Gå til hovedinnhold

I can show you how to be a real man

Her omtales et knippe bøker og tegneserier som ikke har annet til felles enn at de tar i bruk visuelle symboler som formidler (eller forsøke å formidle) det opphavsmennene har satt seg fore å formidle. To av dem handler om virkelige hendelser, to av dem gjør det ikke. So it goes.

Flex Mentallo
av Grant Morrison og Frank Quitely
DC Comics, 2012 (originalhefter utgitt 1996)

Ambisiøs og erkemorrisonsk superheltserie om "the man of muscle mystery", helten som har fått superevnene sine fra et bodybuilderkurs han har bestilt gjennom en annonse i et tegneserieblad. Temaene er velkjente: interaksjonen mellom fantasi og virkelighet, identitetens plastisitet og fiksjonens vesen, og Morrison pøser på med parallelle tidsplan og lag på lag av virkeligheter i en intertekstuell fortelling om superheltenes forsvinning og gjenkomst i en verden som venter på undergangen. Serien plasserer seg trygt innenfor den britiske 90-talls-nyplatonismen, med sine forestillinger om idéene som mer reelt eksisterende enn den sansbare virkeligheten. Forvirrende og tildels masturbatorisk - javisst, men full av interessante idéer og med en tilfredsstillende avslutning. Og, selvfølgelig, Frank Quitelys tegninger er som alltid en fryd for øyet. En ganske bra serie.

The Rise of the Counter-Establishment: 
The Conservative Ascent to Political Power
av Sidney Blumenthal
Union Press, 2008 (1. utg, 1986)

Interessant bok om fremveksten av en konservativ "motkultur" i USA fra 1960-årene og frem til den republikanske renessansen under Ronald Reagan. Startpunktet for denne historien er et USA som siden 30-årene hadde vært utpreget liberalt. Demokratene Roosevelt, Truman, Kennedy, Johnson og republikaneren Eisenhower hadde gjort det liberale sentrum til den toneangivende posisjon i det politiske landskapet, og de konservative hadde fint lite de skulle ha sagt. Blumenthal beretter om hvordan mer høyreorienterte krefter i Det republikanske partiet, både paleokonservative, katolske, neokonservative og "the religious right", gjennom tidsskrifter, organisasjoner og tenketanker forsøkte å gjenvinne makten, først i eget parti, dernest i politikken på lokalt og føderalt nivå, inntil de ble kronet med seier ved valget 1980. Anbefales herved.

Essential Man-Thing vol. 1
av Steve Gerber m. fl (manus) og Val Mayerik, Mike Ploog m. fl (tegninger)
Marvel Comics, 2006 (originalhefter utgitt 1971-76)

Man-Thing var en av de mer interessante horrorseriene som Marvel lanserte på begynnelsen av 1970-tallet. Både konseptuelt og visuelt ligner figuren mye på DCs Swamp-Thing, men der sistnevnte hadde et stabilt kreativt team og fremragende tegninger (av Berni Wrightson) gjennom mesteparten av sin første inkarnasjon, måtte Man-Thing gjennom en mengde forfattere og tegnere før serien nådde sin endelige form. Det er først i den femte historien i denne samleboken forfatter Steve Gerber kommer på banen. Han mer eller mindre skroter horrortilnærmingen og bringer serien mer i retning av fantasy og satire. Val Mayerik er hovedtegner gjennom første halvdel av Gerbers run. Han er OK, men ikke på noen måte imponerende. Han erstattes imidlertid av den tidligere Will Eisner-assistenten Mike Ploog. Og leseren forstår fort hvorfor Gerber og Ploogs Man-Thing regnes blant Marvels høydepunkter på 1970-tallet. Dette er intelligente og særdeles veltegnede fortellinger med patos og humor, elegant utført og med en dybde man ikke forventer av en serie om et umælende sumpmonster. Høydepunktet i denne boken er todeleren "Night of the Laughing Dead" og "And Then I Died". Check it out!

Comrades
Communism: A World History
av Robert Service
MacMillan, 2007

Glimrende bok om kommunismen som ideologi og politisk system. Perspektivet er globalt, fra vesteuropeiske skrivebordsmarxister, og "fellow travellers", via de latinamerikanske og afrikanske forsøkene på å bygge sosialismen, til skrekkregimene i Øst-Europa og Asia. Robert Service, som tidligere har skrevet fremragende biografier om Stalin og Lenin, viser en dyp innsikt i de sosialistiske ideene og prosessene hvorigjennom disse ble implementert. Han legger ikke skjul på hulheten og brutaliteten i ideologien og gjennomføringen av den, men boken er på ingen måte noe "antikommunistisk" debattinnlegg. Dette er en saklig, velskrevet bok om det 20. århundrets dødeligste ideologi, og selv om en verdenshistorisk fremstilling av kommunismen må ofre noe dybde for bredde, bør den kunne leses med stort utbytte av den allment interesserte leser.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av