Gå til hovedinnhold

Seeds of destruction


Helsingfors, sumaren 1975. Leiarar frå dei mektigaste statane i verda tek ein pause frå forhandlingane. Stemninga ser god ut, og med den nystalinistiske Leonid Brezjnev i Kreml og republikanaren Gerald Ford i Det Kvite huset, er ikkje høvet mellom dei to supermaktane så aller verst. 

I vinden blæs, om ikkje sjølve svaret, så i alle høve nokre framlegg til løysingar på spenninga mellom aust og vest. Avspenning er moteordet på den utanrikspolitiske arenaen. Statsleiarar frå den frie så vel som den ufrie verda møtast for å drøfte vegen framover. Kva moralsk og menneskerettsleg minimum bør ein kunne forvente av ein stat, uavhengig av styresett og politisk ideologi? Korleis skal ein løyse konfliktar på mellomstatleg nivå? I kva grad kan ein kreve at suverene statar forpliktar seg til internasjonale multilaterale avtalar?

Det er ein kjend sak at Helsingfors-fråsegna vart a pain in the ass for dei austeuropeiske sosialiststatane, då dissidentane i desse landa tok innhaldet i avtalen seriøst. Fråsegna blei brukt for alt ho var verdt av grupperingar i austblokklanda som var ute etter å undergrave den sosialistiske ordenen, mellom anna den tsjekkoslovakiske grupperinga Charta 77, der forfattaren Vaclav Havel spelte ei sentral rolle. Det vart ein hard og bitter kamp. Dei hadde jo ikkje fått med seg at dei gilde orda frå Austersjøens dotter berre var til utvortes bruk. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...