Gå til hovedinnhold

I can show you how to be a real man

Her omtales et knippe bøker og tegneserier som ikke har annet til felles enn at de tar i bruk visuelle symboler som formidler (eller forsøke å formidle) det opphavsmennene har satt seg fore å formidle. To av dem handler om virkelige hendelser, to av dem gjør det ikke. So it goes.

Flex Mentallo
av Grant Morrison og Frank Quitely
DC Comics, 2012 (originalhefter utgitt 1996)

Ambisiøs og erkemorrisonsk superheltserie om "the man of muscle mystery", helten som har fått superevnene sine fra et bodybuilderkurs han har bestilt gjennom en annonse i et tegneserieblad. Temaene er velkjente: interaksjonen mellom fantasi og virkelighet, identitetens plastisitet og fiksjonens vesen, og Morrison pøser på med parallelle tidsplan og lag på lag av virkeligheter i en intertekstuell fortelling om superheltenes forsvinning og gjenkomst i en verden som venter på undergangen. Serien plasserer seg trygt innenfor den britiske 90-talls-nyplatonismen, med sine forestillinger om idéene som mer reelt eksisterende enn den sansbare virkeligheten. Forvirrende og tildels masturbatorisk - javisst, men full av interessante idéer og med en tilfredsstillende avslutning. Og, selvfølgelig, Frank Quitelys tegninger er som alltid en fryd for øyet. En ganske bra serie.

The Rise of the Counter-Establishment: 
The Conservative Ascent to Political Power
av Sidney Blumenthal
Union Press, 2008 (1. utg, 1986)

Interessant bok om fremveksten av en konservativ "motkultur" i USA fra 1960-årene og frem til den republikanske renessansen under Ronald Reagan. Startpunktet for denne historien er et USA som siden 30-årene hadde vært utpreget liberalt. Demokratene Roosevelt, Truman, Kennedy, Johnson og republikaneren Eisenhower hadde gjort det liberale sentrum til den toneangivende posisjon i det politiske landskapet, og de konservative hadde fint lite de skulle ha sagt. Blumenthal beretter om hvordan mer høyreorienterte krefter i Det republikanske partiet, både paleokonservative, katolske, neokonservative og "the religious right", gjennom tidsskrifter, organisasjoner og tenketanker forsøkte å gjenvinne makten, først i eget parti, dernest i politikken på lokalt og føderalt nivå, inntil de ble kronet med seier ved valget 1980. Anbefales herved.

Essential Man-Thing vol. 1
av Steve Gerber m. fl (manus) og Val Mayerik, Mike Ploog m. fl (tegninger)
Marvel Comics, 2006 (originalhefter utgitt 1971-76)

Man-Thing var en av de mer interessante horrorseriene som Marvel lanserte på begynnelsen av 1970-tallet. Både konseptuelt og visuelt ligner figuren mye på DCs Swamp-Thing, men der sistnevnte hadde et stabilt kreativt team og fremragende tegninger (av Berni Wrightson) gjennom mesteparten av sin første inkarnasjon, måtte Man-Thing gjennom en mengde forfattere og tegnere før serien nådde sin endelige form. Det er først i den femte historien i denne samleboken forfatter Steve Gerber kommer på banen. Han mer eller mindre skroter horrortilnærmingen og bringer serien mer i retning av fantasy og satire. Val Mayerik er hovedtegner gjennom første halvdel av Gerbers run. Han er OK, men ikke på noen måte imponerende. Han erstattes imidlertid av den tidligere Will Eisner-assistenten Mike Ploog. Og leseren forstår fort hvorfor Gerber og Ploogs Man-Thing regnes blant Marvels høydepunkter på 1970-tallet. Dette er intelligente og særdeles veltegnede fortellinger med patos og humor, elegant utført og med en dybde man ikke forventer av en serie om et umælende sumpmonster. Høydepunktet i denne boken er todeleren "Night of the Laughing Dead" og "And Then I Died". Check it out!

Comrades
Communism: A World History
av Robert Service
MacMillan, 2007

Glimrende bok om kommunismen som ideologi og politisk system. Perspektivet er globalt, fra vesteuropeiske skrivebordsmarxister, og "fellow travellers", via de latinamerikanske og afrikanske forsøkene på å bygge sosialismen, til skrekkregimene i Øst-Europa og Asia. Robert Service, som tidligere har skrevet fremragende biografier om Stalin og Lenin, viser en dyp innsikt i de sosialistiske ideene og prosessene hvorigjennom disse ble implementert. Han legger ikke skjul på hulheten og brutaliteten i ideologien og gjennomføringen av den, men boken er på ingen måte noe "antikommunistisk" debattinnlegg. Dette er en saklig, velskrevet bok om det 20. århundrets dødeligste ideologi, og selv om en verdenshistorisk fremstilling av kommunismen må ofre noe dybde for bredde, bør den kunne leses med stort utbytte av den allment interesserte leser.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...