Gå til hovedinnhold

Der ligger den Stakkel med Baaden omkast

Før var Bogstaven som een Traad,
Nu staar den som en Kabel.
                  -Peter Dass

Nokre gonger synest røynda å vere eit framandt land, for ein stad der sansane og fornuften trumfar kjensler, hugleik og draumen om ei anna verd, kan neppe vere vår eigen. Ofte tek eg meg sjølv i å tilbringe timar i kontemplasjon over tankerekkjer som er bygd på ei myr gjennomtrukke av tårer og nedteikna med stolne symbol frå oldtidas høgkulturar. Dei hevdar ikkje å seie noko konkret om den objektivt observerbare verda eg tilbringer mesteparten av mine vakne timar i, men kanhende fortel dei noko om tilhøvet mellom den verkelege verda og den tårevåte myra der draum og von blandar seg med fragment av konkret eksistens. Det er vanskeleg å formulere fråsegn som ikkje ber i seg ei dialektisk rørsle mellom det tenkte og handfaste. Språket er ein laus masse som vanskeleg let seg binde. På same måte som sand er forstadiet til betong, er språket forstadiet til dei komplekse tankestrukturane me omtalar som litteratur. Men språket er også sand som renn mellom fingrane, eller fyller nedste halvdel av timeglaset, slavebunden som han er av tyngdekrafta. Når eg les fiksjon, ser eg ein avglans av ei verd som ikkje eksisterer i seg sjølv, men som likevel har ein eksistens uavhengig av dei orda ho er bunde til. Fiksjonen er ein hybrid mellom røynsle og uskuld, ein projeksjon av utemte lystar innanfor eit strengt syntaktisk og kulturelt rammeverk. Eg har ikkje lese noko av Don DeLillo før, men eg er sjølvsagt kjent med den høge statusen han nyt i det litterære etablissementet i Sambandsstatane. The Body Artist inneheld ein del interessante observasjonar kring tida og den plastiske måten ho kjem til syne for menneske i ulike situasjonar. Hovudpersonen er ein performancekunstnar som mistar mannen sin. Ho verkar levande for lesaren, og sorga ho opplever er nøkternt, men godt skildra. Men plottet er uinteressant, og boka er humørlaust og keisamt skrive. Star Trek har manifestert seg i mange medier sidan den fyrste fjernsynsserien frå 1966. Peter David har skrive fleire episodar av dei talrike TV-seriane, og han har også skrive ein del Star Trek-bøker. Before Dishonor er ein slags crossover mellom The Next Generation og Voyager, og boka er riktig så spanande. Det har sjølvsagt mykje å gjere med at det er dei kosmiske bolsjevikane i kyborgkollektivet THE BORG som er skurkane. RESISTANCE IS FUTILE. YOU WILL BE ASSIMILATED. Terningkast fire.

Illustrasjon: Bob Bugg

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av