Gå til hovedinnhold

Den elektriske gitar


Den elektriske gitar står som bindeleddet mellom mennesket som biologisk vesen og kulturelt subjekt. I den teknologiske utviklingen som kjennetegner den vestlige sivilisasjon, representerer el-gitaren både kontinuiteten og bruddet i menneskehetens historie. 

Dens tilblivelse er en direkte konsekvens av moderniteten forstått som en teknologisk-moralsk fase i industrialiseringsprosessen som i Vesten strekker seg fra 1800-tallet til etterkrigstiden; samtidig har den røtter i det førmoderne Europa, fyrstenes, krigenes og Kirkens kontinent. Disse røttene strekker seg enda lenger tilbake - til historiens ytterste mørke, der primalkreftene rådet, og språket og loven ennå ikke hadde fått sin temmende makt over mennesket - tiden da vold og seksualitet var menneskets sterkeste lov.

Som musikkinstrument nådde den elektriske gitar først sitt fulle potensial i 1970-årene, da den første generasjonen av genuine gitarhelter entret historiens scene. Disse virtuosene opererte i hovedsak innenfor tungrockens musikalske univers, og deres smektende soli ble raskt selve kjennetegnet på den musikkgenren som mer enn noen annen symboliserer den vestlige sivilisasjonens sublime symbiose av teknologi og ånd.

Gitarheltens virtuositet hviler på en teknologisk arv som alle mennesker etterhvert har fått ta del i - elektrisiteten og håndverket. Men de masturbatoriske teknikker som gjør seg gjeldende i gitarheltens musikalske vokabular, har sitt utspring i enkeltindividets uttrykkstrang. Denne trangen er nært beslektet med seksualdriften, og er i så måte dypest sett personlig, individuell og ubundet av samfunnets normer og kollektive interesser. Slik sett kan altså gitarvirtuosen sees på som et kulturelt paradoks i krysningspunktet mellom estetikk, erotikk og teknikk.

Det erotiske aspektet ved denne forståelsen av gitarheltens praksis understrekes selvfølgelig av instrumentets falliske form og den håndteringsmåte denne form fordrer. Likevel finnes det flere måter å tilnærme seg elektrisk gitarkunst. Noen vil si at det er det rytmiske element som har størst betydning, andre vil hevde at det er tonal eleganse og emosjonelt imitativ teknikk som sier mest om gitaristens kompetanse. Men for de fleste med sans for gitarbasert tungrock er det nok evnen til å spille raske og feilfrie soli som har mest å si for om en gitarist kan kalles en virkelig gitarhelt.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...