Würmstuggu

  Javel, Würmstuggu Vi er en Heavy Metal Forening fra Lillesand som er særlig begeistret for svensk Heavy Metal. Vi satte pris på Oxiplegatz-omtalen for en tid siden. Kommer det mer Oxiplegatz-stoff?   Stay true! Lillesand Heavy Metal Forening 4790 Lillesand Jada. Vi synes også tiden er moden for mer stoff om Alf Svensson s bizarrometal-prosjekt fra 1990-tallet. Vi tar denne gang for oss albumet Sidereal Journey fra 1998. La meg først nevne at dette ikke er musikk jeg har noe nostalgisk forhold til og heller ikke hører særlig mye på. Jeg begynte ikke å høre på Oxiplegatz før for tre måneder siden. Sidereal Journey er et konseptalbum med science fiction-tema. Vårt solsystem slukes av et sort hull, og en gruppe jordboere flykter ut i kosmos i et høyhastighetsromskip for å finne en ny planet å bosette seg på... Som Worlds And Worlds er også dette en frisk plate som egner seg godt for lyttere som lett går lei, for det er vanskelig å kjede seg når en hører på et album...

Litteraturen kan være en linse hvorigjennom virkelighetens aktualitet forstørres og intensiveres, eller den kan tilsløre, fordreie og kaste blår i øynene på leseren. Men først og fremst setter litteraturen fingeren på det som, i hvert fall i forfatterens øyne, ligger bak virkeligheten. Men forfatteren står aldri fritt. Genrekrav, formale og språklige begrensninger og, ikke minst, samtidens sentimenter av estetisk og moralsk art legger føringer som uvegerlig beveger teksten bort fra det den påberoper seg å representere, nemlig den erfarte virkeligheten.  I populærlitteraturen, som eksisterer for å tilfredsstille de brede masser uten hensyn til akademisk formulerte kvalitetskriterier, tillates selvfølgelig større diskrepans mellom fiksjonen og den empiriske, eller kanskje snarere: teoretiserte, virkeligheten. For den kommersielle litteraturen stiller ikke andre krav enn tilfredsstillelse av umiddelbare behov, enten de går i retning av romantikk, action eller en følelse av ubehag fo...

  The Clowns av P. Craig Russell og Galen Showman etter «Pagliacci» av Ruggero Leoncavallo Dark Horse 1997 Eg har tidlegare skrive om P. Craig Russell s operateikneseriar. Spør du meg, er dette eit av dei mest interessamte prosjekta til nokon nolevande serieskapar eg kan kome på. Sjølv om han opererer i eit todimensjonalt, ljodlaust medium, har Russell fått imponerande mykje ut av både Strauss/Wildes Salome , Mozarts Die Zauberflöte og Wagners mektige Nibelungen -syklus.  No har eg også lese Russells teikna versjon av Pagliacci , Ruggero Leoncavallos killer clown -opera frå 1892, og eg må tilstå at eg er ganske imponert. Pagliacci er ein opera i to akter som tek utgangspunkt i commedia dell’arte -tradisjonen, som eg ikkje skal påberope meg nokon som helst ekspertise om. (Eg skal glatt innrømme at eg veit fint lite om opera også, berre så det er sagt.)  Fyrste akt utspelar seg i den verkelege verda. Etter ein prolog som gjer lesaren merksam på forholdet mellom fi...

Bilde: Wikimedia Commons Vi har mottatt et brev fra Trøndelag. Brevet er noe forkortet. Hei, Würmstuggu! Jeg har fulgt denne «bloggen» en tid nå, og jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt lei. Hvofor skriver dere så sjedlige artikler? Det er jo bare anmeldelser av dølle bøker og westerntegneserier og repetitive, platte forsøk på humor. Og hva er greia med disse «leserbrevene»? Med vennlig hilsen Kate Charlotte Salvesen Bjugn Takk for brev, Kate! Vi skal prøve å lage innhold av høyere kvalitet i tiden fremover. Det lover vi!  Det har vært skrevet mye om problematiske fenomener som kulturell approriasjon og mansplaining de senere årene. Og Würmstuggu-redaksjonen er ikke uskyldig i så måte. Vi har omtalt - ja, vi har til og med vært så freidige at vi har dristet oss til å vurdere - verker og kulturuttrykk som har blitt skapt innenfor fremmedartede kulturkretser som den tyske, den franske og den amerikanske. Selvfølgelig kan ikke vi som nordmenn sette oss inn i den mentaliteten og ...