Ein Zeichen weht, erwidernd unserm Zeichen...

Så hva har jeg lest i det siste?...Tja, jeg har lest de første fire numrene av Mike Baron og Jackson Guices relaunch av Flash fra 1987. En kompetent utført superheltserie som dog ikke på noen måter utmerker seg som spesielt imponerende, hverken litterært eller visuelt... Varulvene i Montpellier av vår hjemlige superstjerne Jason. Mannen kan uten tvil fortelle en historie, og tegningene er lekkert utført, men Jasons forsøksvise lek med genrekonvensjoner mangler substans og dybde... Captain America nr. 153-156, starten av Steve Engleharts run, er derimot et eksempel til etterfølgelse. Englehart er ambisiøs og viser allerede i denne historien fra 1972 at han til hensikt å utforske den amerikanske tidsånden gjennom den gjennomført kommersielle og lavkulturelle superheltgenren. Englehart bruker karakterene ikke bare som brikker i den narrative strukturen, men også som metaforer for sider ved det amerikanske samfunnet og dets nære historie. Dette en fartsfylt superhelthistorie med både humor og patos samt gode tegninger av Sal Buscema... Fascism: A Very Short Introduction av Kevin Passmore (2014) er dessverre ikke mye å rope hurra for. Passmore gir en grei innføring i den fascistiske bevegelsens tidlige historie og ikke minst forhistorie, og han redegjør også greit for de viktigste teoretiske skolene innen fascismeforskning. Når det gjelder det ideologiske innholdet og forholdet mellom teori og praksis i denne i utpreget grad pragmatiske form for totalitarisme, blir det for enkelt. Passmores tilnærming ligger tidvis tett opp mot en marxistisk forståelse av fascismen. Det største problemet med boken er at forfatteren bruker veldig mye plass på å finne fascistiske tendenser i det franske Nasjonal Front og andre nåtidige innvandringsfiendtlige partier som vanligvis betegnes som høyrepopulistiske. Dette gir i liten grad innsikt i en politisk bevegelse og ideologi som tross alt hadde sin storhetstid i mellomkrigstiden... The World America Made av Robert Kagan (2012) gir et interessant perspektiv på Amerikas rolle i internasjonal politikk. Kagan ser på den unipolare verdensordenen som oppstod etter Sovjetunionens sammenbrudd, der USA er den eneste gjenværende supermakt, som hovedårsaken til de relativt fredelige forbindelsene som preger forholdet mellom stormaktene idag. Kagan ser på USAs hegemoniske maktposisjon og vilje til å bruke militær makt som nøkkelen til fortsatt fred, og som årsaken den økonomiske liberalismens dominans i verdenshandelen, og i motsetning til mange som enten med lettelse eller vemod hevder at USAs storhetstid nærmer seg slutten, mener Kagan at den "post-amerikanske" verden slett ikke er nært forestående... To Batman-serier til slutt: I Gotham by Gaslight av Brian Augustyn og Mike Mignola (1989) kjemper Batman mot Jack the Ripper i det Herrens år 1889, og i Red Rain av Doug Moench og Kelley Jones (1992) er det selveste Dracula som er antagonisten. Begge seriene har spektakulære tegninger, mens manusmessig er det mer på det jevne. Vel verdt å få med seg... Og det var vel det. Takk for meg.