Lagnaden ligg som eit isdekke over augneblinken. Reflekterer ljoset frå fortida og minnar om at ting går den rette vegen. Ein gamal mann med plutoniumsande kviskrar meg unemnelege udådar i øyret, og eg lyttar fascinert der eg skrir fram gjennom tidskorridoren eg er tilmålt denne dagen, denne staden. Sekunda det tek å strupe ein olding, glid ut og blandar seg med åra som gjekk og åra som kjem. Tida er eit råtnande kadaver, staden er grava som aldri vart opna.
Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib
Kommentarer
Legg inn en kommentar