Würmstuggu

Albin Egger-Lienz, Såmannen (1908) Den kraftfulle mannen bærer kimen til liv ved sine lender og sprer sin sæd til den ventende jord med kyndig hånd. Hans livgivende, støtvise bevegelser er fanget i et øyeblikk av instinktiv viljestyrke. Se på mannens sensuelle, sterke hender, se på hans alvorstunge ansikt! Aner vi ikke en dyp tilfredsstillelse i arbeidet som utføres? Og hvorfor skulle han ikke kjenne tilfredsstillelse? Dette er en mann som bærer sitt ansvar for livets opprettholdelse med den ro som kjennetegner en som kjenner - og anerkjenner - sin plass i tilværelsen. Hvilken bekreftelse av livets imperativ! Hvilken virilitet! Dette er et erotisk urmotiv!  Albin Egger-Lienz var en østerriksk maler som vandret jorden i tidsrommet 1868-1926.

Vi beklager. Ettersom Den gode morals voktere på begge sider av Atlanteren har funnet tiden moden for å drive ut Vestens demoner og gjøre en ordentlig loftsrydding i historiens annaler, har Würmstuggu-redaksjonen bestemt seg for å be om unnskyldning for de følgende artikler om amerikansk historie, fra 1700-tallet og frem til den nye, opplyste tid. Vi ser nå at det var uriktig av oss å publisere disse tekstene. Vi beklager alle begreper, konsepter og omtalte hendelser i disse artiklene som måtte vekke anstøt hos lesere som har tilpasset seg den nye tids moral. Vi beklager også tilfeller av ironi, sarkasme og andre språklige og retoriske virkemidler som måtte ha vanskeliggjort lesningen for unge og/eller usofistikerte lesere. Kjennskap til hvordan språket brukes skal ikke være en forutsetning for å forstå innholdet på denne bloggen. Vi forsikrer dere at det fra dypet av våre hjerter runger et klart og uforfalsket Mea maxima culpa! Dette er de angjeldende artiklene: «Disse fordømte...

I tiltagende grad fremstår verden som en parodi på seg selv. Det er selvfølgelig radikale fringe-teorier fra Amerika som er premissleverandør og inspirasjon når språket, kulturen og historien skal lutres for å tilpasses Den nye tid. Det er påfallende hvor hurtig den nye rasebevisstheten og kontrafaktualiteten får innpass i det offentlige ordskiftet ikke bare i Norge, men i hele Vest-Europa. Man kan kanskje peke på manglende nasjonal og europeisk identitet, men først og fremst handler det vel om intellektuell latskap og bevisstløs appropriering av idéer fra det eneste landet ute i verden som vesteuropeere flest har et forhold til, først og fremst gjennom populærkultur og overfladisk utenriksjournalistikk. Og interessant nok er det de som påberoper seg å være mest kritisk til Amerika, som lydigst innordner seg de stadig nye sannhetene og narrativene fra USAs sannhetsleverandører, omtrent som våre hjemlige kommunister i sin tid innordnet seg det sovjetiske kommunistparti. Selv har jeg n...

Dette er ein farleg tekst. Du merkar det kanskje ikkje, men setningane er utforma for å vekke det verste i deg. Orda verkar kanskje ufarlege isolert sett, men det du ikkje veit, er at kvart einskild ord i teksten du no les har opptredd i tallause setningar som har sett i gang prosessar som har ført til menneskeleg liding og død i ein skala du knapt kan tenkje deg. Orda er farlege, men du har lest dei, og no har du ikkje noko val. Ingen kan redde deg. Eller offera dine. Illustrasjon: Wikimedia Commons

Mitt blikk er rettet mot et annet sted. Så flyr en fagrere figur forbi. Jeg hilser blidt: Glem ikke oss her nede! Du elsker himmelrommets kalde vinder og rir dem hemningsløst før de forsvinner, oppløst av solens varme. Jeg kan se det: Du siger, trett av kjærtegn, endelig fri fra vindens faste grep, mot jorden ned. Foto: Wikimedia Commons

Idag, 6. juni 2020, er det nøyaktig 212 år siden Joseph Bonaparte , Napoleons storebror, ble kronet til konge av Spania. I 1808 hadde Joseph regjert som konge av Napoli i to år, ikke uten suksess, men nå som Napoleons franske hær hadde gått inn på den iberiske halvøy med et mål å innlemme den i det franske keiserriket, ble det Josephs lodd å innta rollen som monark i det okkuperte Spania. Som spansk konge var Joseph svært upopulær. Han klarte ikke å pasifisere den spanske motstandsbevegelsen og ble nødt til å abdisere og rømme landet etter slaget ved Vitoria i desember 1813, der britiske, spanske og portugisiske styrker under ledelse av Napoleons nemesis  Wellington slo franskmennene. Portrettet ovenfor er malt av Robert Lefevre . Lefevre ble født i 1755 og malte en rekke portretter av Bonaparte-dynastiets dignitærer. Han begikk selvmord i 1830.

Eg hugsar deg i blant med stille lått i auga, men oftast er du løynd i dagane som glir forbi i stødig takt igjennom kvardagsskodda. Brått er du der som lydlaust lyn i nattemørkret, og like brått forsvinn du som ein tankestraum når svevnen kjem. Eg hugsar deg med stille lått. Illustrasjon: Isaak Levitan, 1886

Würmstuggu-redaksjonen starter sommeren med nok en spørsmålsrunde. Vi takker for alle innsendte spørsmål. Hvis du lurer på noe, er det bare å sende inn et spørsmål, enten i kommentarfeltet eller pr. post.  Redaksjonsmedlemene Dalberg og Myhre har trukket spørsmål opp av en tyrolerhatt og påtatt seg å svare på spørsmålene de har fått. Sannsynligvis kommer neste spørsmålrunde til høsten. Er sko egentlig bare å betrakte som litt rigide ankelsokker og tror redaksjonen Heather Locklear noensinne vil gjennoppstå som den høyreiste korintiske søyle hun en gang var? Dalberg: Det har du sannelig rett i. Sko er egentlig en slags ankelsokker som ikke bare er rigide, men også, eller snarere: nettopp derfor, egner seg godt til utendørsbruk. Vår alles Sammy Jo vil helt sikkert en dag gjenfinne sin indre søyle og atter kaste glans og utstråle vital kraft og skjønnhet i de omstendigheter hun måtte finne seg i inntil sine dagers ende.  Hva foretrekker De, langfilm eller...

Verden synes å ha gått av hengslene. I mediene kommer det en stri strøm av videoer, bilder og reportasjer som viser barbariets tilbakekomst i Amerika, og her i Norge er tilkjennegivelse av sympati for pøbelen blitt en ny måte å vise avsky for Donald Trump . Det har blitt så rituelt, så forutsigbart og, i tiltagende grad, usmakelig at man mistenker at de som ytrer seg slik, ikke forstår at USA er inne på et ytterst farlig spor.  For det er ikke Joe Biden og Demokratene som tjener på kaoset, det er det Donald Trump som gjør. Og selv om Trump ikke har gjort stor skade så langt i sitt presidentskap, er det klart at han har sine illiberale sider og er en klart polariserende faktor i amerikansk offentlighet, noe som kan destabilisere hele landet. Jeg tror opptøyene bare vil styrke Trumps posisjon i valget til høsten. Det er ikke godt nytt for Norge og Europa.  Selv har jeg lest noen interessante og noen ikke fullt så interessant bøker i det siste. Jeg synes Francis Fuk...