I utakt med folket

Den norske kirke - "Folkekirken", som den ynder å kalle seg - viser igjen at den er i utakt med den norske folkemeningen. Forslaget om egen vigselliturgi for homoseksuelle par ble nedstemt med 64 mot 51 stemmer i kirkemøtet tirsdag. Kirken, som tydeligvis ikke har forstått dette med "gjør døren høy, gjør porten vid", befinner seg åpenbart fortsatt i den mørke middelalder og har ikke fått med seg at resten av verden faktisk er kommet til år 2014.

Synet på ekteskap er imidlertid ikke det eneste området der Kirken ikke følger den allmenne oppfatningen blant folket. Kirkens morallære rundt seksualitet er også håpløst utdatert. Vi hører fortsatt prester moralisere over at seksualitet før ekteskapet er galt, og at samboerskap er synd. Unnskyld meg, men hvem lever etter disse prinsippene idag? Hvorfor skal man fordømmes av geistlige mørkemenn på grunn av en aktivitet som ikke skader noen, og som både fysiologisk og emosjonelt er sunn?

Statskirken har tydeligvis heller ikke fått med seg at benkeradene under gudstjenesten blir tommere og tommere for hvert år som går. Likevel insisterer den på at presten skal stå der og preke søndag etter søndag for et tilårskommet publikum som antageligvis ikke hører hva han sier. Og så har vi denne tåpelige skikken med å servere vin og tørr kjeks. Tror prestene det gjør oss til bedre mennesker, kanskje? Og hva i svarteste har det med Jesus å gjøre?

For de fleste går kun i kirken når de er nødt til det, for eksempel i forbindelse med fine tradisjoner som barnedåp og konfirmasjon. Likevel skal kirken på død og liv innlemme disse seremoniene i gudstjenester fylt med religiøs propaganda. Det er på tide at kirken får øynene opp for at folk flest faktisk ikke er interessert i å sitte i kirken og kjede seg gjennom en hel gudstjeneste bare for å se en barnedåp.

Men det største problemet med kirken er selvfølgelig at den ikke tar hensyn til hva medlemmene faktisk tror på. Hvor stor andel er det som tror på inkarnasjonen, for eksempel? Jeg tror nok at de fleste vil være enig i at Jesus sa mye klokt. Han viste at kjærligheten er størst av alt og at man skal være snille mot hverandre, og han var klar på at man ikke skal fordømme andre for deres meninger og seksuelle legning. Men dette med at han var Guds sønn, født av en jomfru, og at han stod opp fra de døde, tror jeg ikke du får mye gehør for hvis du spør et alminnelig statskirkemedlem. 

Hvor kommer alt dette tullet fra? Jo, fra en bok som ble skrevet for 2000 år siden. Det sier seg selv at en utdatert bok som dette ikke kan lære oss noe særlig av betydning idag. Ting har tross alt utviklet seg litt i løpet av de årene som har gått siden da.

Vi har til tider sett vilje til omstilling hos noen av kirkens menn. Men rause og tolerante prester, som f. eks. Einar Gelius, blir fort møtt med en kald skulder og utestengelse når de forsøker å utfordre de konservative mørkemennenes dominans i kirken.

Skal Den norske kirke klare å bli en virkelig folkekirke, er den nødt til å gå drastisk til verks og revurdere både sin praksis og sin lære. Seremoniene må åpnes for alle, uansett seksuell legning, hudfarve og religiøst syn, teologien må moderniseres betraktelig, og gudstjenestene kan man med fordel kutte ut. Det finnes allerede krefter der som kjemper for en åpen, raus og inkluderende folkekirke, men dessverre er det fortsatt mange som henger igjen i fordums århundrer. La oss håpe at den liberale siden vinner frem, slik at kirken virkelig kan få høye dører og vide porter.