Gå til hovedinnhold

En uhellig allianse


The End of Days: Fundamentalism And the Struggle For the Temple Mount 
av Gershom Gorenberg
Free Press, 2001

Dette er en interessant bok av den amerikansk-israelske journalisten Gershom Gorenberg om alliansen som har oppstått mellom religiøse nasjonalister i Israel og amerikanske kristensionister, med særlig vekt på deres messianske forventninger i forbindelse med årtusenskiftet. I sentrum står Tempelhøyden i Jerusalem og dens plass i deres respektive frelseshistoriske narrativer. Her har vi to grupperinger som har klart å finne sammen til tross for i utgangspunktet helt ulike oppfatninger av det sionistiske prosjektet og jødenes rolle i verdenshistorien. Felles for dem begge er en kontemporær og politisk lesning av Bibelens profetier og en søken etter profetiske endetidstegn i samtiden. Dette handler med andre ord om den uhellige alliansen mellom jødiske og kristne millenarister. Den sionistiske rasetenkningen, som har sine røtter i 1800-tallets etniske nasjonalisme og mellomkrigstidens totalitære tenkning i Europa, har etter staten Israels opprettelse, og særlig etter Seksdagerskrigen 1967, utviklet en religiøs dimensjon som også finner gjenklang blant kristenfundamentalister. Deres kroniske mangel på intellektuell modenhet og moralsk anstendighet er velkjent, derfor er det urovekkende at de faktisk har betydelige økonomiske midler og dermed også politisk innflytelse i USA, og dermed også i noen grad i Israel. 

Her hjemme i Norge har vi også en omfattende flora av "Israel-vennlige" organisasjoner som støtter opp om høyreekstreme krefter i den sionistiske staten. Conrad Myrland og hans "Med Israel for fred" er blant dem som har fått mest taletid i norsk offentlighet. MIFF, som hardnakket hevder å være en religiøst og politisk nøytral organisasjon, er en sammenslutning av ravende gale kristenapokalyptikere og mer sekulært orienterte eurabiafantaster og kontrajihadister på ytterste høyre fløy. At disse helhjertet støtter opp om rasistiske og voldelige politiske bevegelser i Israel overrasker neppe noen. Det er jo heller ingen hemmelighet at norgeshistoriens verste terroranslag i fredstid ble utført av en mann som står for mange av de samme ideene som MIFFs medlemmer daglig gir uttrykk for i diverse nettfora og kommentarfelt. 

Selv om det har gått noen år siden årtusenskiftet, og mye har forandret seg i Israel og Midtøsten siden da, er boken fortsatt aktuell. Gorenberg legger ikke skjul på at han er skeptisk til tankegodset han formidler her, men han holder en saklig tone hele veien, og at han skriver godt, er det ingen tvil om. Bra bok.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...