Gå til hovedinnhold

Für dauerhaften Frieden, für Volksdemokratie

For norske lesere er nok den italienske tegneserieskaperen Vittorio Giardino mest kjent for sine album om Max Friedman. Av denne særdeles veltegnede spionserien med handling fra mellomkrigstidens Europa er det kommet ut to album på norsk. Mindre kjent er nok serien om Jonas Fink. I denne serien er det utkommet tre album, og alle tre foreligger på dansk - bind 1: Barndommen, bind 2: Læretiden og bind 3: Ungdommen
1950-årene var en spent tid i Tsjekkoslovakia. Kommunistpartiet hadde konsolidert sin maktposisjon og var godt i gang med å lede landet inn på den sosialistiske sti, slik den var tråkket opp av det store forbildet i øst - Sovjetunionen, under ledelse av "menneskehetens lysende geni", "nasjonenes far", "videnskapens koryfé - Josef Stalin. Som i 1930-årenes Russland var blodige partiutrenskninger og politiske skueprosesser blant de mest iøynefallende eksemplene på kommunistisk maktutøvelse i dette landet, som i de aller første etterkrigsårene faktisk hadde et demokratisk og pluralistisk styresett. Tsjekkoslovakia var ikke det eneste landet der ledende partifunksjonærer ble ofret for Stalins gunst, men det var det eneste der den offentlige retorikken rundt de anti-titoistiske skueprosessene var utpreget antisemittisk. Det er i dette samfunnet handlingen i Jonas Fink-serien utspiller seg. Jonas er en jødisk gutt fra Praha som opplever at faren blir arrestert i forbindelse med utrenskningene. Dette er en skildring av en oppvekst under et repressivt regime som ikke tillater selvstendig tenkning, og som ser på enkeltindivider som intet mer enn råmateriale for en politisk prosess hvis suksess er garantert av historiens jernlov. Giardino skildrer sine karakterer med psykologisk dybde og har et godt øye for plot og narrativ struktur. Tegningene og farveleggingen er, som alltid, utsøkt. Check it out! 
DDR var den reelt eksisterende sosialismens største suksess i Europa. Som i de andre folkedemokratiene i Øst- og Sentral-Europa var oppskriften her ettpartidiktatur, politistat, kommandoøkonomi og ubrytelig lojalitet til Sovjetunionen. Til tross for rollen som det mest Moskva-tro regimet i østblokken, klarte Øst-Tyskland å oppnå en økonomisk vekst og levestandard de andre marxistiske republikkene bare kunne drømme om. En av årsakene til dette var selvsagt landets langt fremskredne industrialisering forut for statens opprettelse, men det er også en kjensgjerning at myndighetene, under Walter Ulbrichts ledelse, var flinke til, med sedvanlig tysk effektivitet, å utnytte det handlingsrom planøkonomien tillot . Men heller ikke i Øst-Tyskland klarte den planøkonomiske modellen å levere over et lengre tidsrom, og Erich Honneckers regjeringstid de siste 20 årene var preget av stagnasjon. DDR's historie (2009, tysk utg. 2005) av Ulrich Mählert er en konsis, velskrevet og lettfattelig fremstilling av Den tyske demokratiske republikks historie fra den sovjetiske okkupasjonstiden og statens grunnleggelse i 1949, og frem til innlemmelsen i Forbundsrepublikken i 1990. Vi får et innblikk i et samfunn der friheten ble ofret for likhet, og der et regime som i stor grad manglet støtte i befolkningen, så seg nødt til å begå tildels grove menneskerettighetsbrudd for å opprettholde sitt maktmonopol.
Den særdeles effektive "Statssikkerhetstjenesten" - Stasi - er temaet i Stasiland (2003) av den australske journalisten Anna Funder. Her har Funder intervjuet en rekke personer som på en eller annen måte hadde befatning med det hemmelige politi, enten som ofre eller som agenter. Dette er fengslende lesning som gir innblikk i et samfunn og et tankesett der overvåkning, tortur og systematisk løgn ble ansett som legitime politiske virkemidler for å oppnå det klasseløse idealsamfunn.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et