden, og hvordan de nesten klarte å provosere fram atomkrig under den kalde krigen? Og hvor blir det av kritikken av den oransje klovnen som sitter i Det hvite hus og twitrer drit dagen lang? Foraktfull hilsen Asker Anti-Imperialist Liga 

Vi har mottatt en e-post fra en musikkglad gjeng fra Midt-Norge. Vi har valgt å publisere e-posten i sin helhet (med et unntak, der avsender bruker et trøndersk uttrykk vi anser for å være upassende, målgruppen vår tatt i betraktning). Kjære Würmstuggu Vi er en Grand Prix Club fra Lierne som hvert år møtes for å se Grand Prix, både den norske og den internasjonale finalen. Selv om våre sammenkomster er av det gemyttlige slaget - ja, enkelte vil si de er rent ut festlige - er det ikke fritt for at det oppstår pasjonerte og høylytte diskusjoner om hvorvidt vinnerkomposisjonen innehar de kvalieter MGP-formatet fordrer. Så nå spør vi Würmstuggu-redaksjonen: Hva mener dere om årets Grand Prix-vinner «Attention» av Ulrikke Brandstorp, Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland? Er dere like sjokkerte som oss? Med vennlig hilsen Lierne Grand Prix Club Hei, Lierne Grand Prix Club. Vi synes dessverre årets vinnersang var litt i kjedeligste laget. Sannsynligvis ville Norg

Tex Willer nr. 663 «Satanias datter»  av Mauro Boselli og Michele Benevento Dette er tredje og siste del av historien som begynte med «Masken» i nr 661. Tex, Kit og sheriff Rowland har snust rundt i Los Angeles og gjort seg sine tanker om hvem som kan stå bak den mystiske kriminelle organisasjonen som holder seg med eksotiske giftmordere og forhistoriske aper. I forrige nummer gikk det opp for dem at den mystiske Mr. Doom i virkeligheten er en kvinne. Og ikke en hvilken som helst kvinne. Hun går nemlig kledd i gevantene til en gammel fiende - Satania. Denne historien er i bunn og grunn en klassisk whodunnit. Ved inngangen av denne historien har vi to hovedmistenkte. I tillegg kommer det enda en mistenkelig kvinne inn i bildet her. Mysteriet volder våre helter mye hodebry, men etter mye dramatikk og en del brutal action blir det hele avslørt. Jeg vil ikke avsløre for mye, men det må være lov å si at slutten er meget overraskende. Jeg ble i hvert fall sittende m

Vi har kommet til nok en merkedag i sosialismens seierrike historie. Idag er det nemlig 70 år siden statssitikkerhetstjenesten i Den tyske demokratiske republikk ble opprettet. Stasi var en organisasjon som hadde som oppgave å beskytte det det arbeidende folk i DDR mot den amerikanske imperialismen og dens håndlangere i Vest-Europa og deres idéer om borgerlig demokrati, liberalisme og kapitalisme. I 40 år holdt de det gående, og etterhvert opparbeidet organisasjonen seg et solid rykte for sin effektivitet og ekspertise. Den tyske forbundsreplikken, som året i forveien hadde blitt opprettet av de reaksjonære elitene i de amerikansk-, britisk- og franskokkuperte sonene, utgjorde en trussel mot den tyske sosialismen, og det viste seg fort at en formell erklæring av en tysk stat etter folkedemokratisk modell i den østlige sonen ikke var tilstrekkelig for å holde vestlige agenter og folkefiendtlige idéer unna de arbeidende masser. Et hemmelig politi som kunne overvåke og, om nødve

Tex Willer: Kit Willer i knipe  av Claudio Nizzi og Rodolfo Torti Egmont, 2020 Loven er en skjør sak i det ville vesten. Det får Kit Willer erfare da han kommer i skade for å drepe sønnen til en lokal rikmann og risikerer å dingle i enden av et tau, enten etter lov og dom eller etter mobbens ønske.  Jeg pleier vanligvis å holde meg til det tradisjonelle sort-hvite Tex Willer -heftet, men denne gangen tenkte jeg at det var på tide å teste denne bokserien med nye historier i farver. Kit Willer i knipe  (L itt teit tittel, forresten.)er skrevet av Claudio Nizzi og tegnet av Rodolfo Torti . Nizzi er veteran i Tex -sammenheng, men dette er første gang Torti (som for så vidt også er en veteran) prøver seg på vår gulkledde Texas Ranger. Og hvordan er så boken?  Den er hur bra som helst. Dette er en forholdsvis enkel historie med et visst symmetrisk preg som knapt beveger seg utenfor de klassiske westerntropene. Samtlige karakterer er standardtyper, og situasjonene og setting

Thomas Jefferson: The Art of Power av Jon Meacham Random House, 2012 Bokanmeldelse av Håkon Daniel Myhre I 1776 skrev Thomas Jefferson det første utkastet til den amerikanske uavhengighetserklæringen. Den ble riktignok redigert både av John Adams og Benjamin Franklin , og modifisert av den kontinentale kongressen før den ble undertegnet, men Jeffersons ord forble de dominerende i dokumentet. Ratifiseringen av dette dokumentet i sin skrevne form den 4. juli 1776 regnes som den amerikanske nasjonens fødsel. Jeg har med min fascinasjon med USA alltid óg hatt en fascinasjon for Jefferson, skjønt det var først i fjor at jeg leste en biografi om ham. Jefferson er det siste store renessansemennesket. Etter hans tid er det ikke lenger mulig for noe menneske å ha nok overblikk til å bidra til flere enn noen svært få felt. Alle store tenkere fra 1800- og 1900-tallet har vært høyst spesialiserte. Jefferson er den siste som ser ut til å ha hatt dybdekunnskap om det meste av

Jaja. Da er britene endelig ute av Den europeiske union. Det tok noen år, men med Boris Johnson som regjeringssjef klarte Det forente kongeriket endelig å komme seg ut. Kongeriket har kanskje blitt litt mindre forent i prosessen, men valget i desember viste at Johnson har et solid mandat i befolkningen. Her hjemme observerer vi at de som er mest bestyrtet over den britiske utmeldingen gjerne sogner til de partiene som er mest skeptiske til norsk EU-medlemsskap.  Undertegnede stemte ja i 1994, og ville utvilsomt gjort det igjen om det skulle vært en ny folkeavstemning imorgen, men jeg er på ingen måte blind for de problematiske sidene ved unionen. At betydelige deler av befolkningen i medlemsstatene opplever demokratiet og den nasjonale suvereniteten som truet, er forståelig med tanke på utviklingen de siste par tiårene. Den såkalte «NAV-skandalen» er et illustrerende eksempel i så måte. Bilde: Noël-Nicolas Coypel