Gå til hovedinnhold

Vedkjenningar frå eit medmenneske


Nokre gonger får eg dårleg samvit. Fordi eg har eit fint hus, ein god jobb, bra løn, eit godt liv.  Fordi eg kan kjøpe det eg vil ha og reise til Syden i feriene. Fordi eg er mann, blendakvit, heterofil og bur i Noreg. Eg får dårleg samvit fordi eg veit at verda er full av folk som ikkje har dei same moglegheitene som meg, som lever i fattigdom og som er viljuge til å gjere kva som helst for å kome seg vekk frå fattigdom og krig. Og stadig fleire av desse finn etter kvart vegen hit til Noreg.

Eg kan sjølvsagt gje til velgjerd eller melde meg til friviljug arbeid, men fornuften fortel meg at dette berre blir ei dråpe i havet, at det aldri vil monne i den store samanhengen, og nokre oppgåver er Staten betre skikka til å utføre enn organisasjonar som diverre ofte er fastlåste i patriarkalske, religiøse og homofobiske tankemønster frå middelalderen.

Samstundes ser me at med den blåblå regeringa har nyliberalisme og rasistiske haldningar fått vind i segla. Styresmaktene vil gjere det vanskelegare for asylsøkjarar å kome inn i landet, berre fordi dei er mørke i huda, og når politikarane vil innføre tiggarforbod, vil dei jo i praksis nekte romfolket å utøve kulturen sin her i landet.

Eg skal vedgå at eg ikkje synest det er særleg triveleg å treffe på tiggande romfolk når eg går i byen. Men samstundes er det noko kartartisk ved ubehaget ein kjenner når ein ser folk i ein så desperat situasjon. Det gjer noko mentalhygienen når ein sjølv kjenner seg som ein fange i eit gullbur. Romfolket blir på ein måte lekamleggjeringa av urettvisa i verda, ein augeåpnar som vekkjer oss frå den kapitalistiske draumen – for draumar er tross alt den viktigaste kapitalen kapitalismen har å tilby. Ofte tek eg meg sjølv i å gråte ein skvett over mi eiga medkjensle for disse stakkars menneska. Og eg takkar dei for at dei vekkjer meg som medmenneske.

Som sagt, eg har dårleg samvit. Men no har eg byrja gjere noko med det. Eg har byrja å skrive lesarinlegg til avisene om ein gong eg ga pengar til ein tiggar. Eg fortel om takksemda i auga hennar, om forsikringa om at eg ville bli nemnd i bønene hennar, om kjensla av å stå solidarisk med dei svake og undertrykte. For dei fleste av oss er ikkje det å gje pengar til ein tiggar noko stort offer økonomisk sett, men eg er viss på at det vil gjere oss til betre menneske. Det er jo sjølvsagt heilt i tråd med det menneskefiendtlege synet til dei borgarlege partia å ville forby synleg fattigdom, men truleg vil eit forbod mot romtiggarar føre til auka fattigdom i hjarta til innbyggjarane i «verdas beste land».

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et