Gå til hovedinnhold

Ein Zeichen weht, erwidernd unserm Zeichen...


Så hva har jeg lest i det siste?...Tja, jeg har lest de første fire numrene av Mike Baron og Jackson Guices relaunch av Flash fra 1987. En kompetent utført superheltserie som dog ikke på noen måter utmerker seg som spesielt imponerende, hverken litterært eller visuelt... Varulvene i Montpellier av vår hjemlige superstjerne Jason. Mannen kan uten tvil fortelle en historie, og tegningene er lekkert utført, men Jasons forsøksvise lek med genrekonvensjoner mangler substans og dybde... Captain America nr. 153-156, starten av Steve Engleharts run, er derimot et eksempel til etterfølgelse. Englehart er ambisiøs og viser allerede i denne historien fra 1972 at han til hensikt å utforske den amerikanske tidsånden gjennom den gjennomført kommersielle og lavkulturelle superheltgenren. Englehart bruker karakterene ikke bare som brikker i den narrative strukturen, men også som metaforer for sider ved det amerikanske samfunnet og dets nære historie. Dette en fartsfylt superhelthistorie med både humor og patos samt gode tegninger av Sal Buscema... Fascism: A Very Short Introduction av Kevin Passmore (2014) er dessverre ikke mye å rope hurra for. Passmore gir en grei innføring i den fascistiske bevegelsens tidlige historie og ikke minst forhistorie, og han redegjør også greit for de viktigste teoretiske skolene innen fascismeforskning. Når det gjelder det ideologiske innholdet og forholdet mellom teori og praksis i denne i utpreget grad pragmatiske form for totalitarisme, blir det for enkelt. Passmores tilnærming ligger tidvis tett opp mot en marxistisk forståelse av fascismen. Det største problemet med boken er at forfatteren bruker veldig mye plass på å finne fascistiske tendenser i det franske Nasjonal Front og andre nåtidige innvandringsfiendtlige partier som vanligvis betegnes som høyrepopulistiske. Dette gir i liten grad innsikt i en politisk bevegelse og ideologi som tross alt hadde sin storhetstid i mellomkrigstiden... The World America Made av Robert Kagan (2012) gir et interessant perspektiv på Amerikas rolle i internasjonal politikk. Kagan ser på den unipolare verdensordenen som oppstod etter Sovjetunionens sammenbrudd, der USA er den eneste gjenværende supermakt, som hovedårsaken til de relativt fredelige forbindelsene som preger forholdet mellom stormaktene idag. Kagan ser på USAs hegemoniske maktposisjon og vilje til å bruke militær makt som nøkkelen til fortsatt fred, og som årsaken den økonomiske liberalismens dominans i verdenshandelen, og i motsetning til mange som enten med lettelse eller vemod hevder at USAs storhetstid nærmer seg slutten, mener Kagan at den "post-amerikanske" verden slett ikke er nært forestående... To Batman-serier til slutt: I Gotham by Gaslight av Brian Augustyn og Mike Mignola (1989) kjemper Batman mot Jack the Ripper i det Herrens år 1889, og i Red Rain av Doug Moench og Kelley Jones (1992) er det selveste Dracula som er antagonisten. Begge seriene har spektakulære tegninger, mens manusmessig er det mer på det jevne. Vel verdt å få med seg... Og det var vel det. Takk for meg.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika