Gå til hovedinnhold

Seeds of destruction


Helsingfors, sumaren 1975. Leiarar frå dei mektigaste statane i verda tek ein pause frå forhandlingane. Stemninga ser god ut, og med den nystalinistiske Leonid Brezjnev i Kreml og republikanaren Gerald Ford i Det Kvite huset, er ikkje høvet mellom dei to supermaktane så aller verst. 

I vinden blæs, om ikkje sjølve svaret, så i alle høve nokre framlegg til løysingar på spenninga mellom aust og vest. Avspenning er moteordet på den utanrikspolitiske arenaen. Statsleiarar frå den frie så vel som den ufrie verda møtast for å drøfte vegen framover. Kva moralsk og menneskerettsleg minimum bør ein kunne forvente av ein stat, uavhengig av styresett og politisk ideologi? Korleis skal ein løyse konfliktar på mellomstatleg nivå? I kva grad kan ein kreve at suverene statar forpliktar seg til internasjonale multilaterale avtalar?

Det er ein kjend sak at Helsingfors-fråsegna vart a pain in the ass for dei austeuropeiske sosialiststatane, då dissidentane i desse landa tok innhaldet i avtalen seriøst. Fråsegna blei brukt for alt ho var verdt av grupperingar i austblokklanda som var ute etter å undergrave den sosialistiske ordenen, mellom anna den tsjekkoslovakiske grupperinga Charta 77, der forfattaren Vaclav Havel spelte ei sentral rolle. Det vart ein hard og bitter kamp. Dei hadde jo ikkje fått med seg at dei gilde orda frå Austersjøens dotter berre var til utvortes bruk. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et