Tekst

denne teksten starter med ordene "denne" og "teksten" og slutter med en metafor vi foreløbig ikke skal avsløre. Leseren vil merke seg at forfatteren benytter seg av en noe uortodoks ortografi, i og med at han starter setningen med liten bokstav, noe som kan skyldes slurv eller kanskje heller må sees på som en avslappet, ja, nærmest anarkistisk innstilling til språkets regler og formverk. (Det kan også tenkes at forfatteren på et subtilt vis forsøker å helgardere seg og komme eventuelle anklager om rettskrivnings- og tegnsetningsfeil i forkjøpet ved å antyde at alle slike feil er tilsiktet.) Videre vil leseren legge merke til at teksten umiddelbart går inn på et selvrefererende spor og begynner å kommentere seg selv, som om teksten kun eksisterer for seg selv, som ren tekst uten referanse til den ytre virkelighet og tilsynelatende uten å ha som formål å kommunisere et budskap. Forfatteren har allerede gitt seg selv til kjenne (gjennom bruk av pronomenet "han" og dermed indikert at han er av hankjønn, selv om det må nevnes at "han" også kan brukes kjønnsnøytralt innenfor tradisjonell norsk språkbruk) og presentert mulige motiver for tekstens ortografiske, grammatiske og syntaktiske fremtoning, men ellers synes han å være usynlig, intet mer enn en årsak til tekstens eksistens. Selv om tekstens tilblivelsesprosess rent kausalt forutsetter et tenkende individ med en viss kontroll over språk, tanker og fingre (med mindre teksten er diktert, i hvilket tilfelle den i stedet for fingerkontroll forutsetter kontroll over taleorganene), er forfatterens beveggrunner for å skrive teksten fortsatt skjult i det ytterste mørke.