Gå til hovedinnhold

I can show you how to be a real man

Her omtales et knippe bøker og tegneserier som ikke har annet til felles enn at de tar i bruk visuelle symboler som formidler (eller forsøke å formidle) det opphavsmennene har satt seg fore å formidle. To av dem handler om virkelige hendelser, to av dem gjør det ikke. So it goes.

Flex Mentallo
av Grant Morrison og Frank Quitely
DC Comics, 2012 (originalhefter utgitt 1996)

Ambisiøs og erkemorrisonsk superheltserie om "the man of muscle mystery", helten som har fått superevnene sine fra et bodybuilderkurs han har bestilt gjennom en annonse i et tegneserieblad. Temaene er velkjente: interaksjonen mellom fantasi og virkelighet, identitetens plastisitet og fiksjonens vesen, og Morrison pøser på med parallelle tidsplan og lag på lag av virkeligheter i en intertekstuell fortelling om superheltenes forsvinning og gjenkomst i en verden som venter på undergangen. Serien plasserer seg trygt innenfor den britiske 90-talls-nyplatonismen, med sine forestillinger om idéene som mer reelt eksisterende enn den sansbare virkeligheten. Forvirrende og tildels masturbatorisk - javisst, men full av interessante idéer og med en tilfredsstillende avslutning. Og, selvfølgelig, Frank Quitelys tegninger er som alltid en fryd for øyet. En ganske bra serie.

The Rise of the Counter-Establishment: 
The Conservative Ascent to Political Power
av Sidney Blumenthal
Union Press, 2008 (1. utg, 1986)

Interessant bok om fremveksten av en konservativ "motkultur" i USA fra 1960-årene og frem til den republikanske renessansen under Ronald Reagan. Startpunktet for denne historien er et USA som siden 30-årene hadde vært utpreget liberalt. Demokratene Roosevelt, Truman, Kennedy, Johnson og republikaneren Eisenhower hadde gjort det liberale sentrum til den toneangivende posisjon i det politiske landskapet, og de konservative hadde fint lite de skulle ha sagt. Blumenthal beretter om hvordan mer høyreorienterte krefter i Det republikanske partiet, både paleokonservative, katolske, neokonservative og "the religious right", gjennom tidsskrifter, organisasjoner og tenketanker forsøkte å gjenvinne makten, først i eget parti, dernest i politikken på lokalt og føderalt nivå, inntil de ble kronet med seier ved valget 1980. Anbefales herved.

Essential Man-Thing vol. 1
av Steve Gerber m. fl (manus) og Val Mayerik, Mike Ploog m. fl (tegninger)
Marvel Comics, 2006 (originalhefter utgitt 1971-76)

Man-Thing var en av de mer interessante horrorseriene som Marvel lanserte på begynnelsen av 1970-tallet. Både konseptuelt og visuelt ligner figuren mye på DCs Swamp-Thing, men der sistnevnte hadde et stabilt kreativt team og fremragende tegninger (av Berni Wrightson) gjennom mesteparten av sin første inkarnasjon, måtte Man-Thing gjennom en mengde forfattere og tegnere før serien nådde sin endelige form. Det er først i den femte historien i denne samleboken forfatter Steve Gerber kommer på banen. Han mer eller mindre skroter horrortilnærmingen og bringer serien mer i retning av fantasy og satire. Val Mayerik er hovedtegner gjennom første halvdel av Gerbers run. Han er OK, men ikke på noen måte imponerende. Han erstattes imidlertid av den tidligere Will Eisner-assistenten Mike Ploog. Og leseren forstår fort hvorfor Gerber og Ploogs Man-Thing regnes blant Marvels høydepunkter på 1970-tallet. Dette er intelligente og særdeles veltegnede fortellinger med patos og humor, elegant utført og med en dybde man ikke forventer av en serie om et umælende sumpmonster. Høydepunktet i denne boken er todeleren "Night of the Laughing Dead" og "And Then I Died". Check it out!

Comrades
Communism: A World History
av Robert Service
MacMillan, 2007

Glimrende bok om kommunismen som ideologi og politisk system. Perspektivet er globalt, fra vesteuropeiske skrivebordsmarxister, og "fellow travellers", via de latinamerikanske og afrikanske forsøkene på å bygge sosialismen, til skrekkregimene i Øst-Europa og Asia. Robert Service, som tidligere har skrevet fremragende biografier om Stalin og Lenin, viser en dyp innsikt i de sosialistiske ideene og prosessene hvorigjennom disse ble implementert. Han legger ikke skjul på hulheten og brutaliteten i ideologien og gjennomføringen av den, men boken er på ingen måte noe "antikommunistisk" debattinnlegg. Dette er en saklig, velskrevet bok om det 20. århundrets dødeligste ideologi, og selv om en verdenshistorisk fremstilling av kommunismen må ofre noe dybde for bredde, bør den kunne leses med stort utbytte av den allment interesserte leser.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et