Gå til hovedinnhold

I write the wrongs of the world



Enhver står fritt til å gi avkall på fornuften og hengi seg til fantasiens forlokkende fristelser, og ingen kan med trussel om statlig sanksjonert straff nektes å oppfordre andre til å gjøre det samme. Men uansett hvor intenst ønsket om å frigjøre seg fra virkelighetens lover er, er det et ufravikelig faktum at ethvert forsøk på å besvangre den objektivt eksisterende verden med fiksjonens potensialitet, er dømt til å mislykkes. Det 19. århundre så mange forsøk på å dekonstruere verden og smitte den med språklige virus og patologisk demagogi. Idag er hverken Hegel, Marx eller Nietzsche mer enn bleknede fantomer på historiens scene - kuriøse karakterer i sin tids store drama - kampen mellom fakta og fiksjon i optimismens århundre. Men kampen har fortsatt inn i vår egen tid, og smitten er bevart i betydelige deler av den akademiske og politiske diskursen. Innenfor en del av samfunnsvidenskapene og humaniora ser vi stadig at kampen mot virkeligheten fortsetter i en form for teori som minner mer om magiske besvergelser enn rasjonell analyse og forsøksvis objektiv deskripsjon. Og i en stadig større del av det politiske spektrum ser vi en økende aksept og aktiv kamp for å innvilge enkeltindividers fantasier formell status innen lovverk og offentlig forvaltning. Ja, selv grammatikken må modifiseres for å gi fiksjonen plass i den virkelige verden. Forholdet mellom fiksjon og virkelighet spiller også en sentral rolle i Grant Morrison og Chas Truogs run på tegneserien Animal Man (DC Comics, 1988-1990). Her møter vi en superhelt som gradvis oppnår bevissthet om at det eksisterer en virkelighet "utenfor" hans egen, en verden på et høyere plan som har direkte innvirkning på hans egen. Til slutt erkjenner Animal Man at han er en fiktiv person i et fiktivt univers, og i seriens klimaktiske avslutning møter han forfatteren selv, som innrømmer at alle prøvelsene og tragediene Animal Man har vært utsatt for i løpet av serien, ja hele hans eksistens, kun har vært et forsøk på å underholde leserne. Det vi som lever i den virkelige verden (forutsatt at vår verden er den virkelige) ser idag, er på mange måter det motsatte. Det gjøres iherdige forsøk på å gjøre den objektivt eksisterende virkelighet til en fiksjon, der subjektive vurderinger og kreativ identitetsdannelse ikke bare skal kunne aksepteres som en legitim fortolkningsramme, men også anses som virkelighetens fundament. Vi har sett gang på gang at når de som har definisjonsmakt i samfunnet, kaster rasjonaliteten ut av vinduet og erstatter den med språkmagi, følelser, særrettigheter og offermentalitet, vil livets og enkeltindividets verdi devalueres og vold bli eneste kilde til makt.





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Et rop om hjelp fra Norges mest sårbare minoritet

  Adolf Hitlers globus. Vi har mottatt et tankevekkende leserbrev fra tre representanter for en av Norges mest sårbare minoriteter. Vi publiserer brevet i sin helhet. Vår første innskytelse etter å ha lest brevet, var å oppfordre til debatt, men ved nærmere ettertanke tror vi det er mer bedre å fraråde debatt av hensyn til innsenderne og den sårbare gruppen de representerer. Derfor skrur vi også av kommentarfeltet på dette innlegget. Kjære Würmstuggu Vi tilhører Norges mest sårbare minoritet.  Dette er vårt rop om hjelp.  Hver dag opplever vi hets og latterliggjøring. Hver dag kjenner vi på omkostningene av leve i utakt med majoritetssamfunnet. Hele kulturen er fiendtlig innstilt mot oss og vår eksistens. Vi anklages for å spre løgner. For å hjernevaske barn. For å være en ideologisk aktivistbevegelse som søker å undergrave sannheten, ja all rasjonalitet overhodet. Bare fordi den sannheten vi ser, ikke korresponderer med majoritetens narrativ. Vi merker det hver dag. Hvordan språ

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n