Her omtales et knippe bøker og tegneserier som ikke har annet til felles enn at de tar i bruk visuelle symboler som formidler (eller forsøke å formidle) det opphavsmennene har satt seg fore å formidle. To av dem handler om virkelige hendelser, to av dem gjør det ikke. So it goes.
av Grant Morrison og Frank Quitely
DC Comics, 2012 (originalhefter utgitt 1996)
Ambisiøs og erkemorrisonsk superheltserie om "the man of muscle mystery", helten som har fått superevnene sine fra et bodybuilderkurs han har bestilt gjennom en annonse i et tegneserieblad. Temaene er velkjente: interaksjonen mellom fantasi og virkelighet, identitetens plastisitet og fiksjonens vesen, og Morrison pøser på med parallelle tidsplan og lag på lag av virkeligheter i en intertekstuell fortelling om superheltenes forsvinning og gjenkomst i en verden som venter på undergangen. Serien plasserer seg trygt innenfor den britiske 90-talls-nyplatonismen, med sine forestillinger om idéene som mer reelt eksisterende enn den sansbare virkeligheten. Forvirrende og tildels masturbatorisk - javisst, men full av interessante idéer og med en tilfredsstillende avslutning. Og, selvfølgelig, Frank Quitelys tegninger er som alltid en fryd for øyet. En ganske bra serie.
The Rise of the Counter-Establishment:
The Conservative Ascent to Political Power
av Sidney Blumenthal
Union Press, 2008 (1. utg, 1986)
Interessant bok om fremveksten av en konservativ "motkultur" i USA fra 1960-årene og frem til den republikanske renessansen under Ronald Reagan. Startpunktet for denne historien er et USA som siden 30-årene hadde vært utpreget liberalt. Demokratene Roosevelt, Truman, Kennedy, Johnson og republikaneren Eisenhower hadde gjort det liberale sentrum til den toneangivende posisjon i det politiske landskapet, og de konservative hadde fint lite de skulle ha sagt. Blumenthal beretter om hvordan mer høyreorienterte krefter i Det republikanske partiet, både paleokonservative, katolske, neokonservative og "the religious right", gjennom tidsskrifter, organisasjoner og tenketanker forsøkte å gjenvinne makten, først i eget parti, dernest i politikken på lokalt og føderalt nivå, inntil de ble kronet med seier ved valget 1980. Anbefales herved.
Essential Man-Thing vol. 1
av Steve Gerber m. fl (manus) og Val Mayerik, Mike Ploog m. fl (tegninger)
Marvel Comics, 2006 (originalhefter utgitt 1971-76)
Man-Thing var en av de mer interessante horrorseriene som Marvel lanserte på begynnelsen av 1970-tallet. Både konseptuelt og visuelt ligner figuren mye på DCs Swamp-Thing, men der sistnevnte hadde et stabilt kreativt team og fremragende tegninger (av Berni Wrightson) gjennom mesteparten av sin første inkarnasjon, måtte Man-Thing gjennom en mengde forfattere og tegnere før serien nådde sin endelige form. Det er først i den femte historien i denne samleboken forfatter Steve Gerber kommer på banen. Han mer eller mindre skroter horrortilnærmingen og bringer serien mer i retning av fantasy og satire. Val Mayerik er hovedtegner gjennom første halvdel av Gerbers run. Han er OK, men ikke på noen måte imponerende. Han erstattes imidlertid av den tidligere Will Eisner-assistenten Mike Ploog. Og leseren forstår fort hvorfor Gerber og Ploogs Man-Thing regnes blant Marvels høydepunkter på 1970-tallet. Dette er intelligente og særdeles veltegnede fortellinger med patos og humor, elegant utført og med en dybde man ikke forventer av en serie om et umælende sumpmonster. Høydepunktet i denne boken er todeleren "Night of the Laughing Dead" og "And Then I Died". Check it out!
Comrades
Communism: A World History
av Robert Service
MacMillan, 2007
Glimrende bok om kommunismen som ideologi og politisk system. Perspektivet er globalt, fra vesteuropeiske skrivebordsmarxister, og "fellow travellers", via de latinamerikanske og afrikanske forsøkene på å bygge sosialismen, til skrekkregimene i Øst-Europa og Asia. Robert Service, som tidligere har skrevet fremragende biografier om Stalin og Lenin, viser en dyp innsikt i de sosialistiske ideene og prosessene hvorigjennom disse ble implementert. Han legger ikke skjul på hulheten og brutaliteten i ideologien og gjennomføringen av den, men boken er på ingen måte noe "antikommunistisk" debattinnlegg. Dette er en saklig, velskrevet bok om det 20. århundrets dødeligste ideologi, og selv om en verdenshistorisk fremstilling av kommunismen må ofre noe dybde for bredde, bør den kunne leses med stort utbytte av den allment interesserte leser.
Kommentarer
Legg inn en kommentar