Gå til hovedinnhold

Der ligger den Stakkel med Baaden omkast

Før var Bogstaven som een Traad,
Nu staar den som en Kabel.
                  -Peter Dass

Nokre gonger synest røynda å vere eit framandt land, for ein stad der sansane og fornuften trumfar kjensler, hugleik og draumen om ei anna verd, kan neppe vere vår eigen. Ofte tek eg meg sjølv i å tilbringe timar i kontemplasjon over tankerekkjer som er bygd på ei myr gjennomtrukke av tårer og nedteikna med stolne symbol frå oldtidas høgkulturar. Dei hevdar ikkje å seie noko konkret om den objektivt observerbare verda eg tilbringer mesteparten av mine vakne timar i, men kanhende fortel dei noko om tilhøvet mellom den verkelege verda og den tårevåte myra der draum og von blandar seg med fragment av konkret eksistens. Det er vanskeleg å formulere fråsegn som ikkje ber i seg ei dialektisk rørsle mellom det tenkte og handfaste. Språket er ein laus masse som vanskeleg let seg binde. På same måte som sand er forstadiet til betong, er språket forstadiet til dei komplekse tankestrukturane me omtalar som litteratur. Men språket er også sand som renn mellom fingrane, eller fyller nedste halvdel av timeglaset, slavebunden som han er av tyngdekrafta. Når eg les fiksjon, ser eg ein avglans av ei verd som ikkje eksisterer i seg sjølv, men som likevel har ein eksistens uavhengig av dei orda ho er bunde til. Fiksjonen er ein hybrid mellom røynsle og uskuld, ein projeksjon av utemte lystar innanfor eit strengt syntaktisk og kulturelt rammeverk. Eg har ikkje lese noko av Don DeLillo før, men eg er sjølvsagt kjent med den høge statusen han nyt i det litterære etablissementet i Sambandsstatane. The Body Artist inneheld ein del interessante observasjonar kring tida og den plastiske måten ho kjem til syne for menneske i ulike situasjonar. Hovudpersonen er ein performancekunstnar som mistar mannen sin. Ho verkar levande for lesaren, og sorga ho opplever er nøkternt, men godt skildra. Men plottet er uinteressant, og boka er humørlaust og keisamt skrive. Star Trek har manifestert seg i mange medier sidan den fyrste fjernsynsserien frå 1966. Peter David har skrive fleire episodar av dei talrike TV-seriane, og han har også skrive ein del Star Trek-bøker. Before Dishonor er ein slags crossover mellom The Next Generation og Voyager, og boka er riktig så spanande. Det har sjølvsagt mykje å gjere med at det er dei kosmiske bolsjevikane i kyborgkollektivet THE BORG som er skurkane. RESISTANCE IS FUTILE. YOU WILL BE ASSIMILATED. Terningkast fire.

Illustrasjon: Bob Bugg

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et