Würmstuggu

Nei, det trenger vi ikke. Det vi faktisk trenger å snakke om er tsar Nikolaj II . Idag er det nemlig 123 år siden han ble formelt kronet til tsar av Det russiske keiserdømmet. Da var det i virkeligheten halvannet år siden han hadde besteget tronen etter sin far Aleksanders III s død.  Nikolai var en svak hersker som gikk på nederlag etter nederlag. Han gjorde noe så uhørt som å tape en krig mot en ikke-europeisk stat i den russisk-japanske krig i 1905. Nederlaget var en ydmykelse av dimensjoner og la for dagen at ikke alt var som det burde hos den transkontinentale kolossen. Krigsfiaskoen i øst ledet frem til 1905-revolusjonen, da Nikolaj ble tvunget til å innføre liberale reformer, i første rekke en rådgivende nasjonalforsamling, Statsdumaen, mildere sensur og bedre vilkår for handelsstanden. Enda verre ble det 1917, da tsaren, etter å ha demonstrert Den keiserlige russiske hærs begrensinger som krigsmakt i første verdenskrig , ble tvunget til å abdisere og overlat...

«Eg er Alfa og Omega, den første og den siste, opphavet og enden.» Alle prosessar tek slutt, og alle avslutninger er samstundes starten på noko nytt. Nokre gongar er det ikkje så lett å vite kva som er kva. Og i kva retning renn eigentleg tida? Eg har nett lese romanen Begynnelser av Carl Frode Tiller . Boka handlar om Terje, fylkeskommunal miljøvernar, og generelt kjip fyr, som i fyrste kapittel ligg og døyr på eit sjukehus. I neste kapittel får me vite at han har freista å ta livet sitt, og så vert trådane trekt lenger og lenger attende i tid, gjennom eit turbulent liv med klassereise familieproblem, og heilt tilbake til barndomen. Forteljinga er fortalt med reversert kronologi, slik at jo lenger tilbake i tid me kjem, jo meir vert avdekka av kvifor han vert som han vart. Likevel er ikkje dette ei deterministisk forteljing om årsak og verknad, til det er episodane for lausrivne og tilsynelatande vilkårlege. Men mot slutten (eller byrjinga) sett Tiller opp eit slags metafysis...

Filmanmeldelse: Mary Queen of Scots Mary: Queen of Scots   (regi: Josie Rourke ) er en historisk dramafilm om konflikten mellom den skotske dronning   Mary  og den engelske dronning   Elisabeth I  på midten av 1500-tallet. Denne sagnomsuste konflikten dreide seg om religion, suverenitet og arv, og er en av de mest omtalte hendelsene i britisk historie. Den handler også om to kvinnelige herskere, i en tid der kvinner stort sett var forventet å være underdanige menn. Så er denne filmen noe god? Kort sagt: Nei. Men det var noen lyspunkter. Filmen var godt filmet, og hadde i hovedrolleinnehaveren Saoirse Ronan  en meget dyktig “lead”. Kostymer og kulisser var stort sett også “on point”. Men mesteparten var dårlig. Denne anmeldelsen kommer til å inneholde direkte referanser til handlingen, så les på eget risiko. Jeg starter med de mindre problemene: Det var ikke så mange svarte i den britiske overklassen på den tiden, og det var ingen av østasi...

Den tilsmussede jakken på bordet vitner om sin skamløse eiers usedvanlig slette moral, og det er dette jeg tenker på nå mens solen går ned og jeg gjør meg klar for å spasere hjem til leiligheten jeg for tiden disponerer (og som eksisterer i en vedvarende tilstand av forfall i byen som omtales som Norges hovedstad). Lyden av maskiner i bevegelse og lukten av ekorn. Her begynner fremtiden.

Bokanmeldelse av Alexis de Tocquevilles «Democracy in America», del 1. Jeg leste nylig en klassiker innen politisk teori, nemlig  Democracy in America , av Alexis de Tocqueville. Denne boken skrev Tocqueville etter en ni måneders tur i USA på vegne av den franske regjeringen, i utgangspunktet for å studere amerikanske fengsler. Tocqueville utga teksten sin i to bind, det første utgitt i 1835 og det andre i 1840. Jeg har bare lest det første, så denne anmeldelsen dreier seg bare om dette. Boken dekker veldig mange temaer, og mye kunne sies om alt dette. Jeg vil her fokusere på det som interesserte meg mest når jeg leste boken. Det er alltid noe spesielt ved å lese en bok skrevet for nesten 190 år siden. Bøker skrevet i vår tid bærer alltid vår tid med seg.  Democracy in America , eller  De La Démocratie en Amérique  på den opprinnelige fransken, er en bok hvis formål i første omgang er å overbevise skeptiske europeiske makthavere og opinionsdannere at d...

Liker du å lese om fororienten i antikken? Interesserer du deg for politiske og kulturelle forhold i Palestina under idumeerne og romerne? Synes du forholdet mellom de ulike strømningene i jødedommen (og her må nesten kristendommen medregnes) og den romerske statsmakten er et spennende tema det er verdt å lese en bok om? Tror du det er viktig å kjenne til den historiske rammen bevegelsen rundt Jesus Kristus vokste frem i, selv idag, 2000 år senere? Er du et normalt oppegående eksemplar av arten homo sapiens sapiens i den siviliserte verden, og dertil norskkyndig? Da bør du lese boken Keiser, stattholder og galileer (Aventura 1988) av Aage Hauken . Den er vel verdt å få med seg.  Eller du kan se en episode av Farmen . Eller lese en krimbok. Det er tross alt 2019.

Blikket du skjuler. Kodene du tror du mestrer. Stemmene, både de hørbare og de som kun eksisterer i nedtegnede ordkombinasjoner, skyller over deg og visker ut alt du har forsøkt å være. Som bølger på stranden. Som en sommerdag i Nagasaki.

Mai er her, arbeidernes internasjonale kampdag er tilbakelagt, og foran oss venter dagene da vi feirer den annen verdenskrigs avslutning, den norske grunnloven og Vår Herre Kristi himmelfart.  Her i stuggu har vi lest lest en bok vi gjerne vil anbefale, nærmere bestemt Det norske demokratiet og dets fiender 1918-2018 (Dreyer, 2018) av Øystein Sørensen og Nik Brandal . Denne boken handler, som tittelen antyder, om antidemokratiske og antiparlamentariske krefter i Norge og hvordan disse er blitt behandlet av det norske statsapparatet gjennom de siste hundre år.  Boken begynner med den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Det norske arbeiderparti sluttet seg som kjent til den kommunistiske verdensbevegelsen etter bolsjevikrevolusjonen i Russland. Som medlem i Den kommunistiske internasjonale, Komintern, var de noen år et underbruk av det russiske kommunistpartiet og agiterte for revolusjon etter sovjetisk mønster og avskaffelse av det «borgerlige demokrati». Etter p...

Tre Vaxos Kva er det med deg, Maron? Du er tausare enn nokon gong, og du som sjeldan teier still. Kva gneg i hugen din? Maron                                     Ein mistanke om svik. Vaxos Om svik? Maron Ja, svik, så svart, så ærelaust at det er vanskeleg å fange det med ord. Eg veit at tida stoggar tanken sjølv om auget søv. Og sjølv om eg har sove, har eg floge høgt og skaffa overblikket. Eg har tenkt. Vaxos   På svik? Maron Ja, svik, min kjære Vaxos. Svik så svart som synd. Eg trur at det er noko løynd i tilværet som vil oss vondt. Ja, noko uuthaldeleg om vi om berre i ein augneblink fekk sjå det. Ein ukjent avgrunn som vi berre ikkje ser. Vaxos Kven veit? Kan hende du har rett? Men kven kjem der? Antipater Lukk auga, vesle...