Gå til hovedinnhold

To bøker


Den første verdenskrig var et sivilisasjonssammenbrudd. Det fire år lange blodbadet svekket den demokratiske utviklingen som i lang tid hadde preget det eurasiske kontinentets vestlige ytterkant, og i land etter land falt den liberale rettsstaten under for antidemokratiske krefter. I Russland, som aldri hadde vært særlig liberalt eller sivilisert, var det marx' disipler som kom til makten. De gikk straks igang med å nedbygge alt som kunne minne om sivilisasjon i det gamle regimet, og Moskva - det tredje Rom - inntok rollen som setet for den sosialistiske ortodoksis presteskap. I Italia var det en sosialistisk kjetter som påtok seg jobben med å undergrave demokratiet og rettsstaten. Både kommunistene og fascistene var fremgangsrike, men til syvende og sist endte de opp som historiske, om enn blodige, parenteser i et Europa som fortsatt ikke har gitt opp den demokratiske idé. 

Paul Gregory:
Lenins Brain And Other Tales From the Secret Soviet Archives
Hoover Institution Press, 2008

Denne boken bygger på sovjetisk kildemateriale fra Hoover-arkivet ved Stanford-universitetet og tar for seg 14 enkeltsaker, i hovedsak fra Stalin-perioden. Med unntak av noen enkeltskjebner, blant annet en 16 år gammel gutt som ble dømt for antisovjetisk virksomhet og senere døde i en Gulag-leir, inneholder ikke boken mye stoff som ikke er kjent fra før. 

Det interessante er dokumentene fra parti- og NKVD-arkiv som forfatteren gjengir lange utdrag fra. Ett av kapitlene handler om det beryktede 0047-direktivet som innledet Den store terrorens høydepunkt, et annet handler om Katyn-massakren og den påfølgende dekkoperasjon. Tittelen viser til Hjerneinstituttet, som hadde som oppgave å undersøke Lenins hjerne for å bevise at revolusjonslederen var et geni. Det er også kapitler om undertrykkelsen av intellektuelle og "forhenværende mennesker", altså mennesker som ikke hadde noen plass i det nye sosialistiske samfunnet og som derfor ikke lenger kunne regnes som fullverdige mennesker. NKVD spiller naturlig nok en viktig rolle i mange av kapitlene, og flere av kapitlene tar for seg ulike forhold ved de sovjetiske konsentrasjonsleirene.

Boken er ikke tykk, men den er innholdsrik og godt fortalt.  Forfatteren gjør seg selv usynlig ved å la dokumentene tale for seg selv, noe som gjør at man som leser føler at man kommer tett på de forholdene det berettes om. Bra bok.

Donald Sassoon:
Mussolini And the Rise of Fascism
HarperCollins UK, 2008

Interessant og velskrevet bok om fascismens fremvekst i Italia. Sassoon bruker mye  plass på å beskrive den politiske kulturen i landet etter Italias samling og de omskiftelige parlamentariske konstellasjonene som gjorde seg gjeldende i det liberale Italia i årene frem til og under første verdenskrig. Selve den fascistiske bevegelsen og dens tankegods blir bare rudimentært behandlet - her er det de historiske og politiske forutsetningene for den fascistiske revolusjonen som står i fokus.

Særlig interessant er kapitlet om Mussolinis maktovertagelse, muliggjort av et paralysert parlament og et uavklart forhold mellom lovgivende og utøvende myndighet. I et klima preget av generell revolusjonsfrykt og trussel om fascistisk terror lå veien åpen for Il Duce. Bra bok.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et