For norske lesere er nok den italienske tegneserieskaperen Vittorio Giardino mest kjent for sine album om Max Friedman. Av denne særdeles veltegnede spionserien med handling fra mellomkrigstidens Europa er det kommet ut to album på norsk. Mindre kjent er nok serien om Jonas Fink. I denne serien er det utkommet tre album, og alle tre foreligger på dansk - bind 1: Barndommen, bind 2: Læretiden og bind 3: Ungdommen.
1950-årene var en spent tid i Tsjekkoslovakia. Kommunistpartiet hadde konsolidert sin maktposisjon og var godt i gang med å lede landet inn på den sosialistiske sti, slik den var tråkket opp av det store forbildet i øst - Sovjetunionen, under ledelse av "menneskehetens lysende geni", "nasjonenes far", "videnskapens koryfé - Josef Stalin. Som i 1930-årenes Russland var blodige partiutrenskninger og politiske skueprosesser blant de mest iøynefallende eksemplene på kommunistisk maktutøvelse i dette landet, som i de aller første etterkrigsårene faktisk hadde et demokratisk og pluralistisk styresett. Tsjekkoslovakia var ikke det eneste landet der ledende partifunksjonærer ble ofret for Stalins gunst, men det var det eneste der den offentlige retorikken rundt de anti-titoistiske skueprosessene var utpreget antisemittisk. Det er i dette samfunnet handlingen i Jonas Fink-serien utspiller seg. Jonas er en jødisk gutt fra Praha som opplever at faren blir arrestert i forbindelse med utrenskningene. Dette er en skildring av en oppvekst under et repressivt regime som ikke tillater selvstendig tenkning, og som ser på enkeltindivider som intet mer enn råmateriale for en politisk prosess hvis suksess er garantert av historiens jernlov. Giardino skildrer sine karakterer med psykologisk dybde og har et godt øye for plot og narrativ struktur. Tegningene og farveleggingen er, som alltid, utsøkt. Check it out!
DDR var den reelt eksisterende sosialismens største suksess i Europa. Som i de andre folkedemokratiene i Øst- og Sentral-Europa var oppskriften her ettpartidiktatur, politistat, kommandoøkonomi og ubrytelig lojalitet til Sovjetunionen. Til tross for rollen som det mest Moskva-tro regimet i østblokken, klarte Øst-Tyskland å oppnå en økonomisk vekst og levestandard de andre marxistiske republikkene bare kunne drømme om. En av årsakene til dette var selvsagt landets langt fremskredne industrialisering forut for statens opprettelse, men det er også en kjensgjerning at myndighetene, under Walter Ulbrichts ledelse, var flinke til, med sedvanlig tysk effektivitet, å utnytte det handlingsrom planøkonomien tillot . Men heller ikke i Øst-Tyskland klarte den planøkonomiske modellen å levere over et lengre tidsrom, og Erich Honneckers regjeringstid de siste 20 årene var preget av stagnasjon. DDR's historie (2009, tysk utg. 2005) av Ulrich Mählert er en konsis, velskrevet og lettfattelig fremstilling av Den tyske demokratiske republikks historie fra den sovjetiske okkupasjonstiden og statens grunnleggelse i 1949, og frem til innlemmelsen i Forbundsrepublikken i 1990. Vi får et innblikk i et samfunn der friheten ble ofret for likhet, og der et regime som i stor grad manglet støtte i befolkningen, så seg nødt til å begå tildels grove menneskerettighetsbrudd for å opprettholde sitt maktmonopol.
Den særdeles effektive "Statssikkerhetstjenesten" - Stasi - er temaet i Stasiland (2003) av den australske journalisten Anna Funder. Her har Funder intervjuet en rekke personer som på en eller annen måte hadde befatning med det hemmelige politi, enten som ofre eller som agenter. Dette er fengslende lesning som gir innblikk i et samfunn og et tankesett der overvåkning, tortur og systematisk løgn ble ansett som legitime politiske virkemidler for å oppnå det klasseløse idealsamfunn.
Kommentarer
Legg inn en kommentar