"Wir aber spüren nur den Gegenwind."
Jeg stirrer inn i speilets overflate.
Forsøker tyde det jeg observerer
- et ansikt som humørløst inspiserer
seg selv i dette blanke glasskvadratet.
Et øyeblikk er jeg en annen mann,
en fremmed med et ukjent sett av minner,
Jeg smaker på dem før de brått forsvinner
som ildtunger i regn, som skrift i sand.
Jeg senker blikket, grepet av sjenanse,
og pøver vende blikket mot meg selv.
Teutonsk mystikk og wienerdekadanse
har formet meg fra barnsben. Likevel
er dette drypp av sjelelig ubalanse
et tydelig forvarsel: snart er det kveld.
(Illustrasjon: Joe Sinnott)
(Illustrasjon: Joe Sinnott)
Kommentarer
Legg inn en kommentar